Gå til innhold
Hundesonen.no

Seperasjons angst og bjeffing


TibetanskHjerte
 Share

Recommended Posts

Min Tibetanske spaniel som jeg har arrvet har to store problemer. Seperasjons angst og bjeffing. Hun er 10 år, snart 11, og jeg har ikke muligheten til å la henne være alene. Hun bjeffer og gråter til hun er sår i halsen de få gangene jeg ikke hadde mulighet til å ta henne med. Har klart å jobbe litt med dette, men kan fremdeles ikke etterlate henne lenger en 2-5 minutt (definetivt en forbedring fra ingenting). Jeg prøver å jobbe med dette, men håper andre har noen tips som kan gjøre det enklere for min eldre dame.

Så har vi bjeffingen.

Hun har arr etter ett bitt på nesa, så jeg tror at hun bjeffer mot større hunder spesielt mye for hun er nervøs. Etter en operasjon med nyåret for å redde livet hennes, så har hun vært mer bjeffete og bastant. 

Hun motiveres ikke av leker eller godbiter, og responderer best på oppmerksomhet og kos. Hun oppfører seg litt som en hund fra et omplasseringshjem, men hun har startet å komme opp i fanget uten at jeg løfter henne opp. Faren min har dratt henne i nakken når hun bjeffer, og har tydelig bedt han aldri røre henne sånn igjen. Han satt sikkert positiv trenning tilbake med måneder ved å gi henne det frykt inntrykket. Tok evigheter å få henne til å åpne seg så jeg kunne lære henne triks. Faren min hadde henne før jeg fikk henne og hun fremsto deprimert. ?

Jeg fokuserer på positiv forsterkning, men bjeffingen vet jeg rett og slett ikke råd om da motivasjonen ikke fungerer. Ikke å ta henne i sirkler eller gå en annen vei. Hun vil hilse og blir hysterisk også, men jeg lar henne ikke hilse når hun oppfører seg sånn da hun vil lege sammen to å to etterhvert at bjeffing ikke blir hilsing. Hun er litt treg, men hun har begynt å forstå det litt med mindre hunder afall. Det er derimot veldig vanskelig når hun starter å bjeffe for så å klynke hysterisk og se rabbid hysterisk ut. ?

Om noen har råd, spesielt til bjeffingen, så hadde jeg vært evig takknemlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke hun vil hilse selv om hun trekker mot den andre hunden. Det er nok med en vakt/skremme-taktikk.

Hvis kos og oppmerksomhet er den beste belønningen så ville jeg brukt det. Det kan også være at hun tar godbiter når hun har roet seg litt mer i nytt hjem. Men du kan jo prøve, i møte med andre hunder, og sette deg ned ved siden av henne og kose med henne, og prøve å avlede henne. Du må starte før hun reagerer.

Hvordan spiser hun? Om hun spiser greit til faste måltider kan du kutte ned litt på maten der, og prøve noen skikkelig fristende godbiter til trening. Start med å jobbe med kontakt og godbiter et sted hun er helt trygg, før du kan starte å bruke det på tur.

Ellers har du nok en ganske heftig utfordring foran deg med en så gammel hund med separasjonsangst, og bjeffing ligger nok litt latent i rasen.

Du sier ikke noe om hvor lenge du har hatt henne, men tid er nok også viktig her. Jeg tror det beste du kan gjøre er å sørge for å få henne til å føle seg så trygg som mulig. Både med og uten deg i hjemmet, sammen med deg på tur, og ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, simira skrev:

Jeg tror ikke hun vil hilse selv om hun trekker mot den andre hunden. Det er nok med en vakt/skremme-taktikk.

Hvis kos og oppmerksomhet er den beste belønningen så ville jeg brukt det. Det kan også være at hun tar godbiter når hun har roet seg litt mer i nytt hjem. Men du kan jo prøve, i møte med andre hunder, og sette deg ned ved siden av henne og kose med henne, og prøve å avlede henne. Du må starte før hun reagerer.

Hvordan spiser hun? Om hun spiser greit til faste måltider kan du kutte ned litt på maten der, og prøve noen skikkelig fristende godbiter til trening. Start med å jobbe med kontakt og godbiter et sted hun er helt trygg, før du kan starte å bruke det på tur.

Ellers har du nok en ganske heftig utfordring foran deg med en så gammel hund med separasjonsangst, og bjeffing ligger nok litt latent i rasen.

Du sier ikke noe om hvor lenge du har hatt henne, men tid er nok også viktig her. Jeg tror det beste du kan gjøre er å sørge for å få henne til å føle seg så trygg som mulig. Både med og uten deg i hjemmet, sammen med deg på tur, og ellers.

Jeg har hatt henne i ett år nå, så det har vært mye endringer siden jeg fikk henne.

Mange utgifter med tenner og diverse sykdom. Kan prøve å redusere maten hennes litt så hun er mer motivert på godbiter. 

Jeg pleier å la tørforet stå fremme da, burde det fjernes? Hun spiser det kun hvis hun er ekstra sulten. Jeg vet at noen har faste tider for mat, og det har hun for våtfor som er to ganger om dagen. ?

Kanskje jeg skal redusere det til en gang om dagen i stede for motivasjon igjennom dagen? Føles en smule slemt, men om det kan hjelpe henne å bli bedre med bjeffingen i alle fall, så vil jeg gjøre det frem til jeg ser bedringer i adferden. ?

Hun har faktisk startet å gå ut av soverommet om natten, som er et tegn på at hun er mer selvsikker i hjemmet nå fra videoer jeg har sett på nett. ?

Hun begynner å bli litt mer uavhengig i hjemmet (og tror det er derfor jeg klarer å la henne være litt alene nå). ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å gå fra å ha mat stående framme til én gang om dagen er litt voldsomt, men kanskje to-tre ganger om dagen?

Har du kontroll på hvor mye mat hun faktisk får, dvs. måler du opp per dag, eller bare fyller på etterhvert? Selv om hun evt. er småspist så er det greit å ha kontroll på matmengde og innhold. Dette er jo også viktig med tanke på tannhelse og sykdom. Noen hunder spiser faktisk bedre når de har begrenset tilgang på mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Du skal i prinsippet alltid gå/kjøre på rødt inn til Norge.
    • De kjører via Sverige, og har rabies og ormebehandling. Men trenger de å kjøre på rødt ved grenseovergangen til Norge på tilbakereisen?? Finnes det også skjema en kan fylle ut når en reiser med hund mellom EU/EØS land? Finner ingenting på Mattilsynet sine sider.    Takk for hjelp
    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...