Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som jokker


Fadia
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg har et spm som jeg håper noen kan hjelpe oss litt med. Vi har nylig fått en valp, han er nå ca 16 uker og vi har vært opptatt med å miljøtrene og sosialisere med faste valpevenner. Han leker veldig fint med de andre hundene, men har de siste gangene begynt å jokke/ri på de. (Selv når leken er rolig). Vi har korrigert han med å si strengt nei og får han bort fra de andre valpene. Når han har roet seg så får han leke igjen, og da skjer det igjen etter at han har lekt en stund. Kan dette være stressrelatert? Dette skjer jo også når han er rolig ?Eller er det dominans? Leser mye rart på nettet så man blir litt forvirret. Noe annerledes vi må gjøre? Setter pris på svar? 

Endret av Valp som rir
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, litt vanskelig å so hva det er når man ikke kan se det…(kan være gira/høy) men vil ikkje se på det som noe problem enda. Om han gjør det ofte så ville jeg heller ha tatt han ut av hele situasjonen. Men det er en dårlig vane å dra med seg videre i livet.

jeg ville ha stoppet å la han leke med andre hunder og heller trene på å holde seg rolig rundt dem, du vil få mye igjen for det når han blir eldre. Samme med miljø også, tren mye avknapp

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt typisk stress. Selv om leken er rolig så er han ung enda, og trenger kanskje ikke holde på så lenge. Det kommer også an på hvor ofte dere treffer andre. Kanskje trappe ned litt? Det beste dere kan gjøre er å lære dere å lese hundene og avslutte leken før det skjer. Prøv gjerne også å gå litt båndturer sammen, trene litt og gjøre andre ting enn å la valpene bare leke når dere er sammen. Hvis andre hunder blir ensbetydende med å leke så kan hunden fort få utfordringer med stress rundt dem.

At dette er dominans er nok ganske utdatert. Det KAN være hormonell adferd, men på en 16 uker gammel valp tviler jeg på det.

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Valpen har faste lekekamerater, ca 2-3 valper og vi treffer de kanskje en gang hver andre uke. Han er noen dager i uken hos en 'onkel' på snart 11 år som ikke er så gira på å leke så han overser valpen vår. Valpen har invitert han til lek flere ganger, men han er helt uinteressert og vil bare være i fred. Han har sagt ifra i form av at han snur seg vekk, bjeffer på han og dytter han forsiktig bort når valpen vår nærmer seg. Aldri har han vært aggressiv. Kan det være en årsak til at han blir litt stressa når de andre valpene først inviterer han til lek? Føler vi muligens overtenker, men vi ønsker kun den beste oppdragelsen for valpen vår. ? Heldigvis er han fortsatt valp og vi får bare trene masse på å roe han ned og være trygg blant andre hunder. Dette er en labradorvalp og veldig glad i alt og alle. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annenhver uke er nok ikke for mye nei, men de må dere se an hver gang og prøve å ta pauser i leken, og avbryte før det glir over i stressadferd. Det at han veksler hjem i løpet av uken kan også være en kilde til stress, men vanskelig å si uten å se valpen. Jeg tror ikke det har noe med avvisningen av den gamle å gjøre, det har han tvert i mot bare godt av. Men som sagt ville jeg også trent på å være rundt andre hunder uten at det er lek, det er faktisk mye viktigere enn selve leken.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Annenhver uke er nok ikke for mye nei, men de må dere se an hver gang og prøve å ta pauser i leken, og avbryte før det glir over i stressadferd. Det at han veksler hjem i løpet av uken kan også være en kilde til stress, men vanskelig å si uten å se valpen. Jeg tror ikke det har noe med avvisningen av den gamle å gjøre, det har han tvert i mot bare godt av. Men som sagt ville jeg også trent på å være rundt andre hunder uten at det er lek, det er faktisk mye viktigere enn selve leken.

Godt poeng! Takk for tips. Han er der heldigvis kun et par timer om gangen 2 dager i uken (fordi vi er på jobb) så blir han passet på av et familiemedlem. Mulig vi må trene på ro der også? Han er veldig flink til å fokusere på oss når vi går forbi andre hunder. Idag satt vi oss på en benk i en travel gate og bare trente ro. Han ligger og slapper av når folk og andre hunder går forbi, men er de altfor nære og reagerer ser han på det som en invitasjon til lek, men da bare avleder vi han og han roer seg igjen. Når han er gira og begynner jokkinga så fjerner vi han, men han kjemper imot og vil tilbake å leke. Vi har foreløpig bare 'holdt han fast' ved å legge han på ryggen i fanget og stryke til han roer seg/holde fast ved båndet og får han i sitt-posisjon. Vi sier ingenting mens vi gjør dette også får han flink når han har roet seg. Det er det vi har fått beskjed om, men har du noen andre tips? Skal han få lov å leke når han har roet seg eller skal vi bare avslutte og dra? Heldigvis jokker han aldri hjemme på gjenstander eller på oss og andre familiemedlemmer. Kun på andre valper.. 

Endret av Valp som rir
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville som sagt prøvd å ta pauser i leken før han begynner å jokke. Jeg foreslår også at dere beveger dere litt mens valpene leker, og ikke står stille på et begrenset område. Det kan være kilde til både stress og konflikter.

Ideelt ville jeg hatt valpene i bånd og gått en liten tur sammen uten at de fikk hilse, og så sluppet de sammen på et trygt område etterhvert, mens dere fortsetter å bevege dere. La de holde på en liten stund, men bryt av før jokkingen starter, og ta inn hundene for en pause der dere enten går litt igjen, trener ro, eller andre ting.

Hvis dere avbryter på grunn av jokking og gir ham en pause, og han er rask til å starte jokkingen igjen, så ville jeg nok ikke latt ham leke mer. Hvis det holder med den pausen går det nok bra. I løpet av et par timer ville jeg nok uansett tatt noen pauser hvis de ikke roer seg selv innimellom. Særlig hvis dette er hunder dere skal omgåes litt så er det en fordel for alle at de ikke må herje absolutt hele tiden!

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera: Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling: Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...