Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hej! 

Jag har en valp på 3 månader (Pudel/wheaten terrier) blandning. Jag bor tillsammans med min samboer, men jag har 90% ansvar för hunden och har hjemmekontor. 

För att inte ha en valp med separasjonsangst när samhället öppnar igen vill jag alenetrene. Men det går riktigt dåligt! Så fort jag går ifrån honom, om ens till ett annat rum i fel sinnesstämning, så ylar han efter mig. TROTS att min samboer är där och passar. Ska jag på butiken så ylar han tills jag är tillbaka, och tisser. Även detta trots att min samboer er med honom. Han kan även tisse når jeg sätter honom på andra sidan en grind, trots att han ser mig. Han har ännu inte varit helt alene en minut (mer än när han sover i ett annat rum). 

Jag vet hur jag ska gå tillväga praktiskt med aleneträning - men min rädsla nu är bara: Blir det bättre? Är detta bara valpefasoner? 

Detta är min första hund, men jag har 6 års erfarenhet av arbete med hund på djursjukhus och en hel del teoretisk kunskap om hundträning. Så jag är grön, men inte helt okunnig generellt. 

I övrigt är han så fin, stabil valp. Lär sig snabbt, inte rädd för något, älskar allt och alla. 

Tacksam om någon kan dela med sig av erfarenhet av era valpar. Min förhoppning är att det bara är jag som övertänker, att han om några veckor till kommer klara sig bättre alene. 

Skrevet

Det kan absolutt gå seg til etter hvert ? 

Men jeg ville unngått situasjoner der han blir stresset av at du går, så det ikke blir et større problem. Du kan jo for eksempel begynne med å ta på og av jakke eller sko uten å gå ut flere ganger om dagen, og så ta i håndtaket uten å gå ut flere ganger om dagen, gå ut og inn døra ofte osv. Det kan dempe stresset ved at du går, sånn at du kan begynne med å trene forsiktig på å være alene igjen.

Prøv å ta det rolig og i valpens tempo, han er fortsatt veldig liten og dere har god tid på å gjøre han trygg på å være alene ? Noen ganger løser det seg bare ved at de blir eldre også.

Skrevet
7 timer siden, Milius skrev:

Det kan absolutt gå seg til etter hvert ? 

Men jeg ville unngått situasjoner der han blir stresset av at du går, så det ikke blir et større problem. Du kan jo for eksempel begynne med å ta på og av jakke eller sko uten å gå ut flere ganger om dagen, og så ta i håndtaket uten å gå ut flere ganger om dagen, gå ut og inn døra ofte osv. Det kan dempe stresset ved at du går, sånn at du kan begynne med å trene forsiktig på å være alene igjen.

Prøv å ta det rolig og i valpens tempo, han er fortsatt veldig liten og dere har god tid på å gjøre han trygg på å være alene ? Noen ganger løser det seg bare ved at de blir eldre også.

Tack for ditt svar ☺️ Försöker träna i hans tempo men hans tempo är såå långsamt, är nok ibland att jag må ha han på andra sidan grinden når jag driver med noe och han blir stressad. ? Han är inte matmotiverad heller, så hjälper inte att ge honom något gott att tugga på.

Få hoppas jag att det löser sig med tiden då ? Har försökt att inte lämna lägenheten för mycket utan honom, men må ju av och till gå i apoteket etc, och jag hoppas att det inte är tillbakasteg i träningen att han ibland blir ensam med min samboer. Är ju vanskelig om inte ens hundpassare fungerar när jag ska iväg ?

Skrevet

@Emmaelina95 Det skjønner jeg godt! 

Kunne det vært en idé å prøve å bygge et sterkere bånd til samboer så han ikke er så avhengig av deg? Kanskje det er lettere om de går på tur før du drar så det ikke er du som går fra han? 

Hunden min var ganske lik og måtte hun passes så måtte man jo bare gå fra henne. Og det gikk jo fint etter hvert. 

Om du har bil så er det mange hunder som trives bedre alene i bilen enn alene hjemme også ?

Skrevet

I tillegg er det fint å passe på at han nettopp har fått litt aktivitet og er sliten når du går. Hvis han er våken og klar for action er det jo enda vanskeligere hvis du går noe sted.

