Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvit gjeterhund vs australian shepherd


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Lurer på om noen har erfaring med både australian shepherd og hvit gjeterhund? Og eventuelt hva er forskjellene, hvilken ville du ha valgt, og hvorfor? 
 

Jeg er alenemor til en gutt på 1 1/2 og er på utgikk etter en førerorientert hund som jeg kan bruke i lydighetstrening, kanskje agility eller annen hundesport hunden trives med. Men det må være en god avknapp. 
 

Tar også gjerne innspill på andre hunderaser om du tenker det passer bedre. 

Skrevet

Jeg kjenner ikke hvit gjeter veldig godt, men det er jo en schæfervariant selv om det er en del forskjeller på de. Det har vært en del dårlig helse og gemytt på dem. En aussie av utstilingslinjer kan også kanskje passe,  så lenge den kommer fra linjer med stødig gemytt. Felles for begge disse er vaktinstinktet og gjeterinstinkt, som kan være utfordrende med livlige barn i hus (barnet vil jo etterhvert ha venner på besøk, osv.).  God avknapp er heller ikke en typisk egenskap hos noen av disse rasene slik jeg kjenner dem, selv om det er noe individuelt og noe trening i det.

En hovedforskjell er størrelsen, der den hvite kan være ganske sterk, og kanskje lett voldsom rundt barnet. Aussien bilr ikke større enn at barnet om noen år kan håndtere den greit under tilsyn.

Min umiddelbare tanke, uten å kjenne deg, er at som alenemor er det ganske mye jobb å oppdra og trene en hund. Hvis du ikke har erfaring fra før ville jeg ihvertfall droppet hvit gjeter, og vært nøye på oppdretter av aussie. Men tenker også at en mildere/tryggere rase som cocker/springer spaniel kanskje er et bedre alternativ. Eventuelt labrador eller golden retriever hvis du vil ha en større hund.

Skrevet
22 minutter siden, simira skrev:

Jeg kjenner ikke hvit gjeter veldig godt, men det er jo en schæfervariant selv om det er en del forskjeller på de. Det har vært en del dårlig helse og gemytt på dem. En aussie av utstilingslinjer kan også kanskje passe,  så lenge den kommer fra linjer med stødig gemytt. Felles for begge disse er vaktinstinktet og gjeterinstinkt, som kan være utfordrende med livlige barn i hus (barnet vil jo etterhvert ha venner på besøk, osv.).  God avknapp er heller ikke en typisk egenskap hos noen av disse rasene slik jeg kjenner dem, selv om det er noe individuelt og noe trening i det.

En hovedforskjell er størrelsen, der den hvite kan være ganske sterk, og kanskje lett voldsom rundt barnet. Aussien bilr ikke større enn at barnet om noen år kan håndtere den greit under tilsyn.

Min umiddelbare tanke, uten å kjenne deg, er at som alenemor er det ganske mye jobb å oppdra og trene en hund. Hvis du ikke har erfaring fra før ville jeg ihvertfall droppet hvit gjeter, og vært nøye på oppdretter av aussie. Men tenker også at en mildere/tryggere rase som cocker/springer spaniel kanskje er et bedre alternativ. Eventuelt labrador eller golden retriever hvis du vil ha en større hund.

Jeg har hatt en rhodesian ridgeback før. Og elsket virkelig han, men for neste så blir RR en rase som blir for selvstendig og for lite førerorientert. 
 

Jeg har også vurdert cocker spaniel! De tre og toller er de jeg har sett mest på det siste året. Synes bare det er vanskelig å lande. Før jeg kjøpte RR så hadde jeg mulighet til å hilse på flere individer. Så spørs om jeg må vente til det blir mulig igjen ?

Skrevet

Det bør jo allerede være mulig å hilse på litt hunder på hundeklubber og kanskje stevner framover.

En tilleggskommentar til innlegget mitt over, aussie har jo også langt flere oppdrettere enn hg. På godt og vondt, men lite utvalg av oppdrettere av en rase med veldig varierende helse gjør det vanskeligere å finne gode individer.

På en annen side kjenner jeg flere som sier at de aldri ville kjøpt aussie i Norge. Hvis du har vurdert cocker spaniel ville jeg sett mer på dem, eventuelt springer spaniel. Cocker har også slitt litt med gemyttet, men jeg har inntrykk av at det er blitt mye bedre nå. Sånn i forhold til det å ha barn så tenker jeg at raser uten vaktinstinkt er mer "safe", uten at det nødvendigvis trenger å bli et stort problem.

Toller er jo også en herlig rase, med sine ymse utfordringer, men fin om den får brukt seg. @Bettyhar flere tollere og barn.

  • Thanks 1
Skrevet

Så kjekt at du vurderer hund! :) Jeg er selv i småbarns perioden av livet og har hatt store brukshunder samtidig, dog ikke som enslig mor. 

