Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

 

Min hund: Labrador retriever, født februar 2020. Dominant i valpekassa, først framme ved puppen og dobbel størrelse av sine søsken. Oppdretter sa ho allerede da var en ramp! Jeg vet ikke om rollen i valpekassa har så mye å si... Brukes til tur i skogen 1-1.5 time hver dag. Responderer på innkalling og er (i mine øyne) perfekt ved passeringer etter MYE øvelse). Har vært på 3-6-og -12 måneders kontroll, alt OK. 

 

Som valp var hun med på alt og aldri skeptisk, har aldri bjeffet, men beit. Vi avledet fra dag 1. Masse leker, og ignorering/timeout om hun beit oss. Dessverre gikk aldri bitinga helt over. Vi var på kurs og på konsultasjon hos en tidligere trener for norske redningshunder samt politiet. Tipset derfra var å være en sterk leder og ha raske vendinger på tur. 

 

Hun bet MYE i desember/januar. Jeg var full av blåmerker og hunden hadde time-out altfor ofte. Det skjer ofte på en tur hvis jeg går med henne og møter noen som jeg snakker med. Da hopper hun opp og biter meg i skulderen/glidelåser på jakke/hendene. Det er HARDT, ikke nappig. Såpass hardt at jeg selv blir redd. 

 

I februar kom endelig løpetid nr 1, nr 2 har ikke kommet enda. Da skjedde det en endring over natta. Bitinga ga seg betraktelig! Men nå har den kommet tilbake for fullt. Innendørs kan jeg ikke sitte i sofaen/på do etc uten å bli bitt til det kjennes i håndleddene i flere dager. Jeg har alltid en leke tingjengelig som jeg prøver å avlede med.

 

Som sagt, passering går bra, men så fort noen fremmede bare sier "hei!" til hunden står hun på to bein og biter de hardt... Om jeg ser vekk fra henne og for eksempel tar opp telefonen for å ta bilde av henne får hun alltid, uten unntak, bite/hopperaptus. Jeg greier ikke å ignorere når hun biter, for det gjør såpass vondt at det ikke er mulig å spenne seg/bevege seg i det det skjer. 

 

Dette begynner å bli utrolig ubehagelig og utmattende Jeg fatter ikke hva jeg skal gjøre. Jeg trenger tips/erfaringer! Kan hun ha vondt noe sted? Blir det bedre når løpetid nr 2 er unnagjort? Er det en fase? 

Skrevet

Biter hun faktisk? Eller bruker hun munnen og tygger? Jeg kan ikke se for meg at hun biter for å skade tross alt, da hadde det vært mye verre. Sterkere lederskap og raske vendinger høres veldig ut som utdaterte holdninger og trening. Ta kontakt med retrieverklubben i nærheten kanskje? Eller en hundetrener som bruker positive metoder.

Dette høres veldig ut som en unghund med mye energi, av en rase som er avlet for å bruke munnen. Har dere jobbet noe med apport? Kan hun bære noe på tur?

Du sier ingenting om hva du gjør når hun biter. Når det gjelder andre, møtende, så ville jeg ikke latt henne komme nær nok til å bite. Om noen sier "hei" må du snu og gå noen meter unna, rett og slett. Så kan du jobbe med kontakt med deg og ordentlig hilsing etterhvert. Om du trenger å snu deg bort fra henne så gi henne en oppgave før du gjør det, i sitt eller dekk, eller søk etter noen godbiter på bakken. Alternativ adferd/avledning.

Det samme om du møter noen du skal snakke med. Du vet jo hvordan hun reagerer på det, så da må du forebygge, enten med å gi henne en oppgave som hindrer bitingen, eller bare ikke gi henne muligheten.

Hjemme må du både forebygge, og prøve å forutse, kanskje gi henne noe å tygge på før det starter. Hvis hun begynner å bite og det ikke hjelper med kommando for å få henne til å slutte og gå og legge seg (alternativ adferd) må du rett og slett  bruke et fysisk skille, som en barnegrind i en døråpning, binde henne unna deg eller noe.

Jeg ville jobbet med å fokusere munnbruken på apport, lære henne triks som å hente lekene sine og putte dem i en kasse f.eks., tømme vaskemaskinen, bære ting på tur, eller rett og slett ta et kurs i retriverjakt der hun lærer å bruke både hodet, kroppen og munnen.

Du finner hundetrenere som bruker positve metoder her, for eksempel: https://atferdskonsulenter.no/

 

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar!

 

Hun kan sikkert bite hardere, men hun biter hardt nok til at jeg kjenner det godt i hånda i flere dager i ettertid. Vi bor rett ved en elv og øver mye på apport i vannet. Ellers går vi _mye_ i skogen, gjør godbitsøk, apporterer og øver på hverdagslydighet etc. Nå som det er så varmt bader vi sammen :)

Det var lurt å kontakte retrieverklubben. Det skal jeg gjøre :)  Retrieverjakt også! Hun er veldig oppmerksom og lærevillig, men bitedelen står det stille på for meg.

 

Mulig det er gammeldags å sprute på henne, men hvis hun har fått lang tur med mosjon og hjernetrim og jeg f.eks sitter ved sofaen og ser på TV og hun kommer hoppende mot meg og biter gir jeg henne et dusj med sprayflaska. Det pleier å hjelpe. 

 

Det sliter på meg, men jeg takler det. Når det kommer besøk ender det ofte med at hun må være adskilt fra oss, det er synd, men jeg synes det er verst når det blir ubehagelig for gjester.. 

Skrevet

Jeg har selv erfaring med en hund som lett kamper med meg (altså voldsom og bruker munnen, og spesielt som valp/unghun), men dette høres ut som noe annet og mye mer alvorlig når hunden gjør det med alle og ikke bare deg, anbefaler å få en som virkelig kan «problematferd» (og som bruker oppdaterte metoder!) til å møte og veilede deg videre fremover. Skriver du hvor du bor kan sikkert noen her anbefale deg hvem du kan ta kontakt med. 

Noe enkle tips jeg kan komme med bare for å avverge seg selv er hvertfall å ha barnegrind i hjemmet for å enkelt få avstand når hun begynner, og kobbel ute som det er enkelt/raskt å binde fast rundt et tre el for fysisk avstand når hun først begynner. Og å øve masse på ro og å holde beina planta i bakken (i sitt f.eks) og gradvis med mer forstyrrelser. 

Anbefaler å ta tak i det så raskt som mulig, og eventuelt også trene inn positivt bruk av munnkurv hvertfall til det evt er mer under kontroll. Dette hovedsakelig fordi om hunden din biter «feil person» er det ikke usannsynlig at du kan miste hunden din. 

Skrevet

Jeg har en spaniel, som i likhet med din labrador er laget for å bruke munnen. Han beit også enormt mye som valp, og bruker fortsatt munnen en del. Feks når jeg kommer hjem vil han gjerne «bite» meg i hendene, eller rettere sagt i våres tilfelle: holde noe. Så han har jeg lært å hente leke når jeg kommer hjem, eller besøk kommer? Kanskje dere kan prøve det? Alltid ha en leke tilgjengelig, lære hun å plukke de selv i situasjoner hun egentlig vil bite? Og ellers som nevnt, ta kontakt med atferdskonsulent og retrieverklubben!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...