Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei ? 

Vil noen fortelle litt om Collie’en? Personlige erfaringer gjerne, da alt «fagstoff» er slukt hundre ganger. 
 

Vi har en liten voksen tispe fra før av, CCPP blanding, og etterhvert ønsker vi oss en litt større hund. Collie har alltid vert min favoritt. Vi bor landlig på gård med sauer og hester, har katter og barn fra skolealder og opp. Har hatt hund de siste 11 årene og gått både hverdagslydighet, agilitykurs osv. Liker oss på turer i skog og mark, og trenger en hund som kan være med «på alt», men som samtidig kan læres en fin avknapp innendørs.

Skrevet

Nå er jeg kanskje ikke så objektiv lengre, for jeg har jo virkelig funnet min drømmerase og kan muligens da se meg litt blind ? Jeg er oppvokst med settere, svart- og grå elghund samt malinois, men ingen av disse hadde egenskaper jeg var ute etter når jeg skulle ha hund alene. Jeg landet på collie og har ikke angret siden. Tvert imot er jeg så fornøyd, at jeg sliter med å skaffe en ny rase som jeg også veldig gjerne kunne tenkt meg å hatt ?

Jeg kunne skrevet en lang bok om collien, så noen spesifikke spørsmål på hva du evt er ute etter hadde vært til hjelp :) Du får collien i både lang og korthåret utgave, hvor jeg ikke har så stor erfaring med korthåret bortsett fra noen få individer. Vet ikke hva du evt hadde sett for deg, men jeg kan jo si litt om mitt inntrykk av langhåret, ihvertfall.

Sånn generelt kan jeg jo si at min erfaring er at de er omgjengelige, lojale og konfliktsky. De er litt som oss mennesker i møte med andre mennesker; vi er ikke så interessert i å prate og snakke med de utenfor vår indre sirkel, collien er også der. De skal være litt reserverte (altså ikke helt happy-go-lucky og se en potensiell bestevenn i alt og alle), men de skal IKKE være redd eller engstelig. Her kan man få i begge ender av skalaen, hvor jeg synes begge motsetningene er slitsomme. Jeg liker mine som bare ignorerer og ikke legger mer i det. Kan være kjedelig for de som vil klappe og kose på turer, men gud så praktisk for meg. Dog går de gjerne bort og hilser på om vi slår av en prat med folk på tur, men ser de at det ikke er noe vi skal rusler de bare forbi. Er også litt treningssak, collien er enkel å forme.

De er med på alt, enkle å ha med seg. Faller ofte raskt til ro og tilpasser seg lett. Enkle å ha løse. Jeg pleier å si legger man ned litt arbeid i hunden får man en lydig hund, legger man ned mye arbeid i hunden får man en veldig lydig hund. 

De liker å prate. Ikke nødvendigvis bjeffing, men de kan prate. Mange synes dette er kvining/syting, men de liker å uttrykke seg. Jeg har ei som bjeffer lett, men ikke ofte eller mye av den grunn. Og to som lager alle andre slags lyder. Dette spesielt når de er glad, hvor de skal uttrykke dette. Mine bjeffer dog kun ute, og ikke på alt. Det er om det kommer folk opp i gårdsplassen f eks, også plukker de seg ut enkelte de bjeffer på som passerer. De er enkle å stoppe, da. Er som om de bare vil varsle, og når jeg sier det er okei, så slår de seg til ro. Jeg vil ikke kategorisere de som bråkete hunder, det finnes MYE verre. Jeg kan ha mine ute i hagen i timesvis uten å høre en lyd f eks, så det er ikke noe intenst over det. Noe må man vel også regne med, det er jo hundens språk.

Det er litt forskjellige typer ute å går. Store, små, mindre pels og mer pels. Tøffere linjer og mer forsiktige linjer. Collien kan ha litt underlagsredsel også som kan være verdt å være litt obs på. Jeg ville besøkt oppdrettere/møtt collies og dannet meg et inntrykk av hva du liker. Evt studere bilder og finne ut hvilken type som tiltrekker deg og besøke noen som har de. Det er store sprik på rasen både i eksteriør og mentalitet, selv om jeg har et inntrykk av at det med mentaliteten muligens har bedret seg noe de siste årene :) Eksteriør forskjellene derimot er ganske store.

Jeg bruker mine til mye; agility, spor, litt gjeting, rally/LP, utstilling, ski, sykkel og masse masse turer både dagsturer, overnattingsturer og det som hører med. De er med på alt, og jeg opplever collien er veldig tilpasningsdyktg i hva den får, men de liker å bruke både hode og kropp, og fortjener eiere som har mulighet til å gi de dette.

Igjen, gjerne kom med spesifikke spørsmål om du lurer på noe, så skal jeg forsøke å svare så godt jeg kan :)

  • Like 3
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...