Jeg skaffet meg en Dobermann valp når gutten min var 2.5 år, det gikk for så vidt greit, men mye styr å ta med en så stor valp på barnevogn turer og i lag med andre, hunden selv var ok rundt barn men ville jo herje som er lite populært blant de minste (selvfølgelig). Men med små barn og stor hund og ikke nok timer i døgnet måtte jeg kombinere tur med barn og hund, var vanskelig å finne tid til valpen/unghunden alene og jeg hadde ikke samvittighet til å la han være alene hjemme når vi dro ut etter jobb/bhg. 

Vi måtte jo jobbe med valpebitingen også, gutten var jo livredd når hunden var i raptus modus, så det tok litt tid for å venne alle til hva som var lov og ikke. 

Så mi opplevelse av brukshund og barn er jo det at man er nødt til å kombinere begge to, slik at det er greit å ha en valp/hund som er ok å håndtere på tur og går overens med familielivet. Selv om en har gode intensjoner og skal sette av masse tid på valpen/unghunden så tar det "vanlige" livet utrolig mye tid, klesvask, husvask, kjøring hit og dit, syke unger, handle, avtaler og så videre. 

Unghunden rakk dessverre ikke å bli gammel og ble avlivet før et års alderen. Skaffet meg etter hvert en omplasserings bruksschæfer på 5 år og det gikk kjempe fint. Var veldig greit med en rutinert hund og at jeg viste hva jeg fikk. Kan trygt anbefale det, så lenge det er folk du stoler på og hunden ikke blir omplassert på grunn av atferdsproblemer.

I forhold til raser hadde jeg ikke vurdert Australian Shepherd eller Hvit Gjeterhund. Har ikke erfaring selv, men har hørt nok til at jeg ikke vurderer disse to rasene.

Jeg har sett på Cocker Spaniel men å finne en oppdretter i Norge som gjør noe annet enn utstilling med hundene sine er vanskelig, og når jeg kontaktet flere oppdrettere var det mest pelskvalitet de hadde lyst å snakke om.. Veldig mange Cockere som blir lagt ut på Finn har ressursforsvar og går ikke med barn..

Engelsk Springer Spaniel virker som en ypperlig rase for familier som er glad i å bruke hunden, den rasen vurdere jeg, men kjenner at all pelsen skremmer meg, ikke nødvendigvis pelsstell, men mer at de drar med seg alt inn i hus og bil ;) Da er jeg godt bortskjemt med de korthåret rasene jeg har hatt. 

Labrador er jo en fantastisk familiehund, som med mye trening fra starten av kan godt bli brukt i bruks/lydighet.

Toller kjenner jeg ikke til i det hele tatt. 

Masse lykke til :) 

  • Thanks 1
Skrevet

Springeren har mindre pels og stell enn cockeren. Selv jeg som er "allergisk" mot pels som drar med seg alt mulig ville fikset springeren, vi har flere i familien.

Skrevet (endret)

Godt å høre simira ❤️ 

Jeg har bare hatt raser med kort pels og det passer meg veldig fint. Men tenker nok at man må vurdere fordeler og ulemper :)

Leser over innlegget mitt og det er muligens ei smule negativt? Det kan også tilføyes at valpen/unghunden ble veldig godt sosialisert fordi han var med på ALT. 

Så har du også Papillon, hvis du vil vurdere en mindre rase, de virker som førerorienterte hunder som gjør det bra i lydighet og agility. Hvis jeg noen gang skaffer meg en liten hund blir det Papillon, evt Bichon Havanese.. 

 

Endret av Ravensburger
  • 2 weeks later...
Skrevet

Har også inntrykk av at det er litt sjansespill med hvit gjeter når det kommer til gemytt, mye usikre hunder. 

 

Slår et slag for spaniel jeg. Utrolig herlige og enkle hunder. Det er så fint at de er så milde synes jeg. De er ganske greie å oppdra, og kommer ofte fint overens med andre hunder, og lite samkjønnsaggresjon. 

 

Jeg vet om flere cockerfolk som driver med mer enn bare utstilling, mange går blodspor, en oppdretter jeg vet om konkurrerer på høyt nivå i agility :) Så jeg tror man bare må lete litt og ta kontakt med raseklubben eller cockergrupper på Facebook. Pelsstellet på cocker er dog ganske mye. Det er varierende med pels på de, men de fleste har mye pels. De fleste vanlige familier håndterer ikke pelsen, og ender med å skrelle de ned med maskin, noe som gjør de veldig stygge (synes jeg). Men spanieklubben arrangerer jevllig klippekurs, hvor man kan lære seg å klippe en fin,kort og praktisk sportsklipp som fremdeles bevarer det fine utseende :D Ellers har du springer, welsh og field som er litt større. Her er nok det tryggeste valget springer, siden det er mye å velge i og det virker som stødige hunder. Welsh har jeg inntrykk av at det er mer rusk på mentalt og mye separasjonsangst. På field er usikkerhet mot fremmede mennesker ganske vanlig, men det er også veldig mange supre og stødige individer. Jeg har field og tror ikke jeg kommer til å ha annet :D Veldig grei pels, lite stell. Ellers som de andre spanielene, milde hunder. Jeg har inntrykk av at det er mindre bjeffing og ressursforsvar hos field enn cocker. Vet ikke hvordan springerne er der. 

  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...