Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei,

Jeg har en valp på 7 mnd, og i det siste synes jeg at jeg har sett litt tendenser til at hun er "dominant" (eller hva man skal kalle det...). Hun hopper opp på andre hunder, skal alltid ta de mest attraktive ressursene (leker, pinner, mat), og hun vil alltid "ta fra" andre hunder det de evt. har fått tak i (kan være hva som helst). Hun kan også bli sjalu om en annen hund får mer oppmerksomhet enn henne.

Hun var veldig usikker og redd som liten, så vi har tatt henne med mye til hundeparker o.l. hvor hun kunne sosialiseres. Der ble hun veldig populær blant andre hunder (spesielt hanner, unghunder). Det førte til at de ofte var veldig pågående og at hun lærte seg å "si fra". Kan det ha noe med saken å gjøre? Bør vi gjøre noe med dette? Hva kan vi evt. gjøre?

Ønsker jo en harmonisk hund som går godt overens med andre. Er redd for at det skal bli et problem sammen med andre hunder som også er slik.

Til info: Hun leker ofte og godt med andre hunder, og har ikke hatt noen spesielle uheldige episoder. Men 2 ganger har andre større hannhunder "sagt" fra VELDIG tydelig til henne, dette har sannsynligvis vært pga. sjalusi, da begge gangene har vært ifbm lek med en annen hund som hannhunden har kjent godt. 

Takk på forhånd!

Endret av kab94
Skrevet (endret)

Hvorfor skulle hun ikke ville ha de mest attraktive ressursene? Hunder er egoistiske og grabber til seg det de kan. Og bikkjer generelt, og spesielt i den alderen, vil gjerne ha det som andre hunder har, helt normalt.

Hva slags adferd er det dere observerer når du skriver sjalu?

Jeg mener at ingen tisper skal måtte lære seg å si i fra til innpåslitne hannhunder. Det gir deres hund ingenting positivt å være sosial med hormonelle hannhunder som kun vil stikke trynet i ræva på henne eller jukke på henne. Det er ikke din hunds ansvar å oppdra andres ufyselige hannhunder. Mine unge hannhunder får beskjed fra meg om at slik oppførsel er uakseptabelt, dersom eierne til hannhundene dere kjenner er så tafatte at de ikke griper inn selv, så unngå å slippe din hund løs sammen med dem.

Jeg vil også si at å slippe hunder, og spesielt en usikker hund, i hundeparker er en svært dårlig idé, du ikke aner noe om de hundene eller eierne dere kan møte der. Det er mye bedre at hunden ikke får erfaringer i det hele tatt, enn at den får flere negative erfaringer med hunder. Få deg heller noen faste lekekammerater dere møter, og dropp møter i hundepark med hunder du ikke kjenner godt.

Endret av Tyttebæra
  • Like 4
  • Thanks 1
Skrevet

Hundeparker er ofte et dårlig sted for å sosialisere. Det er veldig mye forskjellige hunder der, på godt og vondt, og det er ikke gitt at hunden din lærer noe godt språk eller adferd der. Det er nok noe av problemet.

Du som eier har ansvar for å passe på både at din hund ikke må "si fra" til andre, eller at andre må "si fra" til henne. Da er det gått alt for langt, og dere burde ha gått fra parken for lenge siden. Hvis dere vil fortsette å bruke hundeparker må du lære deg å lese henne på når det er gøy, og når det faktisk er stress. Om det er veldig masete hunder der, eller hun er masete, så ta henne ut, og bort, for den dagen.

Det skal ikke forekomme leker, godbiter eller ressurser hundene kan krangle om i hundeparker. Du er utrolig heldig at dette ressursbehovet hennes ikke har ført til stygge episoder enda. Jeg ville aldri sluppet mine hunder inn i en hundepark der noen hadde med seg noe av dette, eller med hunder som har interesse for det. Sjansen er stor for at noen før eller senere vil fly på hunden din for å forsvare noe.

Som et minimum, les "På talefot med hunden" av Turid Rugaas, sett deg inn i signaler og adferd hos hund, og ikke la hunden din ta ressurser fra andre (eller være i hundeparken når det er tilgjengelig). Som @Tyttebærasier er det beste å engasjere seg i en hundeklubb eller lokal gruppe, og sosialisere med noen få kjente, trygge hunder som du vet du kan stole på.

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet (endret)

Takk for at dere tar dere tid til å svare. Alle nyansene kommer selvsagt ikke frem i et "kort" innlegg som dette. Ser at jeg kunne formulert meg bedre i spørsmålet mitt, beklager det. Virker som fokus blir på litt andre ting enn det jeg egentlig lurte på.

