Gå til innhold
Hundesonen.no

Apatisk hund ved bilkjøring


Katarinaz
 Share

Recommended Posts

Hei! 
 

Jeg har en snart 7 mnd gammel Golden retriever, som hele livet sitt ikke har vært den største fanen av bilkjøring. 
 

Vi tenkte det skulle gå seg til med nok trening, men det har bare blitt verre. Vi må løfte han inn i bilen, fordi så fort han skjønner at vi skal kjøre så gjemmer han seg i buskene eller det han finner. Han prøver alt han kan å komme seg ut av buret før det lukkes, men etter det blir han bare helt stille og rister. Han vil ikke ha godbiter eller leverpostei, og reagerer ikke på noen ting. 

Vi har eksponert han fra bilkjøring helt fra han var liten valp. Han har aldri likt det. Vi har prøvd gradvis tilvenning, gjort bilen til et hyggelig sted å være, har vært der inne uten å kjøre, men ingenting hjelper. Vi prøvde også en periode å ikke gjøre noen big deal ut av det, løftet han inn uten noe mer styr, men det forsterket frykten enda mer. Vi er avslappet hver gang vi skal til bilen så ikke han skal merke noe på oss. 
 

Nå skal det sies at han er en litt skvetten hund når det kommer til underlag. Han er skeptisk til underlag som beveger seg, som f. eks. en nedgravd trampoline i nabolaget. Vi er der nå at vi har tatt inn buret for å gjøre det til hans safe space, og har ikke planer om å kjøre med han før vi har en tydelig plan videre. Men han tar kun forlabbene inn i buret - spiser maten eller godbitene som vi har lagt der, og fyker ut igjen så fort det er tomt. Vi skryter masse av han underveis, men nå er vi litt usikre på veien videre. 
 

Håper det er noen der ute som kan dele erfaringer! Vi elsker å kjøre rundt på turer i Norge og besøke familie langt unna, og det vil vi så gjerne få tatt med han med på. Tusen takk for alle svar! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Katarinaz skrev:

Hei! 
 

Jeg har en snart 7 mnd gammel Golden retriever, som hele livet sitt ikke har vært den største fanen av bilkjøring. 
 

Vi tenkte det skulle gå seg til med nok trening, men det har bare blitt verre. Vi må løfte han inn i bilen, fordi så fort han skjønner at vi skal kjøre så gjemmer han seg i buskene eller det han finner. Han prøver alt han kan å komme seg ut av buret før det lukkes, men etter det blir han bare helt stille og rister. Han vil ikke ha godbiter eller leverpostei, og reagerer ikke på noen ting. 

Vi har eksponert han fra bilkjøring helt fra han var liten valp. Han har aldri likt det. Vi har prøvd gradvis tilvenning, gjort bilen til et hyggelig sted å være, har vært der inne uten å kjøre, men ingenting hjelper. Vi prøvde også en periode å ikke gjøre noen big deal ut av det, løftet han inn uten noe mer styr, men det forsterket frykten enda mer. Vi er avslappet hver gang vi skal til bilen så ikke han skal merke noe på oss. 
 

Nå skal det sies at han er en litt skvetten hund når det kommer til underlag. Han er skeptisk til underlag som beveger seg, som f. eks. en nedgravd trampoline i nabolaget. Vi er der nå at vi har tatt inn buret for å gjøre det til hans safe space, og har ikke planer om å kjøre med han før vi har en tydelig plan videre. Men han tar kun forlabbene inn i buret - spiser maten eller godbitene som vi har lagt der, og fyker ut igjen så fort det er tomt. Vi skryter masse av han underveis, men nå er vi litt usikre på veien videre. 
 

Håper det er noen der ute som kan dele erfaringer! Vi elsker å kjøre rundt på turer i Norge og besøke familie langt unna, og det vil vi så gjerne få tatt med han med på. Tusen takk for alle svar! 

Det er ikke buret han reagerer på? Har dere prøvd ( når bilen står stille) og ta hunden i baksetet f.eks ? ( altså uten bur) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Det er ikke buret han reagerer på? Har dere prøvd ( når bilen står stille) og ta hunden i baksetet f.eks ? ( altså uten bur) 

Vi kjørte et par mnd uten bur med sele i baksetet før vi fikk større bil. Han var like redd da. Prøvde også å gi han hele bagasjerommet i den gamle bilen, men utgjorde ingen forskjell. Prøvde å hoppe ut da også. Han er nok ikke spesielt fan av bur heller. Har aldri brukt bur på han, kun grind. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Katarinaz skrev:

Vi kjørte et par mnd uten bur med sele i baksetet før vi fikk større bil. Han var like redd da. Prøvde også å gi han hele bagasjerommet i den gamle bilen, men utgjorde ingen forskjell. Prøvde å hoppe ut da også. Han er nok ikke spesielt fan av bur heller. Har aldri brukt bur på han, kun grind. 

