Jump to content
Hundesonen.no

BC valp- innkalling


Recommended Posts

Har fått oss en BC valp, den har vært med oss i 1 uke nå, og er 9 uker gammel. Når vi er utenfor huset (stort tun+hage) så har vi henne ikke i bånd. Har store utfordringer med å fange hennes oppmerksomhet for å kunne trene på innkalling, da hun helst vil vandre av gårde og snuse på egenhånd. Har prøvd å «gjemme oss» for å se om hun følger etter, men hun bare holder på med sitt og bryr seg ikke om at hun blir alene. Forsøker å lokke med lek, godbiter og leketøy, men ingenting er mer interessant enn å snuse rundt (og spise småstein/grus!!) 

Noen som har råd å komme med? 
-Lettere frustrert eier som gjerne vil begynne på innkallingstrening😱

Link to post
Share on other sites

Anbefaler å ikke si innkallingsordet deres uten at dere er helt sikre på at dere kan få henne inn, for det blir fort vannet ut og blir bare bakgrunnsstøy som hunden ignorerer. 

Hvis hun er såpass selvstendig at hun ikke "trenger" dere når dere er ute, hadde jeg satt på henne en langline, slik at dere kan dra henne inn når dere roper, så hun skjønner greia :) Forhåpentligvis lærer hun fort hva "kom hit" betyr, slik at dere kan på sikt kan ta av langlina igjen når dere er sikre på at hun kommer når dere roper. 

Har dere forsøkt å spurte i motsatt retning når dere roper på henne? Det fungerer veldig bra for oss hvertfall, da vår hund er glad i fart. Forutsatt at hunden får med seg at du løper da ;) 

 

Link to post
Share on other sites
12 minutter siden, bie skrev:

Anbefaler å ikke si innkallingsordet deres uten at dere er helt sikre på at dere kan få henne inn, for det blir fort vannet ut og blir bare bakgrunnsstøy som hunden ignorerer. 

Hvis hun er såpass selvstendig at hun ikke "trenger" dere når dere er ute, hadde jeg satt på henne en langline, slik at dere kan dra henne inn når dere roper, så hun skjønner greia :) Forhåpentligvis lærer hun fort hva "kom hit" betyr, slik at dere kan på sikt kan ta av langlina igjen når dere er sikre på at hun kommer når dere roper. 

Har dere forsøkt å spurte i motsatt retning når dere roper på henne? Det fungerer veldig bra for oss hvertfall, da vår hund er glad i fart. Forutsatt at hunden får med seg at du løper da ;) 

 

Det var bra tips med langline! Det skal vi prøve 😊 Hehe ja har forsøkt spurting, noen ganger er hun med på det, og noen ganger virker det som hun synes vi er verdens teiteste og vandrer avgårde på egenhånd mens vi løper rundt som tullinger 😂

 

Link to post
Share on other sites

Jeg tenker at dere bør begynne å lære henne innlæring fra grunnen av, og ikke stå litt på avstand og håpe at hun kommer når dere roper så dere kan belønne det.

Det gjør dere med å begynne inne, i enkle omgivelser, og si innkallingsordet når hun er ved siden av dere, og gi en ordentlig god belønning, enten det er lek eller godbit. Gjenta 2-5 ganger, noen ganger i løpet av dagen. Så kan dere gradvis øke vanskelighetsgrad med å øke avstand, vanskeligere omgivelser osv. Pass på å ikke gjøre flere ting vanskeligere på en gang, for eksempel både gå ut, og øke avstanden. Øk ett og ett "moment".

I starten kan du vente til du har oppmerksomheten og at hun ser på dere før du roper. Det er mye å kreve å kalle inn en hund når den er opptatt med noe annet! Når du skal begynne å trene på å kalle inn fra forstyrrelser hun er opptatt av må du kanskje justere ned vanskelighetsgraden igjen med mindre avstand, for eksempel. Ute må selvfølgelig langline være på til innkallingen sitter godt.

En metode vi har hatt mye hell med er å kalle inn mellom to i familien, stå litt unna hverandre (men ikke lengre enn at hun fint greier å fokusere på begge to, og ikke så mye annet), den ene holder hunden igjen mens den andre roper, slipp, og belønn når hun kommer inn. Dette gjør vi fortsatt tidvis med våre hunder på 11 og 15, og de elsker den "leken", og det er en super forsterking av innkalling.

Link to post
Share on other sites
10 timer siden, simira skrev:

Jeg tenker at dere bør begynne å lære henne innlæring fra grunnen av, og ikke stå litt på avstand og håpe at hun kommer når dere roper så dere kan belønne det.

Det gjør dere med å begynne inne, i enkle omgivelser, og si innkallingsordet når hun er ved siden av dere, og gi en ordentlig god belønning, enten det er lek eller godbit. Gjenta 2-5 ganger, noen ganger i løpet av dagen. Så kan dere gradvis øke vanskelighetsgrad med å øke avstand, vanskeligere omgivelser osv. Pass på å ikke gjøre flere ting vanskeligere på en gang, for eksempel både gå ut, og øke avstanden. Øk ett og ett "moment".

I starten kan du vente til du har oppmerksomheten og at hun ser på dere før du roper. Det er mye å kreve å kalle inn en hund når den er opptatt med noe annet! Når du skal begynne å trene på å kalle inn fra forstyrrelser hun er opptatt av må du kanskje justere ned vanskelighetsgraden igjen med mindre avstand, for eksempel. Ute må selvfølgelig langline være på til innkallingen sitter godt.

En metode vi har hatt mye hell med er å kalle inn mellom to i familien, stå litt unna hverandre (men ikke lengre enn at hun fint greier å fokusere på begge to, og ikke så mye annet), den ene holder hunden igjen mens den andre roper, slipp, og belønn når hun kommer inn. Dette gjør vi fortsatt tidvis med våre hunder på 11 og 15, og de elsker den "leken", og det er en super forsterking av innkalling.