Først noen oppklaringer, ser jeg har skrevet at det "ofte" har vært innpåslitne hannhunder i hundeparken, men det er snakk om 2-3 ganger av mange besøk dit. I tillegg: Vi tok selvsagt alt i hennes tempo da hun var liten og usikker. Vi gjorde henne først trygg hjemme hos oss (som tok noen dager), deretter møtte vi andre hunder i familien som jeg har vokst opp med og stoler på. Vi måtte introdusere dem for henne forsiktig. Startet med noen minutter og økte, og etter 3-4 ganger hilste hun på dem. Slik fortsatte vi gradvis med andre hunder vi kjenner, og da hun ble selvsikker nok, tok vi henne med til hundepark. Vi har selvsagt alltid vært påpasselig med hvem som er der, og når vi er i hundepark er det stort sett med folk vi kjenner. De uheldige episodene som dessverre har skjedd har vært når eierne til de respektive hundene ikke har hatt fullstendig innsikt i sin hunds utfordringer med andre hunder. Ingen av disse to episodene var i hundepark, men ifbm med planlagte møter med hunder og eiere vi kjenner, hvor vedkommende har invitert en venn og dens hund. Har ikke sett noe tegn til usikkerhet eller direkte endring i møte med andre hunder etter disse to episodene. Det jeg ser er bare at hun generelt har blitt litt mer "dominant" i oppførsel veldig gradvis, og er redd det skal utvikle seg til noe uønsket.

Min hund er absolutt ikke usikker nå, hun er heller ganske selvsikker vil jeg si. Elsker å leke med andre hunder og møte nye mennesker. Vi har også et stort antall trygge, kjente hundekompiser vi møter flere ganger i uka. 

3 timer siden, Tyttebæra skrev:

Hvorfor skulle hun ikke ville ha de mest attraktive ressursene? Hunder er egoistiske og grabber til seg det de kan. Og bikkjer generelt, og spesielt i den alderen, vil gjerne ha det som andre hunder har, helt normalt.

Hva slags adferd er det dere observerer når du skriver sjalu?

Jeg mener at ingen tisper skal måtte lære seg å si i fra til innpåslitne hannhunder. Det gir deres hund ingenting positivt å være sosial med hormonelle hannhunder som kun vil stikke trynet i ræva på henne eller jukke på henne. Det er ikke din hunds ansvar å oppdra andres ufyselige hannhunder. Mine unge hannhunder får beskjed fra meg om at slik oppførsel er uakseptabelt, dersom eierne til hannhundene dere kjenner er så tafatte at de ikke griper inn selv, så unngå å slippe din hund løs sammen med dem.

Jeg vil også si at å slippe hunder, og spesielt en usikker hund, i hundeparker er en svært dårlig idé, du ikke aner noe om de hundene eller eierne dere kan møte der. Det er mye bedre at hunden ikke får erfaringer i det hele tatt, enn at den får flere negative erfaringer med hunder. Få deg heller noen faste lekekammerater dere møter, og dropp møter i hundepark med hunder du ikke kjenner godt.

Det jeg oppfatter som sjalu adferd: Dytter bort eller går foran den andre hunden (f.eks. hvis den får kos). Evt. bjeffe litt hvis førstnevnte ikke fører til oppmerksomhet.

Jeg er enig i det du sier om innpåslitne hannhunder. Det har endt opp med at vi eller hannhundeier har dratt, men kan absolutt ta selvkritikk på at vi burde dratt enda tidligere de gangene dette har skjedd (2-3 ganger). Som nevnt over her, slapp vi ikke henne i parken da hun var usikker, dette ventet vi med til vi opplevde at hun var selvsikker. Av alle erfaringene hun har med andre hunder vil jeg anslå at 2-3/100 kan klassifiseres som negative (hun har som nevnt blitt sosialisert MASSE med trygge, kjente hunder).

1 time siden, simira skrev:

Hundeparker er ofte et dårlig sted for å sosialisere. Det er veldig mye forskjellige hunder der, på godt og vondt, og det er ikke gitt at hunden din lærer noe godt språk eller adferd der. Det er nok noe av problemet.

Du som eier har ansvar for å passe på både at din hund ikke må "si fra" til andre, eller at andre må "si fra" til henne. Da er det gått alt for langt, og dere burde ha gått fra parken for lenge siden. Hvis dere vil fortsette å bruke hundeparker må du lære deg å lese henne på når det er gøy, og når det faktisk er stress. Om det er veldig masete hunder der, eller hun er masete, så ta henne ut, og bort, for den dagen.

Det skal ikke forekomme leker, godbiter eller ressurser hundene kan krangle om i hundeparker. Du er utrolig heldig at dette ressursbehovet hennes ikke har ført til stygge episoder enda. Jeg ville aldri sluppet mine hunder inn i en hundepark der noen hadde med seg noe av dette, eller med hunder som har interesse for det. Sjansen er stor for at noen før eller senere vil fly på hunden din for å forsvare noe.

Som et minimum, les "På talefot med hunden" av Turid Rugaas, sett deg inn i signaler og adferd hos hund, og ikke la hunden din ta ressurser fra andre (eller være i hundeparken når det er tilgjengelig). Som @Tyttebærasier er det beste å engasjere seg i en hundeklubb eller lokal gruppe, og sosialisere med noen få kjente, trygge hunder som du vet du kan stole på.

