Gå til innhold
Hundesonen.no

Dominant hund?


kab94
 Share

Recommended Posts

Hei,

Jeg har en valp på 7 mnd, og i det siste synes jeg at jeg har sett litt tendenser til at hun er "dominant" (eller hva man skal kalle det...). Hun hopper opp på andre hunder, skal alltid ta de mest attraktive ressursene (leker, pinner, mat), og hun vil alltid "ta fra" andre hunder det de evt. har fått tak i (kan være hva som helst). Hun kan også bli sjalu om en annen hund får mer oppmerksomhet enn henne.

Hun var veldig usikker og redd som liten, så vi har tatt henne med mye til hundeparker o.l. hvor hun kunne sosialiseres. Der ble hun veldig populær blant andre hunder (spesielt hanner, unghunder). Det førte til at de ofte var veldig pågående og at hun lærte seg å "si fra". Kan det ha noe med saken å gjøre? Bør vi gjøre noe med dette? Hva kan vi evt. gjøre?

Ønsker jo en harmonisk hund som går godt overens med andre. Er redd for at det skal bli et problem sammen med andre hunder som også er slik.

Til info: Hun leker ofte og godt med andre hunder, og har ikke hatt noen spesielle uheldige episoder. Men 2 ganger har andre større hannhunder "sagt" fra VELDIG tydelig til henne, dette har sannsynligvis vært pga. sjalusi, da begge gangene har vært ifbm lek med en annen hund som hannhunden har kjent godt. 

Takk på forhånd!

Endret av kab94
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle hun ikke ville ha de mest attraktive ressursene? Hunder er egoistiske og grabber til seg det de kan. Og bikkjer generelt, og spesielt i den alderen, vil gjerne ha det som andre hunder har, helt normalt.

Hva slags adferd er det dere observerer når du skriver sjalu?

Jeg mener at ingen tisper skal måtte lære seg å si i fra til innpåslitne hannhunder. Det gir deres hund ingenting positivt å være sosial med hormonelle hannhunder som kun vil stikke trynet i ræva på henne eller jukke på henne. Det er ikke din hunds ansvar å oppdra andres ufyselige hannhunder. Mine unge hannhunder får beskjed fra meg om at slik oppførsel er uakseptabelt, dersom eierne til hannhundene dere kjenner er så tafatte at de ikke griper inn selv, så unngå å slippe din hund løs sammen med dem.

Jeg vil også si at å slippe hunder, og spesielt en usikker hund, i hundeparker er en svært dårlig idé, du ikke aner noe om de hundene eller eierne dere kan møte der. Det er mye bedre at hunden ikke får erfaringer i det hele tatt, enn at den får flere negative erfaringer med hunder. Få deg heller noen faste lekekammerater dere møter, og dropp møter i hundepark med hunder du ikke kjenner godt.

Endret av Tyttebæra
  • Like 4
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeparker er ofte et dårlig sted for å sosialisere. Det er veldig mye forskjellige hunder der, på godt og vondt, og det er ikke gitt at hunden din lærer noe godt språk eller adferd der. Det er nok noe av problemet.

Du som eier har ansvar for å passe på både at din hund ikke må "si fra" til andre, eller at andre må "si fra" til henne. Da er det gått alt for langt, og dere burde ha gått fra parken for lenge siden. Hvis dere vil fortsette å bruke hundeparker må du lære deg å lese henne på når det er gøy, og når det faktisk er stress. Om det er veldig masete hunder der, eller hun er masete, så ta henne ut, og bort, for den dagen.

Det skal ikke forekomme leker, godbiter eller ressurser hundene kan krangle om i hundeparker. Du er utrolig heldig at dette ressursbehovet hennes ikke har ført til stygge episoder enda. Jeg ville aldri sluppet mine hunder inn i en hundepark der noen hadde med seg noe av dette, eller med hunder som har interesse for det. Sjansen er stor for at noen før eller senere vil fly på hunden din for å forsvare noe.

Som et minimum, les "På talefot med hunden" av Turid Rugaas, sett deg inn i signaler og adferd hos hund, og ikke la hunden din ta ressurser fra andre (eller være i hundeparken når det er tilgjengelig). Som @Tyttebærasier er det beste å engasjere seg i en hundeklubb eller lokal gruppe, og sosialisere med noen få kjente, trygge hunder som du vet du kan stole på.

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for at dere tar dere tid til å svare. Alle nyansene kommer selvsagt ikke frem i et "kort" innlegg som dette. Ser at jeg kunne formulert meg bedre i spørsmålet mitt, beklager det. Virker som fokus blir på litt andre ting enn det jeg egentlig lurte på.

