Gå til innhold
Hundesonen.no

Beroligende midler til hund


Puppy
 Share

Recommended Posts

Jeg kom over følgende produkt; 

Aptus Relax tyggebiter

men jeg finner ikke noe informasjon på nettet om hva folk synes om dette produktet.

Vår hund setter lite pris på klipping av pels og klør, noe som må til for hundens beste. Han er heller ikke begeistret for høye lyder ute (fest hos naboen, nyttårssaften++).

Har disse produktene noen effekt? Har de noen bivirkninger?

Ps. Jeg er ikke ute etter råd om alternative løsninger på problemet (det finner jeg masse informasjon og tråder om), men konkrete erfaringer med dette eller lignende produkter.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingenting i dem som umiddelbart sier meg at det skal være beroligende. Men jeg ser de selges både av dyreklinikker og dyrebutikker, og jeg tenker at det er ikke noe farlig å prøve det. Innholdet virker naturlig nok til at jeg ikke ville vært veldig redd for bivirkninger, men det kan du jo eventuelt spørre en veterinær om. Verdt et forsøk?

Når det er sagt så tror jeg ikke dette er et veldig nyttig middel hvis hunden faktisk er redd. Hvis hunden bare "setter lite pris på/ikke er begeistret for" og bare er uomfortabel så kanskje, om hunden kjemper i mot og er redd så ville jeg ihvertfall på nyttårsaften o.l. snakket med dyrlegen om sterkere beroligende (vi brukte Xanor før vår ble døv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

A.Relax går innenfor samme kategori som Anxitane, Adaptil, Feliway mm, og regnes som tilskudd og ikke legemidler. Og det er vel 50/50 om du opplever en virkning. I A.Relax som i Anxitane er det tryptofan og teanin som skal være virkemidlene. Ufarlige stoffer som bare er veldig dyre tabletter om du ikke får en merkbar virkning. Har forsøkt både A.Relax og Anxitane her, fordi jeg har fått det som prøver, men kan ikke se at det har en reell effekt på mine. Lykke til med testing?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Hei, vi bruker Aptus Relax hvert nyttår, ved lange kjøreturer (10t+ med stopp selvfølgelig) og veterinær besøk. Jeg merker tydelig forskjell i situasjoner som hun er anspent i, men ikke direkte redd, som på nyttår, kjøreturer og hvis hun skal være flere timer på besøk hos familie og sliter med å finne roen. Med Aptus Relax faller hun mye mer til ro uten å bli drøsig eller virke neddopet på noen måte, som gjør opplevelsene bedre for både to- og firbeinte. Vi gir dobbel dose (etter retningslinjene på pakken) på nyttår og kjøretur. Hun er fortsatt leken og helt normal i oppførsel men finner raskt roen igjen. Hos vetrinæren er hun derimot veldig redd og der har Aptus Relax ingen virkning som jeg kan se. 
 

Jeg har ikke opplevd noen form for bivirkninger, og jeg setter veldig pris på at det er naturlige næringsstoffer i tablettene. 
 

Vi har en toller på 3 år og 17kg. Vi gir 2 tabletter fordelt utover dagen for å sikre jevn tilførsel av virkestoffene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...