Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som har 2 hunder


Milliemoo
 Share

Recommended Posts

Jeg har en sheltietispe på 2,5 år og vurderer på sikt å få meg en liten hund til. Både fordi jeg selv synes det hadde vært koselig, men også fordi jeg ser hvor glad hun er når hun får være med andre hunder, og at hun hadde hatt selskap når hun er alene hjemme. Hun er trygg på å være alene og bjeffer aldri innendørs, men når de er to har de kanskje lettere for å gire hverandre opp?

Hvordan er deres erfaringer med å ha to hunder, er det mye mer styr enn å ha én synes dere? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mer styr med to hunder ja. Som du sier, de girer hverandre opp, og har den ene en uvane kan du være sikker på at den andre plukker det opp :) Det blir også høyere kostnader til forsikring, hundemat, veterinær, utstyr osv, så det er noe å tenke på. Og ikke minst, mer husarbeid fordi det blir mer hår og sand inne. 

Ellers har de mer glede av å være to. Mine leter etter den andre dersom eg kun tar med en ut f eks. Men samtidig, skaff deg hund nr to fordi du vil ha det, ikke fordi hunden din "trenger" selskap. Det er ingen garanti for at to hunder i samme hus blir bestevenner, og du kan ende med hunder som må skilles når de er hjemme alene (det gjør eg med mine). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer ganske mye an på hundene og hundeholdet ditt. Men det er helt klart mer arbeid med to. Om man skal ha det er det en stor fordel at den første er voksen og trygg i utgangspunktet. Særlig om man får valp har førstemann en tendens til å falle litt tilbake til valpetakter og man må jobbe med begge parallellt.

Så er det såklart pass, frakt (én er greit på offkom, to kan være mer utfordrende), og kostnader. Og om du får to hunder med ulike behov så er det veldig krevende. Det er veldig greit om man kan ta med begge på de samme turene og treningene. Hvis den ene trenger mer tur enn den andre, tilrettelegging eller helsemessig oppfølging blir det mer enn dobbelt opp med arbeid. Det å jobbe med enkelte problemstillinger kan også kompliseres av å ha to hunder sammen. Du kan ikke uten videre gi dem tyggeting for å slappe av når de er alene, eller for eksempel jobbe med å trene på kontakt eller passeringsproblematikk på tur uten å forholde deg til begge.

Når det er sagt er det mye godt selskap i to. Jeg tenker mye på om vi kommer til å ha én eller to i fremtiden, og det vil nok avhenge både av individ og størrelse. De to vi har nå krever litt mer enn jeg har å gi, men siden de begge to er godt gamle er ikke omplassering aktuelt. Tanken på å ha bare én hund og fokusere på den er deilig, men de har det godt sammen når de er to også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Milliemoo skrev:

Jeg har en sheltietispe på 2,5 år og vurderer på sikt å få meg en liten hund til. Både fordi jeg selv synes det hadde vært koselig, men også fordi jeg ser hvor glad hun er når hun får være med andre hunder, og at hun hadde hatt selskap når hun er alene hjemme. Hun er trygg på å være alene og bjeffer aldri innendørs, men når de er to har de kanskje lettere for å gire hverandre opp?

Hvordan er deres erfaringer med å ha to hunder, er det mye mer styr enn å ha én synes dere? :) 

Jeg har hatt to hunder i flere perioder. Det er mange fordeler med to hunder, De har ofte mye glede av hverandre. Men  for meg ble det også mye stress, syns jeg hadde konstant dårlig samvittighet. Stadig var det en som trengte ekstra oppmerksomhet , og den andre som da ikke fikk. Så jeg har landet på at for meg er det perfekt med bare en.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg egentlig foretrekker å bare ha én. Det er enkelt og behagelig, og jeg kan gi den ene hunden 100 % oppmerksomhet. 
Men så driver jeg med hundesport og konkurrerer aktivt, og da blir det fort lite med kun én hund. Og i en sport som krever mye av hunden fysisk og hvor skader dessverre ikke er helt ukjent, er det også veldig sårbart med én. Hadde jeg ikke hatt lyst til å drive med hund slik jeg gjør, hadde jeg trolig bare hatt en av gangen. 

Så lenge hundene er relativt like og krever mange av de samme tingene er det ikke alt som er dobbelt opp med to. Hvis man kan ha dem sammen inne, lufte sammen, gå turer sammen. Men det blir jo dobbelt opp med trening, plass i bilen og alle utgifter. Har man derimot veldig forskjellige hunder med forskjellige behov kan det fort bli dobbelt opp av alt... Så det kan være lurt å tenke litt på når man velger type hund som hund nr 2. Størrelse, aktivitetsnivå, energinivå, type gemytt, alder i forhold til hund nr 1 osv.

