Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som er redd for familiemedlem


ChrHaa
 Share

Recommended Posts

Jeg har en am. cocker spaniel-gutt på 1,5 år som jeg overtok for litt over en måned siden. Han har tilpasset seg det nye hjemmet sitt fort og er for meg en snill, rolig og veldig kosete hund. Problemet er at han er livredd broren min. De har sett hverandre nesten hver dag siden jeg hentet han, men situasjonen har ikke blitt bedre. Min bror får ikke klappe hunden min uten at han skvetter unna. Allikevel så går hunden etter han og sitter ved siden av han på gulvet når han feks spiser. Er det noen som har noen tips til hvordan vi kan jobbe for å bedre situasjonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, ChrHaa skrev:

Jeg har en am. cocker spaniel-gutt på 1,5 år som jeg overtok for litt over en måned siden. Han har tilpasset seg det nye hjemmet sitt fort og er for meg en snill, rolig og veldig kosete hund. Problemet er at han er livredd broren min. De har sett hverandre nesten hver dag siden jeg hentet han, men situasjonen har ikke blitt bedre. Min bror får ikke klappe hunden min uten at han skvetter unna. Allikevel så går hunden etter han og sitter ved siden av han på gulvet når han feks spiser. Er det noen som har noen tips til hvordan vi kan jobbe for å bedre situasjonen?

Vanskelig å svare på siden du ikke nevner hvor gammel broren din er? Er han et barn, ungdom eller voksen? Uansett, IKKE prøv å ‘tvinge’ hunden til kontakt/berøring men be din bror ( om han er gammel nok til å forstå) til å overse hunden mest mulig. La hunden selv få ta kontakt og ta det helt rolig i begynnelsen, din bror må ikke tro at ‘alt er greit’ ved første kontaktforsøk fra hunden side. Men som allerede nevnt, noe mer inngående er det vanskelig p svare, så lenge man ikke vet din brors alder. Siden du nevner at han ser hunden ‘nesten hver dag’, går jeg ut fra at han ikke bor fast i hjemmet?

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, QUEST skrev:

Vanskelig å svare på siden du ikke nevner hvor gammel broren din er? Er han et barn, ungdom eller voksen? Uansett, IKKE prøv å ‘tvinge’ hunden til kontakt/berøring men be din bror ( om han er gammel nok til å forstå) til å overse hunden mest mulig. La hunden selv få ta kontakt og ta det helt rolig i begynnelsen, din bror må ikke tro at ‘alt er greit’ ved første kontaktforsøk fra hunden side. Men som allerede nevnt, noe mer inngående er det vanskelig p svare, så lenge man ikke vet din brors alder. Siden du nevner at han ser hunden ‘nesten hver dag’, går jeg ut fra at han ikke bor fast i hjemmet?

Han er voksen og bor ikke fast i samme hjem som meg og hunden min?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han ikke gjør noe mer enn å skvette unna når broren til nærmer seg så ville jeg bedt broren om å ignorere hunden, rett og slett. Det kan ta lang tid, men det er lettere å la hunden styre tempoet sitt da, og så lenge han sitter i nærheten allerede så er det greiest tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen som minner om broren din var fæle med hunden (med vilje eller ved uhell) mens hjernen var i kritiske faser av utviklingen så kan det ta en tid å koble om de nerveforbindelsene som trigger fryktrespons som følge av noe broren din gjør. Enig med Simiria i å ta hensyn og gi det tid, på hundens premisser. ...og ikke ta det personlig ? Det virker jo som hunden kognitivt forstår forskjell på broren din og den han minner om, men hunden kan ikke koble om sine egne  fryktresponsreflekser. Som ved PTSD: Det hjelper ikke fortelle en tidligere soldat at h*n må ta seg sammen fordi det bare er fyrverkeri, h*n blir jo full av adrenalin og kjenner ubehag selv om h*n VET det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, ChrHaa skrev:

Han er voksen og bor ikke fast i samme hjem som meg og hunden min?

Hvordan reagerer hunden på andre voksne menn som kommer på besøk/er i huset? Hvis hunden reagerer med usikkerhet også på andre menn, kan det være at den har dårlige erfaringer med menn. Det kan selvsagt også bero på din brors oppførsel, enkelte mennesker reagerer flere hunder på, ikke fordi de av ‘ond’ vilje prøver å skremme hunder men fordi de pga  uvitenhet har et kroppsspråk/ oppførsel som kan virke skremmende på usikre hunder. 
 

Som jeg forstår er dette en omplasseringshund? Du vet muligens ikke hvilke opplevelser hunden har hatt tidligere med menn/ folk? 
 

Som jeg nevnte i første svar til deg; be din bror ignorere hundene så mye som mulig til hunden forhåpentligvis blir tryggere på ham :) Ignorering betyr her å ikke se på hunden( direkte blikkontakt) , snakke til den eller prøve å ta på hunden. Hvis hunden opplever at den kan styre kontakten mellom seg selv og din bror på egne premisser, vil jeg tro at situasjonen løser seg, med litt tid og tålmodighet . Lykke til :)

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...