Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilder fra Ølen søndag - ute


jaktlykke

Recommended Posts

Jeg var i Ølen i dag og titta på utstillingen - Amigo var for anledningen bare med for turen sin del. Jeg skulle treffe Sølvi, Silje, Gunn og Anne der og det ble en utrolig koselig dag med masse bildeknipsing og latter oss i mellom :D Tror også Amigo storkoste seg; det var i alle fall ikke mangel på oppmerksomhet til hans fordel fra ungene som sprang rundt!

Her er noen bilder fra utstillingsplassen ute:

nnk3eg.jpg

Silje og Gunn. Mannen bak var utrolig morsom da han hoppa over det gule tauet mens han brølte for å få oppmerksomheten fra hunden i ringen :) Å handle schäfer er noe HEEEELT for seg selv...

nnk4r7.jpg

Jeg traff også Anne og Shaylee der, og det var kjempekoselig!

nnk6sj.jpg

En tilfeldig liten krabat som svinsa forbi linsa mi. Herlig, ikke sant?

nnk7ps.jpg

Oppstilling for Chanita Chanel

nnk85v.jpg

Chanita i farta!

nnksv7.jpg

Siden Amigo ikke fikk stille, så var han likegodt målvakt B)

nnktw8.jpg

..men her er han visst helt bak mål :rolleyes:

nnkvx3.jpg

Full fart!

nnkwf9.jpg

På rekke og rad løper de. Chanita springer som sistemann

nnkx3t.jpg

Nydelig oppstilling

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan gikk det med henne da? nydelige jenta.. og Anne og dem?

Det kunne gått mye bedre, men, men. Første utstilling, da har man ikke noe erfaring med hvordan hunden vil vise seg frem.

Her er kritikken:

5,5 mnd gammel tispe av meget god type. Velformet hode med godt utrykk. Normal manke, fast rygg, krysset er noe kort og avfallende, noe steil overarm. Velvinklet bak med brett godt lårparti, går parallelt med god fathet. Viser gode bevegelser, men fremsteg ønskes noe friere.

Hun ble nr 3.

Ikke så værst kritikk, og så er hun i vekst, og pr i dag er hun for høg bak pga. det. Så hun stuper litt på fronten. Men dette vil nok endre seg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shaylee ble BIR, eneste norfolkvalpen men hysj :D

Var veldig nervøs for at hun skulle tulle med å nekte å gå, har gjordt det på treningene, men det gikk heldigvis bra :D

Kritikken vår:

Utmerket storlek, bra pelskvalitet, litet noe dverghundsbelonad huvude, mørke fine øgon, k ha kraftfullar kjeke, framsk. skulderlege, utmerket korso. svansfeste, g bev vinklar, rør seg bra bak, g bev fram.

Synes det var litt vanskelig å tyde alle bokstavene men det skal se ca slik ut B)

Kjempehyggelig å treffe alle sammen :D Traff ikke Lissi da, såg henne bare fra tribunene. Jeg var kjempenervøs idag å gikk ikke i ringen før 13.30 så jeg var ikke så veldig sosial av meg :P Satt på tribunen, men der hadde jeg god utsikt, såg Gunn, Lissi og RRene :)

Edit: Hadde ikke sett shæfee stille før så det var en ny spennende og morsom opplevelse :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amigo var bare helt deilig :D også så utrolig tolmodig han var med Nikita:D Var sikker på hu skulle rive av han leppa sånn som hu reiv å sleit i den :D

:) Nikita og Amigo likte hverandre godt ja! De dansa cha cha cha bortetter gulvet og storkosa seg :D Og Nikita var jo bare sååå søt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...