Gå til innhold
Hundesonen.no

Pomeranian pris og skuffelser


Bolo
 Share

Recommended Posts

Er det ikke sånn at pommer er sinnssykt dyre fordi de er veldig søte? Har sett de opp til 38 - 40 000kr på finn.  Jeg har ikke hatt rasen, men har hørt og sett litt av den. Valper må man være veldig forsiktig med for beina brekker som fyrstikker. De virker veldig aggressive. Vet om noe som har hatt fire hunder (Pommer) på seks år siden de blir syke og dør/avlives.  Fy f... at de gidder.

Er ikke dette en veldig oppskrytt hund som egentlig bare har utseende som sin sterke side? De bjeffer visst noe voldsomt og har tendens til å være ganske aggressive. Ser stadig folk som vil omplassere sin pomme på finn.no fordi de ikke kan håndtere dens aggressive lynne og umotiverte biting.  Tror mange får seg en real skuffelse når hunden vokser til (hvis de er heldige og kommer så langt da). De er supersøte, sikkert de søteste valpene som finnes, men syns det er rart at det er alt folk ser når de skal kjøpe hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prisene du nevner er nå helt normale for miniatyrhunder. På grunn av popularitet (delvis pga. kjendiser som har dem) er det mange useriøse som avler for å tjene penger på disse. Det er også en del smugling, og særlig der kan man oppleve mye sykdom.

De har ikke bein som knekker så lett, med unntak av at de faktisk er små og lett utsatt for å bli snublet i, men de er utsatt for albueleddsproblemer, patellaluksasjon og øyeproblemer. Kjøper du fra en seriøs oppdretter som helsesjekker avlshundene sine er dette et mindre problem.

Når det gjelder lynne så er dette en rase som er avlet for å varsle om fare. Det er også, tross størrelsen, faktisk en hund. Noen har tanker om at de bare kan kose med den, og at de ikke trenger noe særlig tur eller aktivisering. Hvis man ikke behandler hunden som nettopp det, og oppdrar den fra valpestadiet, så risikerer man å få utslag i flere typer uønsket oppførsel.

Jeg tror mye av det du beskriver kan være tilfelle for folk som anskaffer seg en miniatyrhund og ikke er forberedt på ansvaret med å ha en hund. Det gjelder forsåvidt større hunder også, men de er det nok færre av. Flertallet er heldigvis litt mer forberedt, men med pågangen under korona er jeg redd flere velger å kjøpe fra useriøse oppdrettere eller smuglere, og at det vil merkes om noen få år.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...