Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Stella blir 1 år 28 mai, og hadde sin første løpetid i slutten av januar. 
 

Hun har blitt mer skeptisk til fremmede (barn som er yngre enn våre og menn (vi er to kvinner) er skumlest).

 

Hun har også «havnet i bråk» med to andre unge tisper (mellom 1 og 2 år) i hundeparken. 

 

Ang det siste; Stella er veldig «valpete» i møte med andre hunder. Kan det være at hun har mistet «valpepasset» og ting er litt forvirrende?! Hun eeeeelsker å leke med yngre valper, da herjer hun skikkelig. Hun hun ikke kom over ens med i går var en Cairn rett under 2 år. Hun virket «redd henne» fra hun snuste på henne. Det tok laaaaang tid hvor hun gjemte seg, og løp unna når hun andre ville leke. Etter hvert fikk hun andre leke med en ball. Så, etter en liten stund begynte de å leke. De løp rund, Cairnen med ballen i munnen. Plutselig slapp/mistet hun ballen, og Stella ble redd igjen. Men så tok hun ballen i munnen igjen, og de fortsatte å leke.

SÅ kom det en bestemor og hennes barnebarn gående utenfor hundeparken, og Stella reagerte på dem. Hun bjeffet og var «redd» for barnet. Til slutt valgte jeg å gå.

 

Samtidig som alt dette skjedde var det en eldre chihuahuatispe som bjeffet PÅ ALT, hele tiden. Hun var der da vi kom. Kan dette ha vært en forsterker?!

 

Hvorfor reagerer Stella sånn på andre unge tisper? Er det kjemi? Dominans? Kommunikasjonsproblem?

Den første gangen hun ikke kom overens med en, det var en brasiliansk terrier rundt 1 år. Da løp de rundt og lekte så PLUTSELIG sloss de og vi måtte nesten gå i mellom. Da fikk Stella skikkelig sjokk, og var kjemperedd. Men vi har vært i parken og lekt etter det, uten noe problem. 

Etter løpetiden lukter hun tydeligvis veeeeeldig godt, da nesten alle hannhunder eeeeeelsker henne og er ganske slitsomme. Men hun er supertålmodig så lenge de leker. De får snuse, men hun «leker de bort» om de legger hode/pote på ryggen hennes, eller prøver å Jokke. Hun har kun sagt i fra «hardt» en gang, men han var sååååå innpåsliten at han fortjente det;)

Noen tanker?

 

 

 

Skrevet

Jeg ville slutta helt å få i hundepark, og særlig om hun allerede er usikker i noen situasjoner og har hatt ubehagelige opplevelser. Det er mye mye bedre for henne om dere finner noen faste lekekamerater som du vet er snille og greie hunder som hun kan leke trygt med. Ved å bruke hundepark med ukjente hunder så setter du henne i vanskelige situasjoner og du risikerer at hun får enda mer ubehagelige opplevelser, som absolutt ikke vil være bra. Det vil nest sannsynlig forsterke usikkerhet mot andre hunder, og kan i verste fall ende opp med utfall ved passeringer og at hu vil slite med å stole på fremmede hunder i fremtiden når hun blir voksen også. 

Om hun bjeffer på feks forbipasserende barn, så ville jeg begynt å trene på kontakt med forstyrrelser, hvor du etter hvert kan trene kontakt ved passeringer. Her må du sørge for å ha en kjempebra belønning, enten leke eller mat, finn ut hva hun liker aller best. Er det leke så sørg for at det er en leke dere kan leke drakamp med sammen ?  

Er hun skeptisk til menn, så sørg for at menn hun møter ikke tar kontakt med henne direkte, men overser henne, setter seg på huk med siden til henne, uten å se på henne. På denne måten er de minst mulig skumle og hun ka hilse på sine egne premisser. Også kan de holde en godbit i hånda (eventuelt kaste en godbit til henne om hun ikke tørr ta godbiten). Kommer hun bort å tar kontakt kan de hilse, men sørg for at de fremdeles ikke er "dominante" i kroppsspråket og ikke for pågående. ? 

