Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hej! 

Jag har en valp på 3 månader (Pudel/wheaten terrier) blandning. Jag bor tillsammans med min samboer, men jag har 90% ansvar för hunden och har hjemmekontor. 

För att inte ha en valp med separasjonsangst när samhället öppnar igen vill jag alenetrene. Men det går riktigt dåligt! Så fort jag går ifrån honom, om ens till ett annat rum i fel sinnesstämning, så ylar han efter mig. TROTS att min samboer är där och passar. Ska jag på butiken så ylar han tills jag är tillbaka, och tisser. Även detta trots att min samboer er med honom. Han kan även tisse når jeg sätter honom på andra sidan en grind, trots att han ser mig. Han har ännu inte varit helt alene en minut (mer än när han sover i ett annat rum). 

Jag vet hur jag ska gå tillväga praktiskt med aleneträning - men min rädsla nu är bara: Blir det bättre? Är detta bara valpefasoner? 

Detta är min första hund, men jag har 6 års erfarenhet av arbete med hund på djursjukhus och en hel del teoretisk kunskap om hundträning. Så jag är grön, men inte helt okunnig generellt. 

I övrigt är han så fin, stabil valp. Lär sig snabbt, inte rädd för något, älskar allt och alla. 

Tacksam om någon kan dela med sig av erfarenhet av era valpar. Min förhoppning är att det bara är jag som övertänker, att han om några veckor till kommer klara sig bättre alene. 

Skrevet

Det kan absolutt gå seg til etter hvert ? 

Men jeg ville unngått situasjoner der han blir stresset av at du går, så det ikke blir et større problem. Du kan jo for eksempel begynne med å ta på og av jakke eller sko uten å gå ut flere ganger om dagen, og så ta i håndtaket uten å gå ut flere ganger om dagen, gå ut og inn døra ofte osv. Det kan dempe stresset ved at du går, sånn at du kan begynne med å trene forsiktig på å være alene igjen.

Prøv å ta det rolig og i valpens tempo, han er fortsatt veldig liten og dere har god tid på å gjøre han trygg på å være alene ? Noen ganger løser det seg bare ved at de blir eldre også.

Skrevet
7 timer siden, Milius skrev:

Det kan absolutt gå seg til etter hvert ? 

Men jeg ville unngått situasjoner der han blir stresset av at du går, så det ikke blir et større problem. Du kan jo for eksempel begynne med å ta på og av jakke eller sko uten å gå ut flere ganger om dagen, og så ta i håndtaket uten å gå ut flere ganger om dagen, gå ut og inn døra ofte osv. Det kan dempe stresset ved at du går, sånn at du kan begynne med å trene forsiktig på å være alene igjen.

Prøv å ta det rolig og i valpens tempo, han er fortsatt veldig liten og dere har god tid på å gjøre han trygg på å være alene ? Noen ganger løser det seg bare ved at de blir eldre også.

Tack for ditt svar ☺️ Försöker träna i hans tempo men hans tempo är såå långsamt, är nok ibland att jag må ha han på andra sidan grinden når jag driver med noe och han blir stressad. ? Han är inte matmotiverad heller, så hjälper inte att ge honom något gott att tugga på.

Få hoppas jag att det löser sig med tiden då ? Har försökt att inte lämna lägenheten för mycket utan honom, men må ju av och till gå i apoteket etc, och jag hoppas att det inte är tillbakasteg i träningen att han ibland blir ensam med min samboer. Är ju vanskelig om inte ens hundpassare fungerar när jag ska iväg ?

Skrevet

@Emmaelina95 Det skjønner jeg godt! 

Kunne det vært en idé å prøve å bygge et sterkere bånd til samboer så han ikke er så avhengig av deg? Kanskje det er lettere om de går på tur før du drar så det ikke er du som går fra han? 

Hunden min var ganske lik og måtte hun passes så måtte man jo bare gå fra henne. Og det gikk jo fint etter hvert. 

Om du har bil så er det mange hunder som trives bedre alene i bilen enn alene hjemme også ?

Skrevet

I tillegg er det fint å passe på at han nettopp har fått litt aktivitet og er sliten når du går. Hvis han er våken og klar for action er det jo enda vanskeligere hvis du går noe sted.

