Gå til innhold
Hundesonen.no

Pomeranian pris og skuffelser


Bolo
 Share

Recommended Posts

Er det ikke sånn at pommer er sinnssykt dyre fordi de er veldig søte? Har sett de opp til 38 - 40 000kr på finn.  Jeg har ikke hatt rasen, men har hørt og sett litt av den. Valper må man være veldig forsiktig med for beina brekker som fyrstikker. De virker veldig aggressive. Vet om noe som har hatt fire hunder (Pommer) på seks år siden de blir syke og dør/avlives.  Fy f... at de gidder.

Er ikke dette en veldig oppskrytt hund som egentlig bare har utseende som sin sterke side? De bjeffer visst noe voldsomt og har tendens til å være ganske aggressive. Ser stadig folk som vil omplassere sin pomme på finn.no fordi de ikke kan håndtere dens aggressive lynne og umotiverte biting.  Tror mange får seg en real skuffelse når hunden vokser til (hvis de er heldige og kommer så langt da). De er supersøte, sikkert de søteste valpene som finnes, men syns det er rart at det er alt folk ser når de skal kjøpe hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prisene du nevner er nå helt normale for miniatyrhunder. På grunn av popularitet (delvis pga. kjendiser som har dem) er det mange useriøse som avler for å tjene penger på disse. Det er også en del smugling, og særlig der kan man oppleve mye sykdom.

De har ikke bein som knekker så lett, med unntak av at de faktisk er små og lett utsatt for å bli snublet i, men de er utsatt for albueleddsproblemer, patellaluksasjon og øyeproblemer. Kjøper du fra en seriøs oppdretter som helsesjekker avlshundene sine er dette et mindre problem.

Når det gjelder lynne så er dette en rase som er avlet for å varsle om fare. Det er også, tross størrelsen, faktisk en hund. Noen har tanker om at de bare kan kose med den, og at de ikke trenger noe særlig tur eller aktivisering. Hvis man ikke behandler hunden som nettopp det, og oppdrar den fra valpestadiet, så risikerer man å få utslag i flere typer uønsket oppførsel.

Jeg tror mye av det du beskriver kan være tilfelle for folk som anskaffer seg en miniatyrhund og ikke er forberedt på ansvaret med å ha en hund. Det gjelder forsåvidt større hunder også, men de er det nok færre av. Flertallet er heldigvis litt mer forberedt, men med pågangen under korona er jeg redd flere velger å kjøpe fra useriøse oppdrettere eller smuglere, og at det vil merkes om noen få år.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...