Gå til innhold
Hundesonen.no

Dominant hund?


kab94
 Share

Recommended Posts

Hei,

Jeg har en valp på 7 mnd, og i det siste synes jeg at jeg har sett litt tendenser til at hun er "dominant" (eller hva man skal kalle det...). Hun hopper opp på andre hunder, skal alltid ta de mest attraktive ressursene (leker, pinner, mat), og hun vil alltid "ta fra" andre hunder det de evt. har fått tak i (kan være hva som helst). Hun kan også bli sjalu om en annen hund får mer oppmerksomhet enn henne.

Hun var veldig usikker og redd som liten, så vi har tatt henne med mye til hundeparker o.l. hvor hun kunne sosialiseres. Der ble hun veldig populær blant andre hunder (spesielt hanner, unghunder). Det førte til at de ofte var veldig pågående og at hun lærte seg å "si fra". Kan det ha noe med saken å gjøre? Bør vi gjøre noe med dette? Hva kan vi evt. gjøre?

Ønsker jo en harmonisk hund som går godt overens med andre. Er redd for at det skal bli et problem sammen med andre hunder som også er slik.

Til info: Hun leker ofte og godt med andre hunder, og har ikke hatt noen spesielle uheldige episoder. Men 2 ganger har andre større hannhunder "sagt" fra VELDIG tydelig til henne, dette har sannsynligvis vært pga. sjalusi, da begge gangene har vært ifbm lek med en annen hund som hannhunden har kjent godt. 

Takk på forhånd!

Endret av kab94
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle hun ikke ville ha de mest attraktive ressursene? Hunder er egoistiske og grabber til seg det de kan. Og bikkjer generelt, og spesielt i den alderen, vil gjerne ha det som andre hunder har, helt normalt.

Hva slags adferd er det dere observerer når du skriver sjalu?

Jeg mener at ingen tisper skal måtte lære seg å si i fra til innpåslitne hannhunder. Det gir deres hund ingenting positivt å være sosial med hormonelle hannhunder som kun vil stikke trynet i ræva på henne eller jukke på henne. Det er ikke din hunds ansvar å oppdra andres ufyselige hannhunder. Mine unge hannhunder får beskjed fra meg om at slik oppførsel er uakseptabelt, dersom eierne til hannhundene dere kjenner er så tafatte at de ikke griper inn selv, så unngå å slippe din hund løs sammen med dem.

Jeg vil også si at å slippe hunder, og spesielt en usikker hund, i hundeparker er en svært dårlig idé, du ikke aner noe om de hundene eller eierne dere kan møte der. Det er mye bedre at hunden ikke får erfaringer i det hele tatt, enn at den får flere negative erfaringer med hunder. Få deg heller noen faste lekekammerater dere møter, og dropp møter i hundepark med hunder du ikke kjenner godt.

Endret av Tyttebæra
  • Like 4
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeparker er ofte et dårlig sted for å sosialisere. Det er veldig mye forskjellige hunder der, på godt og vondt, og det er ikke gitt at hunden din lærer noe godt språk eller adferd der. Det er nok noe av problemet.

Du som eier har ansvar for å passe på både at din hund ikke må "si fra" til andre, eller at andre må "si fra" til henne. Da er det gått alt for langt, og dere burde ha gått fra parken for lenge siden. Hvis dere vil fortsette å bruke hundeparker må du lære deg å lese henne på når det er gøy, og når det faktisk er stress. Om det er veldig masete hunder der, eller hun er masete, så ta henne ut, og bort, for den dagen.

Det skal ikke forekomme leker, godbiter eller ressurser hundene kan krangle om i hundeparker. Du er utrolig heldig at dette ressursbehovet hennes ikke har ført til stygge episoder enda. Jeg ville aldri sluppet mine hunder inn i en hundepark der noen hadde med seg noe av dette, eller med hunder som har interesse for det. Sjansen er stor for at noen før eller senere vil fly på hunden din for å forsvare noe.

Som et minimum, les "På talefot med hunden" av Turid Rugaas, sett deg inn i signaler og adferd hos hund, og ikke la hunden din ta ressurser fra andre (eller være i hundeparken når det er tilgjengelig). Som @Tyttebærasier er det beste å engasjere seg i en hundeklubb eller lokal gruppe, og sosialisere med noen få kjente, trygge hunder som du vet du kan stole på.

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for at dere tar dere tid til å svare. Alle nyansene kommer selvsagt ikke frem i et "kort" innlegg som dette. Ser at jeg kunne formulert meg bedre i spørsmålet mitt, beklager det. Virker som fokus blir på litt andre ting enn det jeg egentlig lurte på.