  • Like 1
Skrevet
24 minutter siden, jma skrev:

 ?

Er hun skeptisk til menn, så sørg for at menn hun møter ikke tar kontakt med henne direkte, men overser henne, setter seg på huk med siden til henne, uten å se på henne. På denne måten er de minst mulig skumle og hun ka hilse på sine egne premisser. Også kan de holde en godbit i hånda (eventuelt kaste en godbit til henne om hun ikke tørr ta godbiten). Kommer hun bort å tar kontakt kan de hilse, men sørg for at de fremdeles ikke er "dominante" i kroppsspråket og ikke for pågående. ? 

Dette gjør vi allerede:) Det beste er null kontakt og avstand. Og de må «miste» godbit, ikke kaste eller tilby. Så jobber vi derfra.

 

Problemet med hundeparken er jo at hun eeeeeelsker det.... Hun er døv på innkalling, så det er der hun kan «rase fra seg». Og hun elsker å herje med andre valper. Ingen hunder vi kjenner vil leke med henne. Kun jokke eller overse henne...

Men nå er jeg 100% på når vi er der, og hun er tydelig i språket. Så mulig vi bare får dra når hun virker usikker på en av de andre hundene. 
 

Evt holde oss unna tisper som har kommet i puberteten. 
 

Det er kun disse to hun har «reagert» på. Men det var to heeeelt forskjellige situasjoner. Jeg tror det var den andre tispa som «startet» den første gangen og «sa fra». Nå i går reagerte hun allerede da den andre kom og hilste. Som om hun «lukta» feil. Og det var min feil, fordi jeg kasta godbit på bakken når hun bjeffa på det barnet for å avlede. Så kom den andre bort til oss fordi hun også ville ha godbit. Da var jo Stella allerede «oppjaget». 
 

Så burde sikkert bare gått når jeg så hun rygga når de hilset. For det har hun aldri gjort. Den andre var vennlig og ville leke, så jeg skjønte ikke hva det var hun ble «redd» for. 
 

Jeg er så usikker på balansegangen mellom å ikke «redde henne/bekrefte» fra en trygg situasjon og det å eksponere henne for å trene.  Om vi hele tiden stikker når der kommer barn, eller lukker henne inne på et rom når ungene har besøk, så er jeg redd for at hun bare fortsetter å være redd?!

 

Må legge til at barna som kommer hit får beskjed om å overse henne, og ikke ta direkte kontakt med henne. Men hun kan bjeffe leeeeenge, og noen blir jo redde og tør ikke komme inn. 
 

Vi bruker «sitt» en del, da det er kommandoen som sitter best. Hun lyder ikke navnet sitt noe særlig. Jeg har lagt merke til at hun har blitt mye bedre på å «sladre» i det siste! Det er jo veldig positivt, og mye enklere å øve kontakt og belønne:)

Noen dager er jo bedre enn andre også:) Det er jo ikke sånn at hun bjeffer på ALLE, men når hun først reagerer på noen, er det vanskelig å skru henne av.

 

Har lånt «Slipp kontrollen løs» og «100% positiv problemløsning» på biblio.

 

Men var litt nysgjerrig på om dette kunne være noe som er «vanlig» for noen tisper som er i puberteten.

Skrevet

Jeg ville droppet hundeparken helt, i hvert fall for en lengre periode til hun har blitt voksen og evt teste igjen da. 

Det skapes mye stress på slike steder og da er det mye lettere for spesielt unge hunder å havne i dumme situasjoner hvor de får dårlige erfaringer. 

Det finnes da så mye annet moro dere kan gjøre sammen istedet ?

  • Like 1
Skrevet

Det kan være vanlig for tisper i puberteten å reagere mer på ting enn vanlig. Men alt er veldig individuelt, og slike ting bør uansett trenes på så det ikke blir uvaner som vedvarer inn i voksen alder ? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...