Gå til innhold
Hundesonen.no

Seperasjons angst og bjeffing


TibetanskHjerte
 Share

Recommended Posts

Min Tibetanske spaniel som jeg har arrvet har to store problemer. Seperasjons angst og bjeffing. Hun er 10 år, snart 11, og jeg har ikke muligheten til å la henne være alene. Hun bjeffer og gråter til hun er sår i halsen de få gangene jeg ikke hadde mulighet til å ta henne med. Har klart å jobbe litt med dette, men kan fremdeles ikke etterlate henne lenger en 2-5 minutt (definetivt en forbedring fra ingenting). Jeg prøver å jobbe med dette, men håper andre har noen tips som kan gjøre det enklere for min eldre dame.

Så har vi bjeffingen.

Hun har arr etter ett bitt på nesa, så jeg tror at hun bjeffer mot større hunder spesielt mye for hun er nervøs. Etter en operasjon med nyåret for å redde livet hennes, så har hun vært mer bjeffete og bastant. 

Hun motiveres ikke av leker eller godbiter, og responderer best på oppmerksomhet og kos. Hun oppfører seg litt som en hund fra et omplasseringshjem, men hun har startet å komme opp i fanget uten at jeg løfter henne opp. Faren min har dratt henne i nakken når hun bjeffer, og har tydelig bedt han aldri røre henne sånn igjen. Han satt sikkert positiv trenning tilbake med måneder ved å gi henne det frykt inntrykket. Tok evigheter å få henne til å åpne seg så jeg kunne lære henne triks. Faren min hadde henne før jeg fikk henne og hun fremsto deprimert. ?

Jeg fokuserer på positiv forsterkning, men bjeffingen vet jeg rett og slett ikke råd om da motivasjonen ikke fungerer. Ikke å ta henne i sirkler eller gå en annen vei. Hun vil hilse og blir hysterisk også, men jeg lar henne ikke hilse når hun oppfører seg sånn da hun vil lege sammen to å to etterhvert at bjeffing ikke blir hilsing. Hun er litt treg, men hun har begynt å forstå det litt med mindre hunder afall. Det er derimot veldig vanskelig når hun starter å bjeffe for så å klynke hysterisk og se rabbid hysterisk ut. ?

Om noen har råd, spesielt til bjeffingen, så hadde jeg vært evig takknemlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke hun vil hilse selv om hun trekker mot den andre hunden. Det er nok med en vakt/skremme-taktikk.

Hvis kos og oppmerksomhet er den beste belønningen så ville jeg brukt det. Det kan også være at hun tar godbiter når hun har roet seg litt mer i nytt hjem. Men du kan jo prøve, i møte med andre hunder, og sette deg ned ved siden av henne og kose med henne, og prøve å avlede henne. Du må starte før hun reagerer.

Hvordan spiser hun? Om hun spiser greit til faste måltider kan du kutte ned litt på maten der, og prøve noen skikkelig fristende godbiter til trening. Start med å jobbe med kontakt og godbiter et sted hun er helt trygg, før du kan starte å bruke det på tur.

Ellers har du nok en ganske heftig utfordring foran deg med en så gammel hund med separasjonsangst, og bjeffing ligger nok litt latent i rasen.

Du sier ikke noe om hvor lenge du har hatt henne, men tid er nok også viktig her. Jeg tror det beste du kan gjøre er å sørge for å få henne til å føle seg så trygg som mulig. Både med og uten deg i hjemmet, sammen med deg på tur, og ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, simira skrev:

Jeg tror ikke hun vil hilse selv om hun trekker mot den andre hunden. Det er nok med en vakt/skremme-taktikk.

Hvis kos og oppmerksomhet er den beste belønningen så ville jeg brukt det. Det kan også være at hun tar godbiter når hun har roet seg litt mer i nytt hjem. Men du kan jo prøve, i møte med andre hunder, og sette deg ned ved siden av henne og kose med henne, og prøve å avlede henne. Du må starte før hun reagerer.

Hvordan spiser hun? Om hun spiser greit til faste måltider kan du kutte ned litt på maten der, og prøve noen skikkelig fristende godbiter til trening. Start med å jobbe med kontakt og godbiter et sted hun er helt trygg, før du kan starte å bruke det på tur.

Ellers har du nok en ganske heftig utfordring foran deg med en så gammel hund med separasjonsangst, og bjeffing ligger nok litt latent i rasen.

Du sier ikke noe om hvor lenge du har hatt henne, men tid er nok også viktig her. Jeg tror det beste du kan gjøre er å sørge for å få henne til å føle seg så trygg som mulig. Både med og uten deg i hjemmet, sammen med deg på tur, og ellers.

Jeg har hatt henne i ett år nå, så det har vært mye endringer siden jeg fikk henne.

Mange utgifter med tenner og diverse sykdom. Kan prøve å redusere maten hennes litt så hun er mer motivert på godbiter. 

Jeg pleier å la tørforet stå fremme da, burde det fjernes? Hun spiser det kun hvis hun er ekstra sulten. Jeg vet at noen har faste tider for mat, og det har hun for våtfor som er to ganger om dagen. ?

Kanskje jeg skal redusere det til en gang om dagen i stede for motivasjon igjennom dagen? Føles en smule slemt, men om det kan hjelpe henne å bli bedre med bjeffingen i alle fall, så vil jeg gjøre det frem til jeg ser bedringer i adferden. ?

Hun har faktisk startet å gå ut av soverommet om natten, som er et tegn på at hun er mer selvsikker i hjemmet nå fra videoer jeg har sett på nett. ?

Hun begynner å bli litt mer uavhengig i hjemmet (og tror det er derfor jeg klarer å la henne være litt alene nå). ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å gå fra å ha mat stående framme til én gang om dagen er litt voldsomt, men kanskje to-tre ganger om dagen?

Har du kontroll på hvor mye mat hun faktisk får, dvs. måler du opp per dag, eller bare fyller på etterhvert? Selv om hun evt. er småspist så er det greit å ha kontroll på matmengde og innhold. Dette er jo også viktig med tanke på tannhelse og sykdom. Noen hunder spiser faktisk bedre når de har begrenset tilgang på mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
    • Jeg er ganske forelska om dagen 😂❤️    Vi har jo 3 tisper også - Utrolig morsomme og herlige vesen! Men hannhund er virkelig noe for seg selv! ❤️   Nils hadde en strålende valpekarriere, til helga skal han til Nkk Sandefjord og prøve seg som junior - Vi er forberedt på at alt kan skje 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...