Enkelte hunder blir paniske i et lukket bur og det kombinert med redsel/ubehag i bil er klart en utfordring. Å stenge en redd hund inn i bur er så klart ikke dyrevennlig. Når hunden er så redd at den ikke reagerer på noen ting, så vil jo dette klart være en utfordring som ikke kan løses på 1,2,3 eller med overeksponering. 
 

Har dere mulighet til å la hunden helt slippe bilkjøring en stund fremover? Hvis det er mulig ville jeg prøvd det og så svært gradvis begynt helt på nytt igjen.  Da med svært små steg, korte opphold i stillestående bil først og hvis det går bra, like korte turer i bevegelig bil. Pen og forsiktig kjøring uten humping.  Vær klar over at det kan ta lang tid og det er viktig og ikke prøve å forsere tempoet. Da er det fare for å rykke tilbake til start igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutes ago, QUEST said:

Enkelte hunder blir paniske i et lukket bur og det kombinert med redsel/ubehag i bil er klart en utfordring. Å stenge en redd hund inn i bur er så klart ikke dyrevennlig. Når hunden er så redd at den ikke reagerer på noen ting, så vil jo dette klart være en utfordring som ikke kan løses på 1,2,3 eller med overeksponering. 
 

Har dere mulighet til å la hunden helt slippe bilkjøring en stund fremover? Hvis det er mulig ville jeg prøvd det og så svært gradvis begynt helt på nytt igjen.  Da med svært små steg, korte opphold i stillestående bil først og hvis det går bra, like korte turer i bevegelig bil. Pen og forsiktig kjøring uten humping.  Vær klar over at det kan ta lang tid og det er viktig og ikke prøve å forsere tempoet. Da er det fare for å rykke tilbake til start igjen. 

Tusen takk for svar og gode råd! 

Etter at han ble så apatisk forrige gang i buret for ca to uker siden har vi ikke kjørt bil. Og skal gjøre det vi kan for å ikke gjøre det igjen til vi er langt nok i prosessen. 
 

Tenker du at vi burde fortsette trening av bil og bur hver for seg? Og så slå de sammen når han er trygg på begge områder? Eller trene opp trygghet i buret først, og deretter flytte det ned i bilen og fortsette trening der? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Katarinaz skrev:

Tusen takk for svar og gode råd! 

Etter at han ble så apatisk forrige gang i buret for ca to uker siden har vi ikke kjørt bil. Og skal gjøre det vi kan for å ikke gjøre det igjen til vi er langt nok i prosessen. 
 

Tenker du at vi burde fortsette trening av bil og bur hver for seg? Og så slå de sammen når han er trygg på begge områder? Eller trene opp trygghet i buret først, og deretter flytte det ned i bilen og fortsette trening der? 

Jeg vil tro at det antagelig er best å ta en ting av gangen, selv om det vil bli en langtekkelig prosess . Hvis hunden isolert sett er redd for både bur og bilkjøring blir det en utfordring, det skal ikke legges skjul på. Det er jo også mulig at hunden er redd for bilburet fordi han assosierer det med bilkjøringen. Jeg tror jeg ville tatt buret inn i stuen om nødvendig, lagt inn godbiter der gjevnlig uten noen lokking eller annen form for oppmerksomhet  rundt saken og håpet på at hunden skulle forbinde buret med noe positivt etterhvert. Ikke lukk døren, selv om hunden går helt inn, før dere er sikre på at han er helt fortrolig med buret. 
 

Samme sak med bilen, begynn pent og forsiktig, gjerne ta hunden med til bilen uten at den tvinges inn, her også er det viktig at man ikke gjør noe spesielt ut av det, hunder er utrolig vare for kroppspråk :) Når hunden ikke viser direkte angst i nærheten av bilen, er neste steg å åpne bakluke/ baksete . Hvis hunden ikke låser seg helt kan dere prøve med en godbit i setet/ bak og se om det gir respons. Dere bør nok satse på noe ekstra godt for å øke hundens motivasjon.  Igjen, det er viktig å ikke forsere eventuell fremgang , tålmodighet og ro er nøkkelord. 
 

