Gå til innhold
Hundesonen.no

Aktiv familie søker energisk, mellomstor og vennlig hund


Sjøfugl
 Share

Recommended Posts

Hei,

Vi skal få oss en hund nummer to. Fra før har vi en lhasa apso tispe. Denne gangen skal datteren min på 13 få hovedansvaret for hunden, den må derfor ikke være for stor. Hun er veldig hundevant ellers, og lar ikke hunder hilse når de er på tur alene.

Jeg er veldig glad i lhasaen min, men de andre i familien ønsker seg en hund som kanskje er litt større, og som er mer leken og mindre "selvhøytidelig!:)

Kriterier:

- må kunne bo i leilighet. Bør derfor ikke være kjent for å bjeffe, og må kunne slappe av inne uten hage. Når det er sagt, så bor vi kloss inntil store friluftsområder og en hundepark med inndelte soner, så det er store muligheter for lange turer og aktivitet hver dag.

- vi bor ved sjøen, så en hund som liker vann er ingen ulempe.

- vil helst ikke ha en jakthund, fordi, vel vi jakter ikke, men også fordi jeg vil ha en hund som kan gå løs i fjellet. Lhasaen vår er super sånn sett. 

- hunden må kunne bli med på turer i fjellet og på skitur, og delta i agility og lydighet

- bør være barnekjær da vi har to barn hvorav den ene skal ha mye ansvar for hunden.

- aller helst ikke en rase som røyter mye, men det er ikke like viktig.

- det er viktig at rasen er sunn. 

 

Vi har tidligere hatt en labrador, og aller helst skulle jeg nok ønske at vi fikk en til av han, men der var det mye røyting, mye allergiproblemer og stive ledd tidlig, og så er den jo også litt for stor for en 13-åring. 

Med denne listen kommer kanskje raser som yorkie, shi tzu og phalene opp - men for å gjøre det litt vanskeligere så vil far i huset helst ha en tøffere rase som ridgeback, korthåret collie, el. Finnes det mellomstore hunder som kan oppfylle kravene over, uten å være altfor liten og skjelven?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil først påpeke at det er forskjell på jaktinstinkt og jakt egenskaper hos hund. Fuglehunder, retrievere og andre jakthunder bør absolutt kunne gå løse på fjellet og i naturen ellers når det ikke er båndtvang- det er en del av jobben deres. Hunder med høyt jaktinstinkt, som husky, terriere, pinschere, mynder og andre derimot, kan være vanskelig å kontrolere om jaktinstinktet tar over.

Når det gjelder vann er det ikke nødvendigvis å en fordel å ha en hund som er glad i vann, jeg vet om retrievere som aldri kan være løse i nærheten av vann...

Springer spaniel har pelsstell, men mindre enn andre spanieler, og også mindre plaget med ørebetennelser og sånt.  Glad i vann. Cocker har mer pels og litt helse-issues, men det lar seg gjøre å finne en frisk en med litt research.

Portugisisk vannhund, eller puddel, begge er røytefrie raser som krever litt pelsstell, og som er vannhunder.

Dansk/svensk gårdshund, papillon/phalene som du jo nevner, kan være fine til lydighet, agility og tur. Ikke nødvendigvis spesielt glade i vann, men mindre og enklere å håndtere, fine hunder. Gårdshunden kan ha en del jaktinstinkt og krever litt jobb for å få en god innkalling, men holder seg helst i nærheten på tur.

Schapendoes og tibetansk terrier, begge røytefrie og aktive/morsomme hunder av middels størrelse. De kan ha litt egne meninger og er nok ikke like enkle som spaniel, vannhund eller retriever, men liker å være med på det som skjer.

Det er igrunn ganske mange muligheter med alternativene deres. De fleste raser kan være med på ski- og fjelltur, agility og lydighet. Ambisjonsnivået i konkurranser har såklart litt å si. Hunder som er avlet for å jobbe med fører (jakt- og gjeterhunder) er generelt enklere å trene enn selskapshunder og raser som er avlet for å jobbe selvstendig, enten det er med jakt, løping, vakt/vokt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en springer spaniel en liten periode (avlastning i 1-2 ish år) da jeg var liten. Det var en kjempehund. Kunne gå løs i fjellet, trakk som en helt på skitur og var lydig og glad. 

Jeg kan ikke huske at pelsstell var noe problem, men kan tenke meg det var litt røyting ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...