Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

 

Min hund: Labrador retriever, født februar 2020. Dominant i valpekassa, først framme ved puppen og dobbel størrelse av sine søsken. Oppdretter sa ho allerede da var en ramp! Jeg vet ikke om rollen i valpekassa har så mye å si... Brukes til tur i skogen 1-1.5 time hver dag. Responderer på innkalling og er (i mine øyne) perfekt ved passeringer etter MYE øvelse). Har vært på 3-6-og -12 måneders kontroll, alt OK. 

 

Som valp var hun med på alt og aldri skeptisk, har aldri bjeffet, men beit. Vi avledet fra dag 1. Masse leker, og ignorering/timeout om hun beit oss. Dessverre gikk aldri bitinga helt over. Vi var på kurs og på konsultasjon hos en tidligere trener for norske redningshunder samt politiet. Tipset derfra var å være en sterk leder og ha raske vendinger på tur. 

 

Hun bet MYE i desember/januar. Jeg var full av blåmerker og hunden hadde time-out altfor ofte. Det skjer ofte på en tur hvis jeg går med henne og møter noen som jeg snakker med. Da hopper hun opp og biter meg i skulderen/glidelåser på jakke/hendene. Det er HARDT, ikke nappig. Såpass hardt at jeg selv blir redd. 

 

I februar kom endelig løpetid nr 1, nr 2 har ikke kommet enda. Da skjedde det en endring over natta. Bitinga ga seg betraktelig! Men nå har den kommet tilbake for fullt. Innendørs kan jeg ikke sitte i sofaen/på do etc uten å bli bitt til det kjennes i håndleddene i flere dager. Jeg har alltid en leke tingjengelig som jeg prøver å avlede med.

 

Som sagt, passering går bra, men så fort noen fremmede bare sier "hei!" til hunden står hun på to bein og biter de hardt... Om jeg ser vekk fra henne og for eksempel tar opp telefonen for å ta bilde av henne får hun alltid, uten unntak, bite/hopperaptus. Jeg greier ikke å ignorere når hun biter, for det gjør såpass vondt at det ikke er mulig å spenne seg/bevege seg i det det skjer. 

 

Dette begynner å bli utrolig ubehagelig og utmattende Jeg fatter ikke hva jeg skal gjøre. Jeg trenger tips/erfaringer! Kan hun ha vondt noe sted? Blir det bedre når løpetid nr 2 er unnagjort? Er det en fase? 

Skrevet

Biter hun faktisk? Eller bruker hun munnen og tygger? Jeg kan ikke se for meg at hun biter for å skade tross alt, da hadde det vært mye verre. Sterkere lederskap og raske vendinger høres veldig ut som utdaterte holdninger og trening. Ta kontakt med retrieverklubben i nærheten kanskje? Eller en hundetrener som bruker positive metoder.

Dette høres veldig ut som en unghund med mye energi, av en rase som er avlet for å bruke munnen. Har dere jobbet noe med apport? Kan hun bære noe på tur?

Du sier ingenting om hva du gjør når hun biter. Når det gjelder andre, møtende, så ville jeg ikke latt henne komme nær nok til å bite. Om noen sier "hei" må du snu og gå noen meter unna, rett og slett. Så kan du jobbe med kontakt med deg og ordentlig hilsing etterhvert. Om du trenger å snu deg bort fra henne så gi henne en oppgave før du gjør det, i sitt eller dekk, eller søk etter noen godbiter på bakken. Alternativ adferd/avledning.

Det samme om du møter noen du skal snakke med. Du vet jo hvordan hun reagerer på det, så da må du forebygge, enten med å gi henne en oppgave som hindrer bitingen, eller bare ikke gi henne muligheten.

Hjemme må du både forebygge, og prøve å forutse, kanskje gi henne noe å tygge på før det starter. Hvis hun begynner å bite og det ikke hjelper med kommando for å få henne til å slutte og gå og legge seg (alternativ adferd) må du rett og slett  bruke et fysisk skille, som en barnegrind i en døråpning, binde henne unna deg eller noe.

Jeg ville jobbet med å fokusere munnbruken på apport, lære henne triks som å hente lekene sine og putte dem i en kasse f.eks., tømme vaskemaskinen, bære ting på tur, eller rett og slett ta et kurs i retriverjakt der hun lærer å bruke både hodet, kroppen og munnen.

Du finner hundetrenere som bruker positve metoder her, for eksempel: https://atferdskonsulenter.no/

 

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar!

 

Hun kan sikkert bite hardere, men hun biter hardt nok til at jeg kjenner det godt i hånda i flere dager i ettertid. Vi bor rett ved en elv og øver mye på apport i vannet. Ellers går vi _mye_ i skogen, gjør godbitsøk, apporterer og øver på hverdagslydighet etc. Nå som det er så varmt bader vi sammen :)

Det var lurt å kontakte retrieverklubben. Det skal jeg gjøre :)  Retrieverjakt også! Hun er veldig oppmerksom og lærevillig, men bitedelen står det stille på for meg.

 

Mulig det er gammeldags å sprute på henne, men hvis hun har fått lang tur med mosjon og hjernetrim og jeg f.eks sitter ved sofaen og ser på TV og hun kommer hoppende mot meg og biter gir jeg henne et dusj med sprayflaska. Det pleier å hjelpe. 

 

Det sliter på meg, men jeg takler det. Når det kommer besøk ender det ofte med at hun må være adskilt fra oss, det er synd, men jeg synes det er verst når det blir ubehagelig for gjester.. 

Skrevet

Jeg har selv erfaring med en hund som lett kamper med meg (altså voldsom og bruker munnen, og spesielt som valp/unghun), men dette høres ut som noe annet og mye mer alvorlig når hunden gjør det med alle og ikke bare deg, anbefaler å få en som virkelig kan «problematferd» (og som bruker oppdaterte metoder!) til å møte og veilede deg videre fremover. Skriver du hvor du bor kan sikkert noen her anbefale deg hvem du kan ta kontakt med. 

Noe enkle tips jeg kan komme med bare for å avverge seg selv er hvertfall å ha barnegrind i hjemmet for å enkelt få avstand når hun begynner, og kobbel ute som det er enkelt/raskt å binde fast rundt et tre el for fysisk avstand når hun først begynner. Og å øve masse på ro og å holde beina planta i bakken (i sitt f.eks) og gradvis med mer forstyrrelser. 

Anbefaler å ta tak i det så raskt som mulig, og eventuelt også trene inn positivt bruk av munnkurv hvertfall til det evt er mer under kontroll. Dette hovedsakelig fordi om hunden din biter «feil person» er det ikke usannsynlig at du kan miste hunden din. 

Skrevet

Jeg har en spaniel, som i likhet med din labrador er laget for å bruke munnen. Han beit også enormt mye som valp, og bruker fortsatt munnen en del. Feks når jeg kommer hjem vil han gjerne «bite» meg i hendene, eller rettere sagt i våres tilfelle: holde noe. Så han har jeg lært å hente leke når jeg kommer hjem, eller besøk kommer? Kanskje dere kan prøve det? Alltid ha en leke tilgjengelig, lære hun å plukke de selv i situasjoner hun egentlig vil bite? Og ellers som nevnt, ta kontakt med atferdskonsulent og retrieverklubben!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...