Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst? 3mån


Emmaelina95
 Share

Recommended Posts

Hej! 

Jag har en valp på 3 månader (Pudel/wheaten terrier) blandning. Jag bor tillsammans med min samboer, men jag har 90% ansvar för hunden och har hjemmekontor. 

För att inte ha en valp med separasjonsangst när samhället öppnar igen vill jag alenetrene. Men det går riktigt dåligt! Så fort jag går ifrån honom, om ens till ett annat rum i fel sinnesstämning, så ylar han efter mig. TROTS att min samboer är där och passar. Ska jag på butiken så ylar han tills jag är tillbaka, och tisser. Även detta trots att min samboer er med honom. Han kan även tisse når jeg sätter honom på andra sidan en grind, trots att han ser mig. Han har ännu inte varit helt alene en minut (mer än när han sover i ett annat rum). 

Jag vet hur jag ska gå tillväga praktiskt med aleneträning - men min rädsla nu är bara: Blir det bättre? Är detta bara valpefasoner? 

Detta är min första hund, men jag har 6 års erfarenhet av arbete med hund på djursjukhus och en hel del teoretisk kunskap om hundträning. Så jag är grön, men inte helt okunnig generellt. 

I övrigt är han så fin, stabil valp. Lär sig snabbt, inte rädd för något, älskar allt och alla. 

Tacksam om någon kan dela med sig av erfarenhet av era valpar. Min förhoppning är att det bara är jag som övertänker, att han om några veckor till kommer klara sig bättre alene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan absolutt gå seg til etter hvert ? 

Men jeg ville unngått situasjoner der han blir stresset av at du går, så det ikke blir et større problem. Du kan jo for eksempel begynne med å ta på og av jakke eller sko uten å gå ut flere ganger om dagen, og så ta i håndtaket uten å gå ut flere ganger om dagen, gå ut og inn døra ofte osv. Det kan dempe stresset ved at du går, sånn at du kan begynne med å trene forsiktig på å være alene igjen.

Prøv å ta det rolig og i valpens tempo, han er fortsatt veldig liten og dere har god tid på å gjøre han trygg på å være alene ? Noen ganger løser det seg bare ved at de blir eldre også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Milius skrev:

Det kan absolutt gå seg til etter hvert ? 

Men jeg ville unngått situasjoner der han blir stresset av at du går, så det ikke blir et større problem. Du kan jo for eksempel begynne med å ta på og av jakke eller sko uten å gå ut flere ganger om dagen, og så ta i håndtaket uten å gå ut flere ganger om dagen, gå ut og inn døra ofte osv. Det kan dempe stresset ved at du går, sånn at du kan begynne med å trene forsiktig på å være alene igjen.

Prøv å ta det rolig og i valpens tempo, han er fortsatt veldig liten og dere har god tid på å gjøre han trygg på å være alene ? Noen ganger løser det seg bare ved at de blir eldre også.

Tack for ditt svar ☺️ Försöker träna i hans tempo men hans tempo är såå långsamt, är nok ibland att jag må ha han på andra sidan grinden når jag driver med noe och han blir stressad. ? Han är inte matmotiverad heller, så hjälper inte att ge honom något gott att tugga på.

Få hoppas jag att det löser sig med tiden då ? Har försökt att inte lämna lägenheten för mycket utan honom, men må ju av och till gå i apoteket etc, och jag hoppas att det inte är tillbakasteg i träningen att han ibland blir ensam med min samboer. Är ju vanskelig om inte ens hundpassare fungerar när jag ska iväg ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Emmaelina95 Det skjønner jeg godt! 

Kunne det vært en idé å prøve å bygge et sterkere bånd til samboer så han ikke er så avhengig av deg? Kanskje det er lettere om de går på tur før du drar så det ikke er du som går fra han? 

Hunden min var ganske lik og måtte hun passes så måtte man jo bare gå fra henne. Og det gikk jo fint etter hvert. 