Først noen oppklaringer, ser jeg har skrevet at det "ofte" har vært innpåslitne hannhunder i hundeparken, men det er snakk om 2-3 ganger av mange besøk dit. I tillegg: Vi tok selvsagt alt i hennes tempo da hun var liten og usikker. Vi gjorde henne først trygg hjemme hos oss (som tok noen dager), deretter møtte vi andre hunder i familien som jeg har vokst opp med og stoler på. Vi måtte introdusere dem for henne forsiktig. Startet med noen minutter og økte, og etter 3-4 ganger hilste hun på dem. Slik fortsatte vi gradvis med andre hunder vi kjenner, og da hun ble selvsikker nok, tok vi henne med til hundepark. Vi har selvsagt alltid vært påpasselig med hvem som er der, og når vi er i hundepark er det stort sett med folk vi kjenner. De uheldige episodene som dessverre har skjedd har vært når eierne til de respektive hundene ikke har hatt fullstendig innsikt i sin hunds utfordringer med andre hunder. Ingen av disse to episodene var i hundepark, men ifbm med planlagte møter med hunder og eiere vi kjenner, hvor vedkommende har invitert en venn og dens hund. Har ikke sett noe tegn til usikkerhet eller direkte endring i møte med andre hunder etter disse to episodene. Det jeg ser er bare at hun generelt har blitt litt mer "dominant" i oppførsel veldig gradvis, og er redd det skal utvikle seg til noe uønsket.

Min hund er absolutt ikke usikker nå, hun er heller ganske selvsikker vil jeg si. Elsker å leke med andre hunder og møte nye mennesker. Vi har også et stort antall trygge, kjente hundekompiser vi møter flere ganger i uka. 

3 timer siden, Tyttebæra skrev:

Hvorfor skulle hun ikke ville ha de mest attraktive ressursene? Hunder er egoistiske og grabber til seg det de kan. Og bikkjer generelt, og spesielt i den alderen, vil gjerne ha det som andre hunder har, helt normalt.

Hva slags adferd er det dere observerer når du skriver sjalu?

Jeg mener at ingen tisper skal måtte lære seg å si i fra til innpåslitne hannhunder. Det gir deres hund ingenting positivt å være sosial med hormonelle hannhunder som kun vil stikke trynet i ræva på henne eller jukke på henne. Det er ikke din hunds ansvar å oppdra andres ufyselige hannhunder. Mine unge hannhunder får beskjed fra meg om at slik oppførsel er uakseptabelt, dersom eierne til hannhundene dere kjenner er så tafatte at de ikke griper inn selv, så unngå å slippe din hund løs sammen med dem.

Jeg vil også si at å slippe hunder, og spesielt en usikker hund, i hundeparker er en svært dårlig idé, du ikke aner noe om de hundene eller eierne dere kan møte der. Det er mye bedre at hunden ikke får erfaringer i det hele tatt, enn at den får flere negative erfaringer med hunder. Få deg heller noen faste lekekammerater dere møter, og dropp møter i hundepark med hunder du ikke kjenner godt.

Det jeg oppfatter som sjalu adferd: Dytter bort eller går foran den andre hunden (f.eks. hvis den får kos). Evt. bjeffe litt hvis førstnevnte ikke fører til oppmerksomhet.

Jeg er enig i det du sier om innpåslitne hannhunder. Det har endt opp med at vi eller hannhundeier har dratt, men kan absolutt ta selvkritikk på at vi burde dratt enda tidligere de gangene dette har skjedd (2-3 ganger). Som nevnt over her, slapp vi ikke henne i parken da hun var usikker, dette ventet vi med til vi opplevde at hun var selvsikker. Av alle erfaringene hun har med andre hunder vil jeg anslå at 2-3/100 kan klassifiseres som negative (hun har som nevnt blitt sosialisert MASSE med trygge, kjente hunder).

1 time siden, simira skrev:

Hundeparker er ofte et dårlig sted for å sosialisere. Det er veldig mye forskjellige hunder der, på godt og vondt, og det er ikke gitt at hunden din lærer noe godt språk eller adferd der. Det er nok noe av problemet.

Du som eier har ansvar for å passe på både at din hund ikke må "si fra" til andre, eller at andre må "si fra" til henne. Da er det gått alt for langt, og dere burde ha gått fra parken for lenge siden. Hvis dere vil fortsette å bruke hundeparker må du lære deg å lese henne på når det er gøy, og når det faktisk er stress. Om det er veldig masete hunder der, eller hun er masete, så ta henne ut, og bort, for den dagen.

Det skal ikke forekomme leker, godbiter eller ressurser hundene kan krangle om i hundeparker. Du er utrolig heldig at dette ressursbehovet hennes ikke har ført til stygge episoder enda. Jeg ville aldri sluppet mine hunder inn i en hundepark der noen hadde med seg noe av dette, eller med hunder som har interesse for det. Sjansen er stor for at noen før eller senere vil fly på hunden din for å forsvare noe.