Hun storkoser seg når hun er i hundeparken (ref. det jeg har skrevet over). Som sagt, det er et par tilfeller hvor det har vært negativt pga. innpåslitne hannhunder. Vi kunne absolutt plukket det opp enda tidligere, men det har de 2-3 gangene det har skjedd endt med at en av oss har gått. Ressursforsvaret er ikke så ille at hun er aggressiv mot noen, har aldri opplevd et tilfelle der hun er aggressiv mot noe eller noen som helst. Det er ikke noe problem å trene og gi godbiter til henne sammen med andre hunder. Hvis jeg gir godbit til en annen hund og _ikke henne_, prøver hun å nappe den til seg, og jeg ønsker ikke at dette skal utvikle seg til noe verre. Når det er sagt, ingen har med seg "ressurser" til hundeparken, så det er ikke noe problem der.

Jeg har forøvrig lest boka du nevner. 

Oppførselen skjer stort sett med hunder hun kjenner godt, men også nye hunder (snille, trygge hunder), som gjerne er like store eller mindre enn henne. Det har egentlig ikke noe med hundepark å gjøre, og jeg dro inn hundepark på en måte som var lett å misforstå :) Jeg har IKKE opplevd at det har skjedd noen uheldige episoder på grunn av det, det er stort sett bare en del av leken. Men jeg ønsker å unngå at det utvikler seg til et skummelt stadium, og vil være i forkant når jeg ser disse tendensene.

Jeg spør igjen jeg, er denne oppførselen jeg beskriver noe man bør gjøre noe med? Hvordan går jeg evt. frem? @simira, du skriver at jeg ikke bør la henne ta ressurser fra andre. Hva vil du da anbefale at jeg gjør hvis hun leker med en venn på et større område, og prøver å ta fra den andre hunden en pinne e.l.? For det første går det ofte veldig fort, og for det andre er de jo ofte på avstand fra oss mennesker. Har du andre forslag? Hva med hoppingen på andre hunder?

Ble et rotete svar dette også, men håper jeg har fått med essensen nå, i motsetning til det første innlegget.

Endret av kab94
Skrevet

Hvis dere ser at en annen hund har noe i munnen må den kalles inn og levere fra seg det. Det bør som sagt ikke være leker tilgjengelig i hundeparker, eller andre steder det kan bli ressurskonflikter, som er noe din hund skaper nå. Du bør heller ikke gi godbiter hverken til henne eller andre hunder så lenge de er nær nok hverandre til at det kan bli en ressurskonflikt. Da bare bygger du opp behovet hennes for å passe på det som i hennes øyne tilhører henne.

Du sier det ikke er noe problem å trene og gi godbiter til henne sammen med andre hunder, men ressursforsvaret hennes og reaksjonen når du gir godbiter til andre hunder sier det motsatte.

Hvis hun hopper på andre hunder tar du henne inn, og bort, så enkelt. Det er ikke greit, og er ikke en oppførsel du vil la utvikle seg. Hun lærer antagelig fort nok at moroa slutter hvis hun gjør det. Ideelt sett bør du greie å forutse det og ta henne bort før hun begynner å hoppe på andre.

  • Like 2
Skrevet
16 minutter siden, simira skrev:

Hvis dere ser at en annen hund har noe i munnen må den kalles inn og levere fra seg det. Det bør som sagt ikke være leker tilgjengelig i hundeparker, eller andre steder det kan bli ressurskonflikter, som er noe din hund skaper nå. Du bør heller ikke gi godbiter hverken til henne eller andre hunder så lenge de er nær nok hverandre til at det kan bli en ressurskonflikt. Da bare bygger du opp behovet hennes for å passe på det som i hennes øyne tilhører henne.

Du sier det ikke er noe problem å trene og gi godbiter til henne sammen med andre hunder, men ressursforsvaret hennes og reaksjonen når du gir godbiter til andre hunder sier det motsatte.

Hvis hun hopper på andre hunder tar du henne inn, og bort, så enkelt. Det er ikke greit, og er ikke en oppførsel du vil la utvikle seg. Hun lærer antagelig fort nok at moroa slutter hvis hun gjør det. Ideelt sett bør du greie å forutse det og ta henne bort før hun begynner å hoppe på andre.

Det er som nevnt aldri noen som har leker eller godbiter i hundeparkene. Der løper hundene sammen. 

Er ikke noe problem å gi godbiter til andre hunder samtidig som hun vet at hun også får (før eller etter). Vanskelig å forklare dette i ord ser jeg. Verken jeg eller andre som kjenner henne synes at noe av dette er et "problem" foreløpig. Men vil være i forkant og unngå at det skal utvikle seg til det.

Skal teste ut det du foreslår. Tusen takk for utfyllende svar! :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...