Jeg har to av samme rase, og de har veldig godt selskap i hverandre, men samtidig føler jeg heller ikke at det var noe problem for hun eldste de nesten to årene hun var alenehund. Vi har et såpass stort hundenettverk, så hun har mange hundevenner hun møter stadig vekk ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var bekymret for nattesøvnen med en urolig valp jeg undervurderte aktivitetsbehovet til i dag. Spurte Grok og søkte litt og fant gull. Det ble umiddelbart stille og rolig https://music.youtube.com/channel/UCca2s3VJvOco6ZxbH2-scyA?si=NTXbcE6WR7LSHmB_
    • Edeward trenger en treningsdagbok, fordi det er lettere for muttern hans å forstå hva hun egentlig driver med når hun setter ord på det og leser det som om det var en annen som skrev det, for så å kunne gi seg selv ris og ros og råd.  Jeg veide litt opp og ned ifht offentlig tilgjengelig dagbok vs privat. Landet på at verdien av innspill fra andre veier opp for eventuelle ulemper ved å utlevere seg - for Edewards del - for det er ikke sikkert alt Maskot gjør eller ikke gjør er til hans beste, så han vil antakelig gjerne at sonen blander seg.  Edeward er en 10 uker ung riesenschnauzer og adoptivmor Maskot har fablet seg frem til helt hårreisende planer for ham, derav tittelen på dagboken hans. Det er knapt den ting Edeward ikke skal MESTRE ifølge mutterns spinnville ideer, og tiden er knapp. Med unntak av baklengs salto fra er det ikke mye fantasien setter grenser for, og Maskot har derfor allerede forsøkt å shape lille Edeward igang med en moonwalk.  Her gjør han husarbeid for å effektivisere, så det blir mer tid til å trene. It's a hard knock life.       
    • Lurer på om det er fordi den andre testikkelen er på tur ned. Det var ingen jokking de første dagene, og så ble det plutselig masse. Den første var på plass, og vet mente hun kunne kjenne den på mandag, så jeg antar det er en sammenheng. Ignorerer ham og går unna, og gir ham oppmerksomhet på 1001, 1002, 1003 når han er av, enn så lenge. Har ingen alternativ adferd på kommando ennå, og er litt skeptisk til å gi ham cues som belønning når vi snart har noe vi mestrer godt nok.  Har litt lyst til å sette jukking på cue, fordi jeg hadde en mwuahahaha plan om å ta dr. Ian Dunbar på ordet og sette ALL problematferd på cue, men litt usikker på hvordan jeg skal gå frem for å ikke skape meg mer problemer enn moro med det. 
    • Jokking er vel ytterst sjelden dominans, og med en så ung valp er det neppe hormoner heller. Det et typisk tegn på "stress" eller uro, som ofte skyldes overstimulering eller understimulering. Hvis han som du selv sier var overtrøtt, så er det en helt normal reaksjon. Hvordan man skal håndtere det og lære inn alternativ adferd er en annen sak. For en valp er det greit å bare avbryte det, til den har lært å gå og legge seg eller noe annet nyttig.
    • Skal man starte ny tråd for året?  Jeg tenkte at jeg hadde et fremtidig problem da valpen begynte jukke på leggen min i går. Bare noen få super forsiktige jukkebevegelser, ikke faktisk jukking, men så stor hund som han her blir etterhvert, så var det ikke så bagatell som det kunne vært. Så begynte han igjen nå mens jeg drev med noe på benken. Mer manisk. Slo meg som en potensiell humorvideo: Effekten av manipulative love bombing, they fall madly in love with you ^^ ..men på alvor, så tror jeg han bare ville ha kos. Klengete baby som søkte nærhet. Løftet ham opp fordi han er ikke noen dominant macho som prøver ta over alpha posisjonen eller tilfredsstille seg selv seksuelt på leggen min, han er bare en rådvill og forvirret liten baby som er skikkelig overtrøtt, og som med menneskebabyer, så tror jeg "skrikerkur" ved negativ straff eller en "positiv" korrigering skader han og relasjonen mer enn det oppdrar han på det stadiet her.  Han smeltet fullstendig i armene mine. Roet seg og slappet av med hele seg i det øyeblikket han følte seg trygg og ivaretatt. Alt han trengte var bekreftelse på at han har et safe sted å sove, hvilket altså et under min beskyttelse, for jeg er stor og sterk og hamler opp med hva enn som måtte dukke opp av trusler Point being: Det var ikke dominans, det var ikke seksualitet, det var bare en refleks bevegelse fra å hoppe opp (vil mot ansiktet og armene) og ende med noe plassert mellom fremlabbene mot brystet. Problematferd jeg heller får finne løsninger på siden.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...