Først noen oppklaringer, ser jeg har skrevet at det "ofte" har vært innpåslitne hannhunder i hundeparken, men det er snakk om 2-3 ganger av mange besøk dit. I tillegg: Vi tok selvsagt alt i hennes tempo da hun var liten og usikker. Vi gjorde henne først trygg hjemme hos oss (som tok noen dager), deretter møtte vi andre hunder i familien som jeg har vokst opp med og stoler på. Vi måtte introdusere dem for henne forsiktig. Startet med noen minutter og økte, og etter 3-4 ganger hilste hun på dem. Slik fortsatte vi gradvis med andre hunder vi kjenner, og da hun ble selvsikker nok, tok vi henne med til hundepark. Vi har selvsagt alltid vært påpasselig med hvem som er der, og når vi er i hundepark er det stort sett med folk vi kjenner. De uheldige episodene som dessverre har skjedd har vært når eierne til de respektive hundene ikke har hatt fullstendig innsikt i sin hunds utfordringer med andre hunder. Ingen av disse to episodene var i hundepark, men ifbm med planlagte møter med hunder og eiere vi kjenner, hvor vedkommende har invitert en venn og dens hund. Har ikke sett noe tegn til usikkerhet eller direkte endring i møte med andre hunder etter disse to episodene. Det jeg ser er bare at hun generelt har blitt litt mer "dominant" i oppførsel veldig gradvis, og er redd det skal utvikle seg til noe uønsket.

Min hund er absolutt ikke usikker nå, hun er heller ganske selvsikker vil jeg si. Elsker å leke med andre hunder og møte nye mennesker. Vi har også et stort antall trygge, kjente hundekompiser vi møter flere ganger i uka. 

3 timer siden, Tyttebæra skrev:

Hvorfor skulle hun ikke ville ha de mest attraktive ressursene? Hunder er egoistiske og grabber til seg det de kan. Og bikkjer generelt, og spesielt i den alderen, vil gjerne ha det som andre hunder har, helt normalt.

Hva slags adferd er det dere observerer når du skriver sjalu?

Jeg mener at ingen tisper skal måtte lære seg å si i fra til innpåslitne hannhunder. Det gir deres hund ingenting positivt å være sosial med hormonelle hannhunder som kun vil stikke trynet i ræva på henne eller jukke på henne. Det er ikke din hunds ansvar å oppdra andres ufyselige hannhunder. Mine unge hannhunder får beskjed fra meg om at slik oppførsel er uakseptabelt, dersom eierne til hannhundene dere kjenner er så tafatte at de ikke griper inn selv, så unngå å slippe din hund løs sammen med dem.

Jeg vil også si at å slippe hunder, og spesielt en usikker hund, i hundeparker er en svært dårlig idé, du ikke aner noe om de hundene eller eierne dere kan møte der. Det er mye bedre at hunden ikke får erfaringer i det hele tatt, enn at den får flere negative erfaringer med hunder. Få deg heller noen faste lekekammerater dere møter, og dropp møter i hundepark med hunder du ikke kjenner godt.

Det jeg oppfatter som sjalu adferd: Dytter bort eller går foran den andre hunden (f.eks. hvis den får kos). Evt. bjeffe litt hvis førstnevnte ikke fører til oppmerksomhet.

Jeg er enig i det du sier om innpåslitne hannhunder. Det har endt opp med at vi eller hannhundeier har dratt, men kan absolutt ta selvkritikk på at vi burde dratt enda tidligere de gangene dette har skjedd (2-3 ganger). Som nevnt over her, slapp vi ikke henne i parken da hun var usikker, dette ventet vi med til vi opplevde at hun var selvsikker. Av alle erfaringene hun har med andre hunder vil jeg anslå at 2-3/100 kan klassifiseres som negative (hun har som nevnt blitt sosialisert MASSE med trygge, kjente hunder).

1 time siden, simira skrev:

Hundeparker er ofte et dårlig sted for å sosialisere. Det er veldig mye forskjellige hunder der, på godt og vondt, og det er ikke gitt at hunden din lærer noe godt språk eller adferd der. Det er nok noe av problemet.

Du som eier har ansvar for å passe på både at din hund ikke må "si fra" til andre, eller at andre må "si fra" til henne. Da er det gått alt for langt, og dere burde ha gått fra parken for lenge siden. Hvis dere vil fortsette å bruke hundeparker må du lære deg å lese henne på når det er gøy, og når det faktisk er stress. Om det er veldig masete hunder der, eller hun er masete, så ta henne ut, og bort, for den dagen.

Det skal ikke forekomme leker, godbiter eller ressurser hundene kan krangle om i hundeparker. Du er utrolig heldig at dette ressursbehovet hennes ikke har ført til stygge episoder enda. Jeg ville aldri sluppet mine hunder inn i en hundepark der noen hadde med seg noe av dette, eller med hunder som har interesse for det. Sjansen er stor for at noen før eller senere vil fly på hunden din for å forsvare noe.

