Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som har 2 hunder


Milliemoo
 Share

Recommended Posts

Jeg har en sheltietispe på 2,5 år og vurderer på sikt å få meg en liten hund til. Både fordi jeg selv synes det hadde vært koselig, men også fordi jeg ser hvor glad hun er når hun får være med andre hunder, og at hun hadde hatt selskap når hun er alene hjemme. Hun er trygg på å være alene og bjeffer aldri innendørs, men når de er to har de kanskje lettere for å gire hverandre opp?

Hvordan er deres erfaringer med å ha to hunder, er det mye mer styr enn å ha én synes dere? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mer styr med to hunder ja. Som du sier, de girer hverandre opp, og har den ene en uvane kan du være sikker på at den andre plukker det opp :) Det blir også høyere kostnader til forsikring, hundemat, veterinær, utstyr osv, så det er noe å tenke på. Og ikke minst, mer husarbeid fordi det blir mer hår og sand inne. 

Ellers har de mer glede av å være to. Mine leter etter den andre dersom eg kun tar med en ut f eks. Men samtidig, skaff deg hund nr to fordi du vil ha det, ikke fordi hunden din "trenger" selskap. Det er ingen garanti for at to hunder i samme hus blir bestevenner, og du kan ende med hunder som må skilles når de er hjemme alene (det gjør eg med mine). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer ganske mye an på hundene og hundeholdet ditt. Men det er helt klart mer arbeid med to. Om man skal ha det er det en stor fordel at den første er voksen og trygg i utgangspunktet. Særlig om man får valp har førstemann en tendens til å falle litt tilbake til valpetakter og man må jobbe med begge parallellt.

Så er det såklart pass, frakt (én er greit på offkom, to kan være mer utfordrende), og kostnader. Og om du får to hunder med ulike behov så er det veldig krevende. Det er veldig greit om man kan ta med begge på de samme turene og treningene. Hvis den ene trenger mer tur enn den andre, tilrettelegging eller helsemessig oppfølging blir det mer enn dobbelt opp med arbeid. Det å jobbe med enkelte problemstillinger kan også kompliseres av å ha to hunder sammen. Du kan ikke uten videre gi dem tyggeting for å slappe av når de er alene, eller for eksempel jobbe med å trene på kontakt eller passeringsproblematikk på tur uten å forholde deg til begge.

Når det er sagt er det mye godt selskap i to. Jeg tenker mye på om vi kommer til å ha én eller to i fremtiden, og det vil nok avhenge både av individ og størrelse. De to vi har nå krever litt mer enn jeg har å gi, men siden de begge to er godt gamle er ikke omplassering aktuelt. Tanken på å ha bare én hund og fokusere på den er deilig, men de har det godt sammen når de er to også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Milliemoo skrev:

Jeg har en sheltietispe på 2,5 år og vurderer på sikt å få meg en liten hund til. Både fordi jeg selv synes det hadde vært koselig, men også fordi jeg ser hvor glad hun er når hun får være med andre hunder, og at hun hadde hatt selskap når hun er alene hjemme. Hun er trygg på å være alene og bjeffer aldri innendørs, men når de er to har de kanskje lettere for å gire hverandre opp?

Hvordan er deres erfaringer med å ha to hunder, er det mye mer styr enn å ha én synes dere? :) 

Jeg har hatt to hunder i flere perioder. Det er mange fordeler med to hunder, De har ofte mye glede av hverandre. Men  for meg ble det også mye stress, syns jeg hadde konstant dårlig samvittighet. Stadig var det en som trengte ekstra oppmerksomhet , og den andre som da ikke fikk. Så jeg har landet på at for meg er det perfekt med bare en.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg egentlig foretrekker å bare ha én. Det er enkelt og behagelig, og jeg kan gi den ene hunden 100 % oppmerksomhet. 
Men så driver jeg med hundesport og konkurrerer aktivt, og da blir det fort lite med kun én hund. Og i en sport som krever mye av hunden fysisk og hvor skader dessverre ikke er helt ukjent, er det også veldig sårbart med én. Hadde jeg ikke hatt lyst til å drive med hund slik jeg gjør, hadde jeg trolig bare hatt en av gangen. 

Så lenge hundene er relativt like og krever mange av de samme tingene er det ikke alt som er dobbelt opp med to. Hvis man kan ha dem sammen inne, lufte sammen, gå turer sammen. Men det blir jo dobbelt opp med trening, plass i bilen og alle utgifter. Har man derimot veldig forskjellige hunder med forskjellige behov kan det fort bli dobbelt opp av alt... Så det kan være lurt å tenke litt på når man velger type hund som hund nr 2. Størrelse, aktivitetsnivå, energinivå, type gemytt, alder i forhold til hund nr 1 osv.

Jeg har to av samme rase, og de har veldig godt selskap i hverandre, men samtidig føler jeg heller ikke at det var noe problem for hun eldste de nesten to årene hun var alenehund. Vi har et såpass stort hundenettverk, så hun har mange hundevenner hun møter stadig vekk ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...