Gå til innhold
Hundesonen.no

Dominant hund?


kab94
 Share

Recommended Posts

Hei,

Jeg har en valp på 7 mnd, og i det siste synes jeg at jeg har sett litt tendenser til at hun er "dominant" (eller hva man skal kalle det...). Hun hopper opp på andre hunder, skal alltid ta de mest attraktive ressursene (leker, pinner, mat), og hun vil alltid "ta fra" andre hunder det de evt. har fått tak i (kan være hva som helst). Hun kan også bli sjalu om en annen hund får mer oppmerksomhet enn henne.

Hun var veldig usikker og redd som liten, så vi har tatt henne med mye til hundeparker o.l. hvor hun kunne sosialiseres. Der ble hun veldig populær blant andre hunder (spesielt hanner, unghunder). Det førte til at de ofte var veldig pågående og at hun lærte seg å "si fra". Kan det ha noe med saken å gjøre? Bør vi gjøre noe med dette? Hva kan vi evt. gjøre?

Ønsker jo en harmonisk hund som går godt overens med andre. Er redd for at det skal bli et problem sammen med andre hunder som også er slik.

Til info: Hun leker ofte og godt med andre hunder, og har ikke hatt noen spesielle uheldige episoder. Men 2 ganger har andre større hannhunder "sagt" fra VELDIG tydelig til henne, dette har sannsynligvis vært pga. sjalusi, da begge gangene har vært ifbm lek med en annen hund som hannhunden har kjent godt. 

Takk på forhånd!

Endret av kab94
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle hun ikke ville ha de mest attraktive ressursene? Hunder er egoistiske og grabber til seg det de kan. Og bikkjer generelt, og spesielt i den alderen, vil gjerne ha det som andre hunder har, helt normalt.

Hva slags adferd er det dere observerer når du skriver sjalu?

Jeg mener at ingen tisper skal måtte lære seg å si i fra til innpåslitne hannhunder. Det gir deres hund ingenting positivt å være sosial med hormonelle hannhunder som kun vil stikke trynet i ræva på henne eller jukke på henne. Det er ikke din hunds ansvar å oppdra andres ufyselige hannhunder. Mine unge hannhunder får beskjed fra meg om at slik oppførsel er uakseptabelt, dersom eierne til hannhundene dere kjenner er så tafatte at de ikke griper inn selv, så unngå å slippe din hund løs sammen med dem.

Jeg vil også si at å slippe hunder, og spesielt en usikker hund, i hundeparker er en svært dårlig idé, du ikke aner noe om de hundene eller eierne dere kan møte der. Det er mye bedre at hunden ikke får erfaringer i det hele tatt, enn at den får flere negative erfaringer med hunder. Få deg heller noen faste lekekammerater dere møter, og dropp møter i hundepark med hunder du ikke kjenner godt.

Endret av Tyttebæra
  • Like 4
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeparker er ofte et dårlig sted for å sosialisere. Det er veldig mye forskjellige hunder der, på godt og vondt, og det er ikke gitt at hunden din lærer noe godt språk eller adferd der. Det er nok noe av problemet.

Du som eier har ansvar for å passe på både at din hund ikke må "si fra" til andre, eller at andre må "si fra" til henne. Da er det gått alt for langt, og dere burde ha gått fra parken for lenge siden. Hvis dere vil fortsette å bruke hundeparker må du lære deg å lese henne på når det er gøy, og når det faktisk er stress. Om det er veldig masete hunder der, eller hun er masete, så ta henne ut, og bort, for den dagen.

Det skal ikke forekomme leker, godbiter eller ressurser hundene kan krangle om i hundeparker. Du er utrolig heldig at dette ressursbehovet hennes ikke har ført til stygge episoder enda. Jeg ville aldri sluppet mine hunder inn i en hundepark der noen hadde med seg noe av dette, eller med hunder som har interesse for det. Sjansen er stor for at noen før eller senere vil fly på hunden din for å forsvare noe.

Som et minimum, les "På talefot med hunden" av Turid Rugaas, sett deg inn i signaler og adferd hos hund, og ikke la hunden din ta ressurser fra andre (eller være i hundeparken når det er tilgjengelig). Som @Tyttebærasier er det beste å engasjere seg i en hundeklubb eller lokal gruppe, og sosialisere med noen få kjente, trygge hunder som du vet du kan stole på.

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for at dere tar dere tid til å svare. Alle nyansene kommer selvsagt ikke frem i et "kort" innlegg som dette. Ser at jeg kunne formulert meg bedre i spørsmålet mitt, beklager det. Virker som fokus blir på litt andre ting enn det jeg egentlig lurte på.

