Valp får "panikk" på tur

[RÅS]

Hei.

Min strihåret dach Valp ( 5måneder ) har store problemer med å gå tur med flere personer. Spesielt med min minste sønn(5år). Om vi går fremst letter det problemet noe. Men om vi går bakerst er det max gass fremover og klynking/hyling. Akkurat som om han må passe på, og blir veldig urolig. Det er ingen problem når vi går tur alene.

Begynner å bli litt frustrert. Så søker derfor råd om hvordan endre denne adferden

Ellers går alt fint Med mat, søvn, lek, kos, søk etter rådyrfot etc etc.

har også et usedvanlig rolig lynne, elsker folk og barn å alle slags hunder. Veldig sosialisert(for mye?)

 

.

 

 

 

[Maskot]

Føler for å svare bare fordi du ikke har fått noen svar, så du slipper sitte med følelsen av å bli ignorert. Jeg har opplevd dette med en gjeter, og der er instinkter om å holde flokken samlet en naturlig forklaring, men jeg vet ikke hvorfor en strihåret dachs gjør dette. Uten flere detaljer har jeg ingen anelse, og dermed ingen råd, og antar det kan være grunnen til at flere ikke svarer. Har du hørt med en profesjonell? 
 

Edit: jeg kan jo fortelle hva jeg selv ville forsøkt. Har du hørt om «sladretrening» eller «kindereggmetoden»? Dvs være lynkjapp med å belønne hunden når den ikke oppfører seg sånn. Om det ikke er opphold i adferden, begynn å «belønn» (lek er mer interresant enn mat når stress er høyt) selv om den gjør det, bare for å få oppmerksomheten dens. …hvis det går.

Finnes mange tråder om sladremetoden, og den kan tilpasses dette problemet også. 

Endret 4. August 2021 av Maskot

[simira]

Jeg har heller ingen gode råd. Det beste jeg kan komme på er å bruke godbiter eller leke og jobbe med kontakt med den som holder båndet. Altså, prøve å lære ham å fokusere på at det er den som holder båndet han skal ha fokus på og som bestemmer.

Hva gjør han hvis dere har på en langline så han kan løpe litt i mellom?

[RÅS]

1 time siden, simira skrev:

Jeg har heller ingen gode råd. Det beste jeg kan komme på er å bruke godbiter eller leke og jobbe med kontakt med den som holder båndet. Altså, prøve å lære ham å fokusere på at det er den som holder båndet han skal ha fokus på og som bestemmer.

Hva gjør han hvis dere har på en langline så han kan løpe litt i mellom?

Har ikke prøvd med langline. Men skal ta med meg en tyggeleke fyllt med leverpostei på neste tur.

 

takk? 

[RÅS]

1 time siden, Maskot skrev:

Føler for å svare bare fordi du ikke har fått noen svar, så du slipper sitte med følelsen av å bli ignorert. Jeg har opplevd dette med en gjeter, og der er instinkter om å holde flokken samlet en naturlig forklaring, men jeg vet ikke hvorfor en strihåret dachs gjør dette. Uten flere detaljer har jeg ingen anelse, og dermed ingen råd, og antar det kan være grunnen til at flere ikke svarer. Har du hørt med en profesjonell? 
 

Edit: jeg kan jo fortelle hva jeg selv ville forsøkt. Har du hørt om «sladretrening» eller «kindereggmetoden»? Dvs være lynkjapp med å belønne hunden når den ikke oppfører seg sånn. Om det ikke er opphold i adferden, begynn å «belønn» (lek er mer interresant enn mat når stress er høyt) selv om den gjør det, bare for å få oppmerksomheten dens. …hvis det går.

Finnes mange tråder om sladremetoden, og den kan tilpasses dette problemet også. 

skal ta med meg en tyggeleke fylt med leverpostei på neste tur.

 

takk? 

[Tyttebæra]

Har samme rase som deg og det høres ut som du har et klassisk eksemplar av rasen.

Anbefaler å prøve de rådene du allerede har fått, men dette er jo hunder som generelt liker å gå med nesa i bakken og det er ikke så mye annet som overgår luktene der, så ikke bli frustrert om leker og godbiter fungerer dårlig. Særlig nå i pubertetsfasen som lurer rett rundt hjørnet vil han nok bli mindre mottakelig for bestikkelser fra deg.

Uten å ha sett dette selv og uten å vite så mye om hverdagen deres er det litt vanskelig å si så mye om problemet ditt, men med den erfaringen jeg har med rasen, tenker jeg det mest sannsynlig er hormoner kombiner med stress som utløses av høye forventninger. Den ene min var også veldig gira på tur når jeg gikk sammen med andre en periode som unghund. Det skyldes nok at jeg stort sett går alene, og når jeg har med meg noen på tur er det som regel alltid en lengre tur eller mer begivenhetsrik tur av noe slag. I tillegg er dette en veldig sosial hund, så "jo flere vi er sammen jo bedre" og det kan lett overvelde en hormonell unghund. Min hund forbandt nok det å gå sammen med noen som noe mye mer spennende enn når vi gikk alene. Løsningen for meg ble å gå mange rolige, korte turer på rundt 10min sammen med andre, slik at det å gå sammen med noen ble forbundet med at det kunne være kjedelige lufteturer også.

Uansett er både det å være ekstra giret når man går sammen med andre og det å måtte gå først, klassiske unghundfakter. Å måtte gå først er adferd som ganske sikkert vil gå over helt av seg selv når hunden blir mer moden i hodet og finner mer interessante lukter den vil bruke tid på.

[RÅS]

9 minutter siden, Tyttebæra skrev:

Har samme rase som deg og det høres ut som du har et klassisk eksemplar av rasen.

Anbefaler å prøve de rådene du allerede har fått, men dette er jo hunder som generelt liker å gå med nesa i bakken og det er ikke så mye annet som overgår luktene der, så ikke bli frustrert om leker og godbiter fungerer dårlig. Særlig nå i pubertetsfasen som lurer rett rundt hjørnet vil han nok bli mindre mottakelig for bestikkelser fra deg.

 

Uten å ha sett dette selv og uten å vite så mye om hverdagen deres er det litt vanskelig å si så mye om problemet ditt, men med den erfaringen jeg har med rasen, tenker jeg det mest sannsynlig er hormoner kombiner med stress som utløses av høye forventninger. Den ene min var også veldig gira på tur når jeg gikk sammen med andre en periode som unghund. Det skyldes nok at jeg stort sett går alene, og når jeg har med meg noen på tur er det som regel alltid en lengre tur eller mer begivenhetsrik tur av noe slag. I tillegg er dette en veldig sosial hund, så "jo flere vi er sammen jo bedre" og det kan lett overvelde en hormonell unghund. Min hund forbandt nok det å gå sammen med noen som noe mye mer spennende enn når vi gikk alene. Løsningen for meg ble å gå mange rolige, korte turer på rundt 10min sammen med andre, slik at det å gå sammen med noen ble forbundet med at det kunne være kjedelige lufteturer også.

 

Uansett er både det å være ekstra giret når man går sammen med andre og det å måtte gå først, klassiske unghundfakter. Å måtte gå først er adferd som ganske sikkert vil gå over helt av seg selv når hunden blir mer moden i hodet og finner mer interessante lukter den vil bruke tid på.

 

Takk for svar☺️