Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som jokker


Fadia
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg har et spm som jeg håper noen kan hjelpe oss litt med. Vi har nylig fått en valp, han er nå ca 16 uker og vi har vært opptatt med å miljøtrene og sosialisere med faste valpevenner. Han leker veldig fint med de andre hundene, men har de siste gangene begynt å jokke/ri på de. (Selv når leken er rolig). Vi har korrigert han med å si strengt nei og får han bort fra de andre valpene. Når han har roet seg så får han leke igjen, og da skjer det igjen etter at han har lekt en stund. Kan dette være stressrelatert? Dette skjer jo også når han er rolig ?Eller er det dominans? Leser mye rart på nettet så man blir litt forvirret. Noe annerledes vi må gjøre? Setter pris på svar? 

Endret av Valp som rir
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, litt vanskelig å so hva det er når man ikke kan se det…(kan være gira/høy) men vil ikkje se på det som noe problem enda. Om han gjør det ofte så ville jeg heller ha tatt han ut av hele situasjonen. Men det er en dårlig vane å dra med seg videre i livet.

jeg ville ha stoppet å la han leke med andre hunder og heller trene på å holde seg rolig rundt dem, du vil få mye igjen for det når han blir eldre. Samme med miljø også, tren mye avknapp

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt typisk stress. Selv om leken er rolig så er han ung enda, og trenger kanskje ikke holde på så lenge. Det kommer også an på hvor ofte dere treffer andre. Kanskje trappe ned litt? Det beste dere kan gjøre er å lære dere å lese hundene og avslutte leken før det skjer. Prøv gjerne også å gå litt båndturer sammen, trene litt og gjøre andre ting enn å la valpene bare leke når dere er sammen. Hvis andre hunder blir ensbetydende med å leke så kan hunden fort få utfordringer med stress rundt dem.

At dette er dominans er nok ganske utdatert. Det KAN være hormonell adferd, men på en 16 uker gammel valp tviler jeg på det.

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Valpen har faste lekekamerater, ca 2-3 valper og vi treffer de kanskje en gang hver andre uke. Han er noen dager i uken hos en 'onkel' på snart 11 år som ikke er så gira på å leke så han overser valpen vår. Valpen har invitert han til lek flere ganger, men han er helt uinteressert og vil bare være i fred. Han har sagt ifra i form av at han snur seg vekk, bjeffer på han og dytter han forsiktig bort når valpen vår nærmer seg. Aldri har han vært aggressiv. Kan det være en årsak til at han blir litt stressa når de andre valpene først inviterer han til lek? Føler vi muligens overtenker, men vi ønsker kun den beste oppdragelsen for valpen vår. ? Heldigvis er han fortsatt valp og vi får bare trene masse på å roe han ned og være trygg blant andre hunder. Dette er en labradorvalp og veldig glad i alt og alle. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annenhver uke er nok ikke for mye nei, men de må dere se an hver gang og prøve å ta pauser i leken, og avbryte før det glir over i stressadferd. Det at han veksler hjem i løpet av uken kan også være en kilde til stress, men vanskelig å si uten å se valpen. Jeg tror ikke det har noe med avvisningen av den gamle å gjøre, det har han tvert i mot bare godt av. Men som sagt ville jeg også trent på å være rundt andre hunder uten at det er lek, det er faktisk mye viktigere enn selve leken.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Annenhver uke er nok ikke for mye nei, men de må dere se an hver gang og prøve å ta pauser i leken, og avbryte før det glir over i stressadferd. Det at han veksler hjem i løpet av uken kan også være en kilde til stress, men vanskelig å si uten å se valpen. Jeg tror ikke det har noe med avvisningen av den gamle å gjøre, det har han tvert i mot bare godt av. Men som sagt ville jeg også trent på å være rundt andre hunder uten at det er lek, det er faktisk mye viktigere enn selve leken.

Godt poeng! Takk for tips. Han er der heldigvis kun et par timer om gangen 2 dager i uken (fordi vi er på jobb) så blir han passet på av et familiemedlem. Mulig vi må trene på ro der også? Han er veldig flink til å fokusere på oss når vi går forbi andre hunder. Idag satt vi oss på en benk i en travel gate og bare trente ro. Han ligger og slapper av når folk og andre hunder går forbi, men er de altfor nære og reagerer ser han på det som en invitasjon til lek, men da bare avleder vi han og han roer seg igjen. Når han er gira og begynner jokkinga så fjerner vi han, men han kjemper imot og vil tilbake å leke. Vi har foreløpig bare 'holdt han fast' ved å legge han på ryggen i fanget og stryke til han roer seg/holde fast ved båndet og får han i sitt-posisjon. Vi sier ingenting mens vi gjør dette også får han flink når han har roet seg. Det er det vi har fått beskjed om, men har du noen andre tips? Skal han få lov å leke når han har roet seg eller skal vi bare avslutte og dra? Heldigvis jokker han aldri hjemme på gjenstander eller på oss og andre familiemedlemmer. Kun på andre valper.. 

Endret av Valp som rir
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville som sagt prøvd å ta pauser i leken før han begynner å jokke. Jeg foreslår også at dere beveger dere litt mens valpene leker, og ikke står stille på et begrenset område. Det kan være kilde til både stress og konflikter.

Ideelt ville jeg hatt valpene i bånd og gått en liten tur sammen uten at de fikk hilse, og så sluppet de sammen på et trygt område etterhvert, mens dere fortsetter å bevege dere. La de holde på en liten stund, men bryt av før jokkingen starter, og ta inn hundene for en pause der dere enten går litt igjen, trener ro, eller andre ting.

Hvis dere avbryter på grunn av jokking og gir ham en pause, og han er rask til å starte jokkingen igjen, så ville jeg nok ikke latt ham leke mer. Hvis det holder med den pausen går det nok bra. I løpet av et par timer ville jeg nok uansett tatt noen pauser hvis de ikke roer seg selv innimellom. Særlig hvis dette er hunder dere skal omgåes litt så er det en fordel for alle at de ikke må herje absolutt hele tiden!

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...