Lykke til og la oss gjerne høre hvordan det går :) 

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutes ago, QUEST said:

Jeg vil tro at det antagelig er best å ta en ting av gangen, selv om det vil bli en langtekkelig prosess . Hvis hunden isolert sett er redd for både bur og bilkjøring blir det en utfordring, det skal ikke legges skjul på. Det er jo også mulig at hunden er redd for bilburet fordi han assosierer det med bilkjøringen. Jeg tror jeg ville tatt buret inn i stuen om nødvendig, lagt inn godbiter der gjevnlig uten noen lokking eller annen form for oppmerksomhet  rundt saken og håpet på at hunden skulle forbinde buret med noe positivt etterhvert. Ikke lukk døren, selv om hunden går helt inn, før dere er sikre på at han er helt fortrolig med buret. 
 

Samme sak med bilen, begynn pent og forsiktig, gjerne ta hunden med til bilen uten at den tvinges inn, her også er det viktig at man ikke gjør noe spesielt ut av det, hunder er utrolig vare for kroppspråk :) Når hunden ikke viser direkte angst i nærheten av bilen, er neste steg å åpne bakluke/ baksete . Hvis hunden ikke låser seg helt kan dere prøve med en godbit i setet/ bak og se om det gir respons. Dere bør nok satse på noe ekstra godt for å øke hundens motivasjon.  Igjen, det er viktig å ikke forsere eventuell fremgang , tålmodighet og ro er nøkkelord. 
 

Lykke til og la oss gjerne høre hvordan det går :) 

Da gjør vi det, tusen takk for motivasjon og råd! Dette hjalp veldig på :) 

Jeg oppdaterer! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Må jo oppdatere situasjonen som lovet! 
 

Vi brukte mange uker på å bare være i nærheten av bilen, og gradvis nærmet vi oss å gå inn i bilen igjen. Da dette gikk bra, øvde vi flere uker på å bare lukke bagasjeluken og åpne igjen med én gang. Så videre til korte turer, og til slutt så løsnet det! Nå hopper han så å si helt frivillig inn i bilen, og aksepterer kjøreturer. Vi er oppe i totalt 4 timer nå, så nå får vi endelig besøkt familie og venner langt unna. 
 

Han har vokst ut av buret sitt, så nå har han fått hele bagasjerommet i stedet med riktig sikring. Målet er å få han inn i et bur i fremtiden når vi får større bil, men enn så lenge får dette duge. Han sover ikke når vi kjører, peser hele veien. Men aksepterer det, og det er det viktigste. 
 

Så tusen hjertelig takk for rådene dine,  QUEST! Det var mange ganger vi ville gi opp, men tålmodighet og tid var nøkkelen her. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som alltid har vært redd bil helt fra vi hentet han. Han tisset i bilen frem til han var året. Han har blitt en del bedre og vil alltid være med om vi skal noe men uansett hvor lang bilturen er så sitter han. Har bare slått meg til ro med at han aldri kommer til å like å sitte i ting med motor på. 

Men øv, øv, øv. Jeg får aldri min til å like det men han aksepterer det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
På 7/31/2021 at 4:28 PM, Katarinaz skrev:

Må jo oppdatere situasjonen som lovet! 
 

Vi brukte mange uker på å bare være i nærheten av bilen, og gradvis nærmet vi oss å gå inn i bilen igjen. Da dette gikk bra, øvde vi flere uker på å bare lukke bagasjeluken og åpne igjen med én gang. Så videre til korte turer, og til slutt så løsnet det! Nå hopper han så å si helt frivillig inn i bilen, og aksepterer kjøreturer. Vi er oppe i totalt 4 timer nå, så nå får vi endelig besøkt familie og venner langt unna. 
 

Han har vokst ut av buret sitt, så nå har han fått hele bagasjerommet i stedet med riktig sikring. Målet er å få han inn i et bur i fremtiden når vi får større bil, men enn så lenge får dette duge. Han sover ikke når vi kjører, peser hele veien. Men aksepterer det, og det er det viktigste. 
 

Så tusen hjertelig takk for rådene dine,  QUEST! Det var mange ganger vi ville gi opp, men tålmodighet og tid var nøkkelen her. 

Takk for hyggelig tilbakemelding med positivt utfall! :) Godt å høre at det går mye bedre med bilkjøringen.  Men æres skal den som æres bør, som det heter. Jeg bare pekte på mulige virkemidler/metoder, det var dere som gjorde jobben!  Nettopp ‘tid og tålmodighet’ er viktig, ( i tillegg til metode) det er nøkkelen for de fleste typer ‘problem’adferd. Alt for mange er ute etter en quick fix og gir opp hvis ikke resultatene kommer omtrent umiddelbart.  Lykke til videre! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...