Om du har bil så er det mange hunder som trives bedre alene i bilen enn alene hjemme også ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg er det fint å passe på at han nettopp har fått litt aktivitet og er sliten når du går. Hvis han er våken og klar for action er det jo enda vanskeligere hvis du går noe sted.

Dette går seg nok til, men ta dere god tid. Prøv også å venne hunden til å ligge litt unna, og ikke ligge inntil deg hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5/6/2021 at 8:02 AM, Milius skrev:

@Emmaelina95 Det skjønner jeg godt! 

Kunne det vært en idé å prøve å bygge et sterkere bånd til samboer så han ikke er så avhengig av deg? Kanskje det er lettere om de går på tur før du drar så det ikke er du som går fra han? 

Hunden min var ganske lik og måtte hun passes så måtte man jo bare gå fra henne. Og det gikk jo fint etter hvert. 

Om du har bil så er det mange hunder som trives bedre alene i bilen enn alene hjemme også ?

Jag är enig i att han måste få en bedre relation till min samboer.. Men desverre är det inte jag som styr över det ☹️

Jag försöker göra som du säger, att dem går ifrån mig istället för tvärt om, och jag lagar ingen scen när jag går eller kommer, bara ett enkelt "hei du". Samma när han stressar på andra sidan grinden, så håller jag inte på och "Nej men stackars lilla", utan han får uppmärksamhet när han är rolig. 

 

Tack för dina tips, det är gott att höra att det gick etter hvert med din valp! Skjønner ju at det er litt tidlig å stresse over dette når han er så liten, men får ju ont i mammahjärtat av att se han så stressad av att bara vara på andra sidan en grind. ? Men det är bara att dra på en fasad och låtsas som ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5/6/2021 at 8:15 AM, simira skrev:

I tillegg er det fint å passe på at han nettopp har fått litt aktivitet og er sliten når du går. Hvis han er våken og klar for action er det jo enda vanskeligere hvis du går noe sted.

Dette går seg nok til, men ta dere god tid. Prøv også å venne hunden til å ligge litt unna, og ikke ligge inntil deg hele tiden.

Har prövat detta, att han är helt utsliten när jag ska gå, gör sällan en skillnad. Så fort han märker att jag närmar mig dörren så flyger han upp. ?

 

Fick tipset att han ska ligga unna av veterinær oxå, ska börja försöka träna på det nu i dagarna. Gledjer meg ikke, å slappe av når jeg vill er ikke helt hans grej ? Får han minsta uppmärksamhet blir han gira. Som veterinären sa: "Det är mycket hund i liten kropp, han gir deg sikkert gråe hår" ?

I Sverige har vi en helt annan bur-kultur, och hade egentligen inte tänkt ha bur till honom. Men får nog köpa en ändå, och hoppas att han trivs i den (med grinden öppen hehe). Då kanske det är lättare att han ligger en bit bort. 

 

Tack för dina tips! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5/7/2021 at 6:24 PM, simira skrev:

Men trenger du bur da, kan du ikke bare skille av ved hjelp av kompostgrinder for eksempel? Er også enklere å flytte på og tilpasse etter behov.

Jag har grind til stuen, så att han kan bli instängd i stuen. Men det verkar som att det oxå blir överväldigande stort för honom, han klarar inte att komma till ro. Vet ikke hvis jeg egentligen trenger bur, men han liker å sove under sengen, så han kanskje vill ha den "tryggheten" från ett eget krypin. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare nevne at jeg kunne ikke forlate min nåværende hund før hun ble 4-5mnd gammel. Hun var så utrygg at hun stod og hyyylte om jeg bare gikk ut med bosset. Jeg lot henne få lov til å trenge meg, og tok det i hennes tempo. Når hun ble rundt 6mnd kunne hun være alene mens jeg var på jobb, så det gikk fort når det løsnet. Men veien dit var kronglete og jeg var helt sikker på at hun kom til å få seperasjonsangst. Jeg tror du bare må puste med magen og ta det i valpens tempo, selv om det er frustrerende. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...