Dette går seg nok til, men ta dere god tid. Prøv også å venne hunden til å ligge litt unna, og ikke ligge inntil deg hele tiden.

Skrevet
På 5/6/2021 at 8:02 AM, Milius skrev:

@Emmaelina95 Det skjønner jeg godt! 

Kunne det vært en idé å prøve å bygge et sterkere bånd til samboer så han ikke er så avhengig av deg? Kanskje det er lettere om de går på tur før du drar så det ikke er du som går fra han? 

Hunden min var ganske lik og måtte hun passes så måtte man jo bare gå fra henne. Og det gikk jo fint etter hvert. 

Om du har bil så er det mange hunder som trives bedre alene i bilen enn alene hjemme også ?

Jag är enig i att han måste få en bedre relation till min samboer.. Men desverre är det inte jag som styr över det ☹️

Jag försöker göra som du säger, att dem går ifrån mig istället för tvärt om, och jag lagar ingen scen när jag går eller kommer, bara ett enkelt "hei du". Samma när han stressar på andra sidan grinden, så håller jag inte på och "Nej men stackars lilla", utan han får uppmärksamhet när han är rolig. 

 

Tack för dina tips, det är gott att höra att det gick etter hvert med din valp! Skjønner ju at det er litt tidlig å stresse over dette når han er så liten, men får ju ont i mammahjärtat av att se han så stressad av att bara vara på andra sidan en grind. ? Men det är bara att dra på en fasad och låtsas som ingenting.

Skrevet
På 5/6/2021 at 8:15 AM, simira skrev:

I tillegg er det fint å passe på at han nettopp har fått litt aktivitet og er sliten når du går. Hvis han er våken og klar for action er det jo enda vanskeligere hvis du går noe sted.

Dette går seg nok til, men ta dere god tid. Prøv også å venne hunden til å ligge litt unna, og ikke ligge inntil deg hele tiden.

Har prövat detta, att han är helt utsliten när jag ska gå, gör sällan en skillnad. Så fort han märker att jag närmar mig dörren så flyger han upp. ?

 

Fick tipset att han ska ligga unna av veterinær oxå, ska börja försöka träna på det nu i dagarna. Gledjer meg ikke, å slappe av når jeg vill er ikke helt hans grej ? Får han minsta uppmärksamhet blir han gira. Som veterinären sa: "Det är mycket hund i liten kropp, han gir deg sikkert gråe hår" ?

I Sverige har vi en helt annan bur-kultur, och hade egentligen inte tänkt ha bur till honom. Men får nog köpa en ändå, och hoppas att han trivs i den (med grinden öppen hehe). Då kanske det är lättare att han ligger en bit bort. 

 

Tack för dina tips! 

Skrevet

Men trenger du bur da, kan du ikke bare skille av ved hjelp av kompostgrinder for eksempel? Er også enklere å flytte på og tilpasse etter behov.

Skrevet
På 5/7/2021 at 6:24 PM, simira skrev:

Men trenger du bur da, kan du ikke bare skille av ved hjelp av kompostgrinder for eksempel? Er også enklere å flytte på og tilpasse etter behov.

Jag har grind til stuen, så att han kan bli instängd i stuen. Men det verkar som att det oxå blir överväldigande stort för honom, han klarar inte att komma till ro. Vet ikke hvis jeg egentligen trenger bur, men han liker å sove under sengen, så han kanskje vill ha den "tryggheten" från ett eget krypin. 

Skrevet

Jeg vil bare nevne at jeg kunne ikke forlate min nåværende hund før hun ble 4-5mnd gammel. Hun var så utrygg at hun stod og hyyylte om jeg bare gikk ut med bosset. Jeg lot henne få lov til å trenge meg, og tok det i hennes tempo. Når hun ble rundt 6mnd kunne hun være alene mens jeg var på jobb, så det gikk fort når det løsnet. Men veien dit var kronglete og jeg var helt sikker på at hun kom til å få seperasjonsangst. Jeg tror du bare må puste med magen og ta det i valpens tempo, selv om det er frustrerende. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...