Gå til innhold
Hundesonen.no

Biter


LabraLove
 Share

Recommended Posts

 

Min hund: Labrador retriever, født februar 2020. Dominant i valpekassa, først framme ved puppen og dobbel størrelse av sine søsken. Oppdretter sa ho allerede da var en ramp! Jeg vet ikke om rollen i valpekassa har så mye å si... Brukes til tur i skogen 1-1.5 time hver dag. Responderer på innkalling og er (i mine øyne) perfekt ved passeringer etter MYE øvelse). Har vært på 3-6-og -12 måneders kontroll, alt OK. 

 

Som valp var hun med på alt og aldri skeptisk, har aldri bjeffet, men beit. Vi avledet fra dag 1. Masse leker, og ignorering/timeout om hun beit oss. Dessverre gikk aldri bitinga helt over. Vi var på kurs og på konsultasjon hos en tidligere trener for norske redningshunder samt politiet. Tipset derfra var å være en sterk leder og ha raske vendinger på tur. 

 

Hun bet MYE i desember/januar. Jeg var full av blåmerker og hunden hadde time-out altfor ofte. Det skjer ofte på en tur hvis jeg går med henne og møter noen som jeg snakker med. Da hopper hun opp og biter meg i skulderen/glidelåser på jakke/hendene. Det er HARDT, ikke nappig. Såpass hardt at jeg selv blir redd. 

 

I februar kom endelig løpetid nr 1, nr 2 har ikke kommet enda. Da skjedde det en endring over natta. Bitinga ga seg betraktelig! Men nå har den kommet tilbake for fullt. Innendørs kan jeg ikke sitte i sofaen/på do etc uten å bli bitt til det kjennes i håndleddene i flere dager. Jeg har alltid en leke tingjengelig som jeg prøver å avlede med.

 

Som sagt, passering går bra, men så fort noen fremmede bare sier "hei!" til hunden står hun på to bein og biter de hardt... Om jeg ser vekk fra henne og for eksempel tar opp telefonen for å ta bilde av henne får hun alltid, uten unntak, bite/hopperaptus. Jeg greier ikke å ignorere når hun biter, for det gjør såpass vondt at det ikke er mulig å spenne seg/bevege seg i det det skjer. 

 

Dette begynner å bli utrolig ubehagelig og utmattende Jeg fatter ikke hva jeg skal gjøre. Jeg trenger tips/erfaringer! Kan hun ha vondt noe sted? Blir det bedre når løpetid nr 2 er unnagjort? Er det en fase? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Biter hun faktisk? Eller bruker hun munnen og tygger? Jeg kan ikke se for meg at hun biter for å skade tross alt, da hadde det vært mye verre. Sterkere lederskap og raske vendinger høres veldig ut som utdaterte holdninger og trening. Ta kontakt med retrieverklubben i nærheten kanskje? Eller en hundetrener som bruker positive metoder.

Dette høres veldig ut som en unghund med mye energi, av en rase som er avlet for å bruke munnen. Har dere jobbet noe med apport? Kan hun bære noe på tur?

Du sier ingenting om hva du gjør når hun biter. Når det gjelder andre, møtende, så ville jeg ikke latt henne komme nær nok til å bite. Om noen sier "hei" må du snu og gå noen meter unna, rett og slett. Så kan du jobbe med kontakt med deg og ordentlig hilsing etterhvert. Om du trenger å snu deg bort fra henne så gi henne en oppgave før du gjør det, i sitt eller dekk, eller søk etter noen godbiter på bakken. Alternativ adferd/avledning.

Det samme om du møter noen du skal snakke med. Du vet jo hvordan hun reagerer på det, så da må du forebygge, enten med å gi henne en oppgave som hindrer bitingen, eller bare ikke gi henne muligheten.

Hjemme må du både forebygge, og prøve å forutse, kanskje gi henne noe å tygge på før det starter. Hvis hun begynner å bite og det ikke hjelper med kommando for å få henne til å slutte og gå og legge seg (alternativ adferd) må du rett og slett  bruke et fysisk skille, som en barnegrind i en døråpning, binde henne unna deg eller noe.

Jeg ville jobbet med å fokusere munnbruken på apport, lære henne triks som å hente lekene sine og putte dem i en kasse f.eks., tømme vaskemaskinen, bære ting på tur, eller rett og slett ta et kurs i retriverjakt der hun lærer å bruke både hodet, kroppen og munnen.

Du finner hundetrenere som bruker positve metoder her, for eksempel: https://atferdskonsulenter.no/

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

 

Hun kan sikkert bite hardere, men hun biter hardt nok til at jeg kjenner det godt i hånda i flere dager i ettertid. Vi bor rett ved en elv og øver mye på apport i vannet. Ellers går vi _mye_ i skogen, gjør godbitsøk, apporterer og øver på hverdagslydighet etc. Nå som det er så varmt bader vi sammen :)

Det var lurt å kontakte retrieverklubben. Det skal jeg gjøre :)  Retrieverjakt også! Hun er veldig oppmerksom og lærevillig, men bitedelen står det stille på for meg.

 

Mulig det er gammeldags å sprute på henne, men hvis hun har fått lang tur med mosjon og hjernetrim og jeg f.eks sitter ved sofaen og ser på TV og hun kommer hoppende mot meg og biter gir jeg henne et dusj med sprayflaska. Det pleier å hjelpe. 

 

Det sliter på meg, men jeg takler det. Når det kommer besøk ender det ofte med at hun må være adskilt fra oss, det er synd, men jeg synes det er verst når det blir ubehagelig for gjester.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv erfaring med en hund som lett kamper med meg (altså voldsom og bruker munnen, og spesielt som valp/unghun), men dette høres ut som noe annet og mye mer alvorlig når hunden gjør det med alle og ikke bare deg, anbefaler å få en som virkelig kan «problematferd» (og som bruker oppdaterte metoder!) til å møte og veilede deg videre fremover. Skriver du hvor du bor kan sikkert noen her anbefale deg hvem du kan ta kontakt med. 

Noe enkle tips jeg kan komme med bare for å avverge seg selv er hvertfall å ha barnegrind i hjemmet for å enkelt få avstand når hun begynner, og kobbel ute som det er enkelt/raskt å binde fast rundt et tre el for fysisk avstand når hun først begynner. Og å øve masse på ro og å holde beina planta i bakken (i sitt f.eks) og gradvis med mer forstyrrelser. 

Anbefaler å ta tak i det så raskt som mulig, og eventuelt også trene inn positivt bruk av munnkurv hvertfall til det evt er mer under kontroll. Dette hovedsakelig fordi om hunden din biter «feil person» er det ikke usannsynlig at du kan miste hunden din. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en spaniel, som i likhet med din labrador er laget for å bruke munnen. Han beit også enormt mye som valp, og bruker fortsatt munnen en del. Feks når jeg kommer hjem vil han gjerne «bite» meg i hendene, eller rettere sagt i våres tilfelle: holde noe. Så han har jeg lært å hente leke når jeg kommer hjem, eller besøk kommer? Kanskje dere kan prøve det? Alltid ha en leke tilgjengelig, lære hun å plukke de selv i situasjoner hun egentlig vil bite? Og ellers som nevnt, ta kontakt med atferdskonsulent og retrieverklubben!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...