Tusen takk for bra tips! Det skal vi prøve på fremover 😊

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Flytt over vannet da vel 😄
    • Synd jeg bor på andre siden av landet, for min basenjifrøken på 9 mnd hadde nok gått godt sammen med din. Hun elsker løpelek, men liker ikke taklinger og løper ikke ned andre hunder. Din hund har nok behov for hunder som leker ganske likt, men som også respekterer grensene hennes og tar de signalene hun sender. Det er ikke alle hunder som er så gode på akkurat det, spesielt ikke når de er gira eller høye på jaktlek. Dersom de hundevennene dere har er folk du kjenner som er villige til å jobbe litt sammen med dere, så kan det være lurt å gjøre som Rocket foreslår: å gå en liten tur i bånd sammen først. Og forslaget om 3 hunder er også noe å tenke på, men ikke dersom de 2 andre er i familie. Da gidder de ofte ikke å bry seg så mye om hverandre, og kan ende opp med at begge vil sjekke ut din på samme tid. Det blir fort litt for heftig. Ellers er det kanskje en lokal facebook side hvor du kan søke etter andre hunder som er litt forsiktige i lek? Eventuelt legge ut en annonse på Finn?  
    • Med agility hund så hadde jeg vært enda mer bekymret for helse enn størrelse. Man kan kjøpe den minste valpen i et kull fra små foreldre og få en gigant, det kan man liksom bare ikke garantere som oppdretter. Ganske sikker på det var noen her inne en gang i verden som håpte å få hund under en viss høyde, men på tross av innsatsen ifht valg av linjer etc så ble hunden for høy for den klassen h*n ønsket å gå.  Sjekk ut landslaget er mitt tips, mener det er og har vært noen sheltier der, eller andre som konkurrerer med rasen. Finn ut hvor de er fra f.eks Det Norske Agilitylandslaget 
    • Nå kjenner jeg bare 1 whippet veldig godt, men han er lik frøkna di i situasjoner/med hunder han er usikker på. Han har også hatt et veldig uheldig møte med en doodle som jagde ham omtrent halvt i hel. (Eier av doodlen hadde ikke kontroll, for å si det mildt) Men han er derimot veldig fin å trygg sammen med collien min, han har dog kjent henne siden hun var valp. De kan bli ganske voldsomme sammen også, uten at det på noen måte er ufint. Det er også et par andre hunder han kjenner godt og er trygg på. Poenget mitt er, gjerne din hund også vil tø opp etter hvert om du finner en eller noen få hunder hun finner ut at er trygge. Som er fine i språket og respekterer signalene hennes. Gjerne også bare gå noen turer med hundene i bånd de første gangene, og alltid gå lenge nok til at de er rolige og fine når de slippes når man begynner å slippe dem sammen. (Sånn at møtet i seg selv ikke blir stressfylt for dem, selv om det er gledes stress)  Min erfaring er også at det kan være fint at det er 3 hunder om det er en som er litt usikker, så lenge dynamikken er slik at de 2 som ikke er usikre da lar den tredje få bli med når den vil, men ikke tvinger seg på når den trekker seg unna. Da slipper den usikre at ALT fokuset er på den, slik det ofte blir om bare 2 hunder møtes. 
    • Takk for godt svar, @simira! Setter pris på at du tar deg tiden.  Problemet er at hun oppfører seg slik rundt likesinnede også, og det er i hovedsak andre whippeter jeg har hatt henne løs sammen med. Helt uavhengig av rase og lekestil har jeg til gode å se henne komfortabel i frislipp-situasjon etter hun ble unghund egentlig.  Min erfaring så langt er at whippeter er ganske røffe i lekingen, ettersom de jager hverandre i så høy hastighet blir det noen reale taklinger og sammenstøt. Og litt av problemet til frøkna mi ser ut til å være at hun er usedvanlig rask, men blir redd av å bli jaget, noe som nettopp er måten myndene leker på. Så da holder hun seg heller i ro krøket sammen blant menneskebena, der tempoet er litt mindre og der hun kan få inn litt hopp og sprett, noen boksearmer, og litt rumpesnusing innimellom uten å vekke for mye oppmerksomhet i gjengen.  Har vært på myndetreffet i Oslo et par ganger etter at hun ble gammel nok, som for øvrig er et flott treff, men har egentlig sluttet å ta henne med dit fordi jeg ble usikker på om det det var fælt for henne og om det kunne forværre situasjonen. Hun klarer seg litt bedre når det ikke blir fullt så mange hunder på en gang, men viser uansett mye av det samme kroppsspårket om det er 1, 3 eller 10.  Blir usikker på om jeg beskytter henne for mye, kanskje kommer det seg med alder og erfaring om jeg lar henne stå litt i slike situasjoner? Samtidig er det helt krise hvis det blir verre og hun ender med å bli ordentlig redd. Men det føles ikke som et godt alternativ å aldri slippe henne løs med lekekompiser heller, da vil hun jo aldri erfare at det er okei. Skal jeg evt forsette med de hunvenenne hun har eller bør jeg finne nye hundevenner som er roligere? Vet rett og slett ikke helt hvordan jeg skal håndtere det😅  Blir nok litt ekstra var på det ettersom ingen av de andre ung-whippetene jeg har møtt er slik, og får heller ikke inntrykk av at de andre i kullet hennes er slik.  Når det gjelder hundetrening, har vi vært en god del på kurs og treninger, og det går helt fint! I alle andre situasjoner enn frislipp er hun så trygg som bare det, men så langt ser det ikke ut til å ha særlig overføringsverdi?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...