Gå til innhold
Hundesonen.no

Aktiv familie søker energisk, mellomstor og vennlig hund


Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Vi skal få oss en hund nummer to. Fra før har vi en lhasa apso tispe. Denne gangen skal datteren min på 13 få hovedansvaret for hunden, den må derfor ikke være for stor. Hun er veldig hundevant ellers, og lar ikke hunder hilse når de er på tur alene.

Jeg er veldig glad i lhasaen min, men de andre i familien ønsker seg en hund som kanskje er litt større, og som er mer leken og mindre "selvhøytidelig!:)

Kriterier:

- må kunne bo i leilighet. Bør derfor ikke være kjent for å bjeffe, og må kunne slappe av inne uten hage. Når det er sagt, så bor vi kloss inntil store friluftsområder og en hundepark med inndelte soner, så det er store muligheter for lange turer og aktivitet hver dag.

- vi bor ved sjøen, så en hund som liker vann er ingen ulempe.

- vil helst ikke ha en jakthund, fordi, vel vi jakter ikke, men også fordi jeg vil ha en hund som kan gå løs i fjellet. Lhasaen vår er super sånn sett. 

- hunden må kunne bli med på turer i fjellet og på skitur, og delta i agility og lydighet

- bør være barnekjær da vi har to barn hvorav den ene skal ha mye ansvar for hunden.

- aller helst ikke en rase som røyter mye, men det er ikke like viktig.

- det er viktig at rasen er sunn. 

 

Vi har tidligere hatt en labrador, og aller helst skulle jeg nok ønske at vi fikk en til av han, men der var det mye røyting, mye allergiproblemer og stive ledd tidlig, og så er den jo også litt for stor for en 13-åring. 

Med denne listen kommer kanskje raser som yorkie, shi tzu og phalene opp - men for å gjøre det litt vanskeligere så vil far i huset helst ha en tøffere rase som ridgeback, korthåret collie, el. Finnes det mellomstore hunder som kan oppfylle kravene over, uten å være altfor liten og skjelven?

Skrevet

Jeg vil først påpeke at det er forskjell på jaktinstinkt og jakt egenskaper hos hund. Fuglehunder, retrievere og andre jakthunder bør absolutt kunne gå løse på fjellet og i naturen ellers når det ikke er båndtvang- det er en del av jobben deres. Hunder med høyt jaktinstinkt, som husky, terriere, pinschere, mynder og andre derimot, kan være vanskelig å kontrolere om jaktinstinktet tar over.

Når det gjelder vann er det ikke nødvendigvis å en fordel å ha en hund som er glad i vann, jeg vet om retrievere som aldri kan være løse i nærheten av vann...

Springer spaniel har pelsstell, men mindre enn andre spanieler, og også mindre plaget med ørebetennelser og sånt.  Glad i vann. Cocker har mer pels og litt helse-issues, men det lar seg gjøre å finne en frisk en med litt research.

Portugisisk vannhund, eller puddel, begge er røytefrie raser som krever litt pelsstell, og som er vannhunder.

Dansk/svensk gårdshund, papillon/phalene som du jo nevner, kan være fine til lydighet, agility og tur. Ikke nødvendigvis spesielt glade i vann, men mindre og enklere å håndtere, fine hunder. Gårdshunden kan ha en del jaktinstinkt og krever litt jobb for å få en god innkalling, men holder seg helst i nærheten på tur.

Schapendoes og tibetansk terrier, begge røytefrie og aktive/morsomme hunder av middels størrelse. De kan ha litt egne meninger og er nok ikke like enkle som spaniel, vannhund eller retriever, men liker å være med på det som skjer.

Det er igrunn ganske mange muligheter med alternativene deres. De fleste raser kan være med på ski- og fjelltur, agility og lydighet. Ambisjonsnivået i konkurranser har såklart litt å si. Hunder som er avlet for å jobbe med fører (jakt- og gjeterhunder) er generelt enklere å trene enn selskapshunder og raser som er avlet for å jobbe selvstendig, enten det er med jakt, løping, vakt/vokt.

Skrevet

Vi hadde en springer spaniel en liten periode (avlastning i 1-2 ish år) da jeg var liten. Det var en kjempehund. Kunne gå løs i fjellet, trakk som en helt på skitur og var lydig og glad. 

Jeg kan ikke huske at pelsstell var noe problem, men kan tenke meg det var litt røyting ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...