Som et minimum, les "På talefot med hunden" av Turid Rugaas, sett deg inn i signaler og adferd hos hund, og ikke la hunden din ta ressurser fra andre (eller være i hundeparken når det er tilgjengelig). Som @Tyttebærasier er det beste å engasjere seg i en hundeklubb eller lokal gruppe, og sosialisere med noen få kjente, trygge hunder som du vet du kan stole på.

Hun storkoser seg når hun er i hundeparken (ref. det jeg har skrevet over). Som sagt, det er et par tilfeller hvor det har vært negativt pga. innpåslitne hannhunder. Vi kunne absolutt plukket det opp enda tidligere, men det har de 2-3 gangene det har skjedd endt med at en av oss har gått. Ressursforsvaret er ikke så ille at hun er aggressiv mot noen, har aldri opplevd et tilfelle der hun er aggressiv mot noe eller noen som helst. Det er ikke noe problem å trene og gi godbiter til henne sammen med andre hunder. Hvis jeg gir godbit til en annen hund og _ikke henne_, prøver hun å nappe den til seg, og jeg ønsker ikke at dette skal utvikle seg til noe verre. Når det er sagt, ingen har med seg "ressurser" til hundeparken, så det er ikke noe problem der.

Jeg har forøvrig lest boka du nevner. 

Oppførselen skjer stort sett med hunder hun kjenner godt, men også nye hunder (snille, trygge hunder), som gjerne er like store eller mindre enn henne. Det har egentlig ikke noe med hundepark å gjøre, og jeg dro inn hundepark på en måte som var lett å misforstå :) Jeg har IKKE opplevd at det har skjedd noen uheldige episoder på grunn av det, det er stort sett bare en del av leken. Men jeg ønsker å unngå at det utvikler seg til et skummelt stadium, og vil være i forkant når jeg ser disse tendensene.

Jeg spør igjen jeg, er denne oppførselen jeg beskriver noe man bør gjøre noe med? Hvordan går jeg evt. frem? @simira, du skriver at jeg ikke bør la henne ta ressurser fra andre. Hva vil du da anbefale at jeg gjør hvis hun leker med en venn på et større område, og prøver å ta fra den andre hunden en pinne e.l.? For det første går det ofte veldig fort, og for det andre er de jo ofte på avstand fra oss mennesker. Har du andre forslag? Hva med hoppingen på andre hunder?

Ble et rotete svar dette også, men håper jeg har fått med essensen nå, i motsetning til det første innlegget.

Endret av kab94
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ser at en annen hund har noe i munnen må den kalles inn og levere fra seg det. Det bør som sagt ikke være leker tilgjengelig i hundeparker, eller andre steder det kan bli ressurskonflikter, som er noe din hund skaper nå. Du bør heller ikke gi godbiter hverken til henne eller andre hunder så lenge de er nær nok hverandre til at det kan bli en ressurskonflikt. Da bare bygger du opp behovet hennes for å passe på det som i hennes øyne tilhører henne.

Du sier det ikke er noe problem å trene og gi godbiter til henne sammen med andre hunder, men ressursforsvaret hennes og reaksjonen når du gir godbiter til andre hunder sier det motsatte.

Hvis hun hopper på andre hunder tar du henne inn, og bort, så enkelt. Det er ikke greit, og er ikke en oppførsel du vil la utvikle seg. Hun lærer antagelig fort nok at moroa slutter hvis hun gjør det. Ideelt sett bør du greie å forutse det og ta henne bort før hun begynner å hoppe på andre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, simira skrev:

Hvis dere ser at en annen hund har noe i munnen må den kalles inn og levere fra seg det. Det bør som sagt ikke være leker tilgjengelig i hundeparker, eller andre steder det kan bli ressurskonflikter, som er noe din hund skaper nå. Du bør heller ikke gi godbiter hverken til henne eller andre hunder så lenge de er nær nok hverandre til at det kan bli en ressurskonflikt. Da bare bygger du opp behovet hennes for å passe på det som i hennes øyne tilhører henne.

Du sier det ikke er noe problem å trene og gi godbiter til henne sammen med andre hunder, men ressursforsvaret hennes og reaksjonen når du gir godbiter til andre hunder sier det motsatte.

Hvis hun hopper på andre hunder tar du henne inn, og bort, så enkelt. Det er ikke greit, og er ikke en oppførsel du vil la utvikle seg. Hun lærer antagelig fort nok at moroa slutter hvis hun gjør det. Ideelt sett bør du greie å forutse det og ta henne bort før hun begynner å hoppe på andre.

Det er som nevnt aldri noen som har leker eller godbiter i hundeparkene. Der løper hundene sammen. 

Er ikke noe problem å gi godbiter til andre hunder samtidig som hun vet at hun også får (før eller etter). Vanskelig å forklare dette i ord ser jeg. Verken jeg eller andre som kjenner henne synes at noe av dette er et "problem" foreløpig. Men vil være i forkant og unngå at det skal utvikle seg til det.

Skal teste ut det du foreslår. Tusen takk for utfyllende svar! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...