Først noen oppklaringer, ser jeg har skrevet at det "ofte" har vært innpåslitne hannhunder i hundeparken, men det er snakk om 2-3 ganger av mange besøk dit. I tillegg: Vi tok selvsagt alt i hennes tempo da hun var liten og usikker. Vi gjorde henne først trygg hjemme hos oss (som tok noen dager), deretter møtte vi andre hunder i familien som jeg har vokst opp med og stoler på. Vi måtte introdusere dem for henne forsiktig. Startet med noen minutter og økte, og etter 3-4 ganger hilste hun på dem. Slik fortsatte vi gradvis med andre hunder vi kjenner, og da hun ble selvsikker nok, tok vi henne med til hundepark. Vi har selvsagt alltid vært påpasselig med hvem som er der, og når vi er i hundepark er det stort sett med folk vi kjenner. De uheldige episodene som dessverre har skjedd har vært når eierne til de respektive hundene ikke har hatt fullstendig innsikt i sin hunds utfordringer med andre hunder. Ingen av disse to episodene var i hundepark, men ifbm med planlagte møter med hunder og eiere vi kjenner, hvor vedkommende har invitert en venn og dens hund. Har ikke sett noe tegn til usikkerhet eller direkte endring i møte med andre hunder etter disse to episodene. Det jeg ser er bare at hun generelt har blitt litt mer "dominant" i oppførsel veldig gradvis, og er redd det skal utvikle seg til noe uønsket.

Min hund er absolutt ikke usikker nå, hun er heller ganske selvsikker vil jeg si. Elsker å leke med andre hunder og møte nye mennesker. Vi har også et stort antall trygge, kjente hundekompiser vi møter flere ganger i uka. 

3 timer siden, Tyttebæra skrev:

Hvorfor skulle hun ikke ville ha de mest attraktive ressursene? Hunder er egoistiske og grabber til seg det de kan. Og bikkjer generelt, og spesielt i den alderen, vil gjerne ha det som andre hunder har, helt normalt.

Hva slags adferd er det dere observerer når du skriver sjalu?

Jeg mener at ingen tisper skal måtte lære seg å si i fra til innpåslitne hannhunder. Det gir deres hund ingenting positivt å være sosial med hormonelle hannhunder som kun vil stikke trynet i ræva på henne eller jukke på henne. Det er ikke din hunds ansvar å oppdra andres ufyselige hannhunder. Mine unge hannhunder får beskjed fra meg om at slik oppførsel er uakseptabelt, dersom eierne til hannhundene dere kjenner er så tafatte at de ikke griper inn selv, så unngå å slippe din hund løs sammen med dem.

Jeg vil også si at å slippe hunder, og spesielt en usikker hund, i hundeparker er en svært dårlig idé, du ikke aner noe om de hundene eller eierne dere kan møte der. Det er mye bedre at hunden ikke får erfaringer i det hele tatt, enn at den får flere negative erfaringer med hunder. Få deg heller noen faste lekekammerater dere møter, og dropp møter i hundepark med hunder du ikke kjenner godt.

Det jeg oppfatter som sjalu adferd: Dytter bort eller går foran den andre hunden (f.eks. hvis den får kos). Evt. bjeffe litt hvis førstnevnte ikke fører til oppmerksomhet.

Jeg er enig i det du sier om innpåslitne hannhunder. Det har endt opp med at vi eller hannhundeier har dratt, men kan absolutt ta selvkritikk på at vi burde dratt enda tidligere de gangene dette har skjedd (2-3 ganger). Som nevnt over her, slapp vi ikke henne i parken da hun var usikker, dette ventet vi med til vi opplevde at hun var selvsikker. Av alle erfaringene hun har med andre hunder vil jeg anslå at 2-3/100 kan klassifiseres som negative (hun har som nevnt blitt sosialisert MASSE med trygge, kjente hunder).

1 time siden, simira skrev:

Hundeparker er ofte et dårlig sted for å sosialisere. Det er veldig mye forskjellige hunder der, på godt og vondt, og det er ikke gitt at hunden din lærer noe godt språk eller adferd der. Det er nok noe av problemet.

Du som eier har ansvar for å passe på både at din hund ikke må "si fra" til andre, eller at andre må "si fra" til henne. Da er det gått alt for langt, og dere burde ha gått fra parken for lenge siden. Hvis dere vil fortsette å bruke hundeparker må du lære deg å lese henne på når det er gøy, og når det faktisk er stress. Om det er veldig masete hunder der, eller hun er masete, så ta henne ut, og bort, for den dagen.

Det skal ikke forekomme leker, godbiter eller ressurser hundene kan krangle om i hundeparker. Du er utrolig heldig at dette ressursbehovet hennes ikke har ført til stygge episoder enda. Jeg ville aldri sluppet mine hunder inn i en hundepark der noen hadde med seg noe av dette, eller med hunder som har interesse for det. Sjansen er stor for at noen før eller senere vil fly på hunden din for å forsvare noe.