Dette går seg nok til, men ta dere god tid. Prøv også å venne hunden til å ligge litt unna, og ikke ligge inntil deg hele tiden.

Skrevet
På 5/6/2021 at 8:02 AM, Milius skrev:

@Emmaelina95 Det skjønner jeg godt! 

Kunne det vært en idé å prøve å bygge et sterkere bånd til samboer så han ikke er så avhengig av deg? Kanskje det er lettere om de går på tur før du drar så det ikke er du som går fra han? 

Hunden min var ganske lik og måtte hun passes så måtte man jo bare gå fra henne. Og det gikk jo fint etter hvert. 

Om du har bil så er det mange hunder som trives bedre alene i bilen enn alene hjemme også ?

Jag är enig i att han måste få en bedre relation till min samboer.. Men desverre är det inte jag som styr över det ☹️

Jag försöker göra som du säger, att dem går ifrån mig istället för tvärt om, och jag lagar ingen scen när jag går eller kommer, bara ett enkelt "hei du". Samma när han stressar på andra sidan grinden, så håller jag inte på och "Nej men stackars lilla", utan han får uppmärksamhet när han är rolig. 

 

Tack för dina tips, det är gott att höra att det gick etter hvert med din valp! Skjønner ju at det er litt tidlig å stresse over dette når han er så liten, men får ju ont i mammahjärtat av att se han så stressad av att bara vara på andra sidan en grind. ? Men det är bara att dra på en fasad och låtsas som ingenting.

Skrevet
På 5/6/2021 at 8:15 AM, simira skrev:

I tillegg er det fint å passe på at han nettopp har fått litt aktivitet og er sliten når du går. Hvis han er våken og klar for action er det jo enda vanskeligere hvis du går noe sted.

Dette går seg nok til, men ta dere god tid. Prøv også å venne hunden til å ligge litt unna, og ikke ligge inntil deg hele tiden.

Har prövat detta, att han är helt utsliten när jag ska gå, gör sällan en skillnad. Så fort han märker att jag närmar mig dörren så flyger han upp. ?

 

Fick tipset att han ska ligga unna av veterinær oxå, ska börja försöka träna på det nu i dagarna. Gledjer meg ikke, å slappe av når jeg vill er ikke helt hans grej ? Får han minsta uppmärksamhet blir han gira. Som veterinären sa: "Det är mycket hund i liten kropp, han gir deg sikkert gråe hår" ?

I Sverige har vi en helt annan bur-kultur, och hade egentligen inte tänkt ha bur till honom. Men får nog köpa en ändå, och hoppas att han trivs i den (med grinden öppen hehe). Då kanske det är lättare att han ligger en bit bort. 

 

Tack för dina tips! 

Skrevet

Men trenger du bur da, kan du ikke bare skille av ved hjelp av kompostgrinder for eksempel? Er også enklere å flytte på og tilpasse etter behov.

Skrevet
På 5/7/2021 at 6:24 PM, simira skrev:

Men trenger du bur da, kan du ikke bare skille av ved hjelp av kompostgrinder for eksempel? Er også enklere å flytte på og tilpasse etter behov.

Jag har grind til stuen, så att han kan bli instängd i stuen. Men det verkar som att det oxå blir överväldigande stort för honom, han klarar inte att komma till ro. Vet ikke hvis jeg egentligen trenger bur, men han liker å sove under sengen, så han kanskje vill ha den "tryggheten" från ett eget krypin. 

Skrevet

Jeg vil bare nevne at jeg kunne ikke forlate min nåværende hund før hun ble 4-5mnd gammel. Hun var så utrygg at hun stod og hyyylte om jeg bare gikk ut med bosset. Jeg lot henne få lov til å trenge meg, og tok det i hennes tempo. Når hun ble rundt 6mnd kunne hun være alene mens jeg var på jobb, så det gikk fort når det løsnet. Men veien dit var kronglete og jeg var helt sikker på at hun kom til å få seperasjonsangst. Jeg tror du bare må puste med magen og ta det i valpens tempo, selv om det er frustrerende. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...