Som et minimum, les "På talefot med hunden" av Turid Rugaas, sett deg inn i signaler og adferd hos hund, og ikke la hunden din ta ressurser fra andre (eller være i hundeparken når det er tilgjengelig). Som @Tyttebærasier er det beste å engasjere seg i en hundeklubb eller lokal gruppe, og sosialisere med noen få kjente, trygge hunder som du vet du kan stole på.

Hun storkoser seg når hun er i hundeparken (ref. det jeg har skrevet over). Som sagt, det er et par tilfeller hvor det har vært negativt pga. innpåslitne hannhunder. Vi kunne absolutt plukket det opp enda tidligere, men det har de 2-3 gangene det har skjedd endt med at en av oss har gått. Ressursforsvaret er ikke så ille at hun er aggressiv mot noen, har aldri opplevd et tilfelle der hun er aggressiv mot noe eller noen som helst. Det er ikke noe problem å trene og gi godbiter til henne sammen med andre hunder. Hvis jeg gir godbit til en annen hund og _ikke henne_, prøver hun å nappe den til seg, og jeg ønsker ikke at dette skal utvikle seg til noe verre. Når det er sagt, ingen har med seg "ressurser" til hundeparken, så det er ikke noe problem der.

Jeg har forøvrig lest boka du nevner. 

Oppførselen skjer stort sett med hunder hun kjenner godt, men også nye hunder (snille, trygge hunder), som gjerne er like store eller mindre enn henne. Det har egentlig ikke noe med hundepark å gjøre, og jeg dro inn hundepark på en måte som var lett å misforstå :) Jeg har IKKE opplevd at det har skjedd noen uheldige episoder på grunn av det, det er stort sett bare en del av leken. Men jeg ønsker å unngå at det utvikler seg til et skummelt stadium, og vil være i forkant når jeg ser disse tendensene.

Jeg spør igjen jeg, er denne oppførselen jeg beskriver noe man bør gjøre noe med? Hvordan går jeg evt. frem? @simira, du skriver at jeg ikke bør la henne ta ressurser fra andre. Hva vil du da anbefale at jeg gjør hvis hun leker med en venn på et større område, og prøver å ta fra den andre hunden en pinne e.l.? For det første går det ofte veldig fort, og for det andre er de jo ofte på avstand fra oss mennesker. Har du andre forslag? Hva med hoppingen på andre hunder?

Ble et rotete svar dette også, men håper jeg har fått med essensen nå, i motsetning til det første innlegget.

Endret av kab94
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ser at en annen hund har noe i munnen må den kalles inn og levere fra seg det. Det bør som sagt ikke være leker tilgjengelig i hundeparker, eller andre steder det kan bli ressurskonflikter, som er noe din hund skaper nå. Du bør heller ikke gi godbiter hverken til henne eller andre hunder så lenge de er nær nok hverandre til at det kan bli en ressurskonflikt. Da bare bygger du opp behovet hennes for å passe på det som i hennes øyne tilhører henne.

Du sier det ikke er noe problem å trene og gi godbiter til henne sammen med andre hunder, men ressursforsvaret hennes og reaksjonen når du gir godbiter til andre hunder sier det motsatte.

Hvis hun hopper på andre hunder tar du henne inn, og bort, så enkelt. Det er ikke greit, og er ikke en oppførsel du vil la utvikle seg. Hun lærer antagelig fort nok at moroa slutter hvis hun gjør det. Ideelt sett bør du greie å forutse det og ta henne bort før hun begynner å hoppe på andre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, simira skrev:

Hvis dere ser at en annen hund har noe i munnen må den kalles inn og levere fra seg det. Det bør som sagt ikke være leker tilgjengelig i hundeparker, eller andre steder det kan bli ressurskonflikter, som er noe din hund skaper nå. Du bør heller ikke gi godbiter hverken til henne eller andre hunder så lenge de er nær nok hverandre til at det kan bli en ressurskonflikt. Da bare bygger du opp behovet hennes for å passe på det som i hennes øyne tilhører henne.

Du sier det ikke er noe problem å trene og gi godbiter til henne sammen med andre hunder, men ressursforsvaret hennes og reaksjonen når du gir godbiter til andre hunder sier det motsatte.

Hvis hun hopper på andre hunder tar du henne inn, og bort, så enkelt. Det er ikke greit, og er ikke en oppførsel du vil la utvikle seg. Hun lærer antagelig fort nok at moroa slutter hvis hun gjør det. Ideelt sett bør du greie å forutse det og ta henne bort før hun begynner å hoppe på andre.

Det er som nevnt aldri noen som har leker eller godbiter i hundeparkene. Der løper hundene sammen. 

Er ikke noe problem å gi godbiter til andre hunder samtidig som hun vet at hun også får (før eller etter). Vanskelig å forklare dette i ord ser jeg. Verken jeg eller andre som kjenner henne synes at noe av dette er et "problem" foreløpig. Men vil være i forkant og unngå at det skal utvikle seg til det.

Skal teste ut det du foreslår. Tusen takk for utfyllende svar! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...