Som et minimum, les "På talefot med hunden" av Turid Rugaas, sett deg inn i signaler og adferd hos hund, og ikke la hunden din ta ressurser fra andre (eller være i hundeparken når det er tilgjengelig). Som @Tyttebærasier er det beste å engasjere seg i en hundeklubb eller lokal gruppe, og sosialisere med noen få kjente, trygge hunder som du vet du kan stole på.

Hun storkoser seg når hun er i hundeparken (ref. det jeg har skrevet over). Som sagt, det er et par tilfeller hvor det har vært negativt pga. innpåslitne hannhunder. Vi kunne absolutt plukket det opp enda tidligere, men det har de 2-3 gangene det har skjedd endt med at en av oss har gått. Ressursforsvaret er ikke så ille at hun er aggressiv mot noen, har aldri opplevd et tilfelle der hun er aggressiv mot noe eller noen som helst. Det er ikke noe problem å trene og gi godbiter til henne sammen med andre hunder. Hvis jeg gir godbit til en annen hund og _ikke henne_, prøver hun å nappe den til seg, og jeg ønsker ikke at dette skal utvikle seg til noe verre. Når det er sagt, ingen har med seg "ressurser" til hundeparken, så det er ikke noe problem der.

Jeg har forøvrig lest boka du nevner. 

Oppførselen skjer stort sett med hunder hun kjenner godt, men også nye hunder (snille, trygge hunder), som gjerne er like store eller mindre enn henne. Det har egentlig ikke noe med hundepark å gjøre, og jeg dro inn hundepark på en måte som var lett å misforstå :) Jeg har IKKE opplevd at det har skjedd noen uheldige episoder på grunn av det, det er stort sett bare en del av leken. Men jeg ønsker å unngå at det utvikler seg til et skummelt stadium, og vil være i forkant når jeg ser disse tendensene.

Jeg spør igjen jeg, er denne oppførselen jeg beskriver noe man bør gjøre noe med? Hvordan går jeg evt. frem? @simira, du skriver at jeg ikke bør la henne ta ressurser fra andre. Hva vil du da anbefale at jeg gjør hvis hun leker med en venn på et større område, og prøver å ta fra den andre hunden en pinne e.l.? For det første går det ofte veldig fort, og for det andre er de jo ofte på avstand fra oss mennesker. Har du andre forslag? Hva med hoppingen på andre hunder?

Ble et rotete svar dette også, men håper jeg har fått med essensen nå, i motsetning til det første innlegget.

Endret av kab94
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ser at en annen hund har noe i munnen må den kalles inn og levere fra seg det. Det bør som sagt ikke være leker tilgjengelig i hundeparker, eller andre steder det kan bli ressurskonflikter, som er noe din hund skaper nå. Du bør heller ikke gi godbiter hverken til henne eller andre hunder så lenge de er nær nok hverandre til at det kan bli en ressurskonflikt. Da bare bygger du opp behovet hennes for å passe på det som i hennes øyne tilhører henne.

Du sier det ikke er noe problem å trene og gi godbiter til henne sammen med andre hunder, men ressursforsvaret hennes og reaksjonen når du gir godbiter til andre hunder sier det motsatte.

Hvis hun hopper på andre hunder tar du henne inn, og bort, så enkelt. Det er ikke greit, og er ikke en oppførsel du vil la utvikle seg. Hun lærer antagelig fort nok at moroa slutter hvis hun gjør det. Ideelt sett bør du greie å forutse det og ta henne bort før hun begynner å hoppe på andre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, simira skrev:

Hvis dere ser at en annen hund har noe i munnen må den kalles inn og levere fra seg det. Det bør som sagt ikke være leker tilgjengelig i hundeparker, eller andre steder det kan bli ressurskonflikter, som er noe din hund skaper nå. Du bør heller ikke gi godbiter hverken til henne eller andre hunder så lenge de er nær nok hverandre til at det kan bli en ressurskonflikt. Da bare bygger du opp behovet hennes for å passe på det som i hennes øyne tilhører henne.

Du sier det ikke er noe problem å trene og gi godbiter til henne sammen med andre hunder, men ressursforsvaret hennes og reaksjonen når du gir godbiter til andre hunder sier det motsatte.

Hvis hun hopper på andre hunder tar du henne inn, og bort, så enkelt. Det er ikke greit, og er ikke en oppførsel du vil la utvikle seg. Hun lærer antagelig fort nok at moroa slutter hvis hun gjør det. Ideelt sett bør du greie å forutse det og ta henne bort før hun begynner å hoppe på andre.

Det er som nevnt aldri noen som har leker eller godbiter i hundeparkene. Der løper hundene sammen. 

Er ikke noe problem å gi godbiter til andre hunder samtidig som hun vet at hun også får (før eller etter). Vanskelig å forklare dette i ord ser jeg. Verken jeg eller andre som kjenner henne synes at noe av dette er et "problem" foreløpig. Men vil være i forkant og unngå at det skal utvikle seg til det.

Skal teste ut det du foreslår. Tusen takk for utfyllende svar! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...