Gå til innhold
Hundesonen.no

Maskot rase. Hvilken hadde du valgt ?


Ravensburger
 Share

Recommended Posts

On 4/22/2021 at 9:36 AM, QUEST said:

Angående ‘ekspert’ så syns jeg følgende utsagn  har svært mye for seg; ‘Jo mer man lærer jo mer innser man  at man  egentlig  ingenting kan’ .For egen del kjenner jeg meg absolutt igjen i dette utsagnet. Jeg var selvutnevnt ekspert tidlig i tenårene i et annet interessefelt, etter å ha ervervet et leksikon om dette emnet.  Ettersom årene gikk og jeg ervervet meg både meget mer praktisk erfaring og leste mye mer innså jeg mer og mer at min egenfølte ‘ekspertise’ var STERKT overvurdert.. :D  Så jeg er for gammel til å anse meg selv som ekspert på dette eller andre felt men noe erfaring har jeg jo ervervet. 
 

Jeg hadde faktisk ikke gjettet at du ikke er norskfødt ut fra de  innleggene du har skrevet :)

Så over til saken; Svært mye vil selvsagt henge på hvordan man definerer intelligens hos f.eks hund. Min egen definisjon er ; evnen til å løse problemer til egen fordel. Dette må da være ‘spontan’ problemløsing, ikke noe som er påvirket/ oppfordret til / trent på av eier eller fører. 
 

For å gi et par eksempler på hva jeg mener; Jeg sitter i en stol som hunden ønsker å ligge i. Jeg er ikke oppmerksom på hunden før den kommer bort til meg og gir tegn på ( skraper/ pistrer) at den vil ligge i stolen. Jeg har ikke lyst til å reise meg, så etter noen forsøk fra hundens side på å få meg til å overgi stolen til den, går hunden til døren og gir tydelige tegn på å må på do. Jeg reiser meg, går til døren bare for å oppleve at hunden spurter tilbake og legger seg i stolen, vel fornøyd!  
 

Hunder som lærer seg ( på eget initiativ) å åpne dører, bokser, skuffer o.sv. 
 

Det finnes mange flere eksempler men alle har de til felles at dette er noe hundene gjør  helt for egen vinning, uten påvirkning . 
 

‘Willing to please’ er ikke noe jeg personlig oppfatter som tegn på intelligens, kanskje heller det motsatte..  Hvis man nå skulle dra sammenligninger med mennesker, så vil vel de færreste anse ‘pleasere’ som spesielt intelligente mennesker. Heller som uselvstendige og veike. 
 

Nå har jeg ikke schæfer selv men jeg har jo hatt noe kontakt med eksemplarer av rasen i forskjellige settinger og min oppfatning er at denne som endel andre raser som gjerne blir omtalt som intelligente i diverse media /fora er relativt uselvstendige og avhengig av fører for å aktivisere seg. Noe jeg personlig finner uattraktivt men jeg ser absolutt at andre tvert om setter pris på slike egenskaper som denne og allerede nevnte ‘willing to please’. 
 

Personlig foretrekker jeg hunder som er mer ‘what’s in it for me’ enn ovennevnte type. Jeg finner slike individer mye mer interessante. 
 

Det kunne forresten vært interessant med en undersøkelse på hva slags korrelasjon det er mellom de foretrukne ‘personlighetstyper (hund) og hva slags personlighetstype eier er.. Jeg har absolutt en oppfatning om saken , dog uten at jeg skal utbrodere den her.. ? 

Veldig interessant tema, vi har nok ganske likt syn på intelligens. Min greyhound er definitivt intelligent (i mine øyne). Hun studerer, vurderer og prøver seg fram for å få det hun ønsker. Men sitt? Nja, bare om hun får noe godt for det, ellers gidder hun ikke. Hun er heller ikke redd for "urasjonelle" ting som vind, lyder osv. som flere av mine venninners super-willing-to-please-smarte brukshunder er.

- - -

Jeg ville hatt griffon eller mops som maskot. ? Eventuelt papillon, men den hadde fort blitt skadet av mine jenter i fart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Th3a skrev:

Veldig interessant tema, vi har nok ganske likt syn på intelligens. Min greyhound er definitivt intelligent (i mine øyne). Hun studerer, vurderer og prøver seg fram for å få det hun ønsker. Men sitt? Nja, bare om hun får noe godt for det, ellers gidder hun ikke. Hun er heller ikke redd for "urasjonelle" ting som vind, lyder osv. som flere av mine venninners super-willing-to-please-smarte brukshunder er.

- - -

Jeg ville hatt griffon eller mops som maskot. ? Eventuelt papillon, men den hadde fort blitt skadet av mine jenter i fart.

Ja, jeg syns også det er interessant og som du også nevner; disse ‘willing to please’ hundene oppfatter jeg ikke som reellt smarte nødvendigvis. 
 

Å ha store raske hunder sammen med mindre hunder kan by på utfordringer ja.. En av grunnene til at jeg ikke har store mynder nå men kunne absolutt tenkt meg ett par lenger frem i tid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...