Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei ? 

Vil noen fortelle litt om Collie’en? Personlige erfaringer gjerne, da alt «fagstoff» er slukt hundre ganger. 
 

Vi har en liten voksen tispe fra før av, CCPP blanding, og etterhvert ønsker vi oss en litt større hund. Collie har alltid vert min favoritt. Vi bor landlig på gård med sauer og hester, har katter og barn fra skolealder og opp. Har hatt hund de siste 11 årene og gått både hverdagslydighet, agilitykurs osv. Liker oss på turer i skog og mark, og trenger en hund som kan være med «på alt», men som samtidig kan læres en fin avknapp innendørs.

Skrevet

Nå er jeg kanskje ikke så objektiv lengre, for jeg har jo virkelig funnet min drømmerase og kan muligens da se meg litt blind ? Jeg er oppvokst med settere, svart- og grå elghund samt malinois, men ingen av disse hadde egenskaper jeg var ute etter når jeg skulle ha hund alene. Jeg landet på collie og har ikke angret siden. Tvert imot er jeg så fornøyd, at jeg sliter med å skaffe en ny rase som jeg også veldig gjerne kunne tenkt meg å hatt ?

Jeg kunne skrevet en lang bok om collien, så noen spesifikke spørsmål på hva du evt er ute etter hadde vært til hjelp :) Du får collien i både lang og korthåret utgave, hvor jeg ikke har så stor erfaring med korthåret bortsett fra noen få individer. Vet ikke hva du evt hadde sett for deg, men jeg kan jo si litt om mitt inntrykk av langhåret, ihvertfall.

Sånn generelt kan jeg jo si at min erfaring er at de er omgjengelige, lojale og konfliktsky. De er litt som oss mennesker i møte med andre mennesker; vi er ikke så interessert i å prate og snakke med de utenfor vår indre sirkel, collien er også der. De skal være litt reserverte (altså ikke helt happy-go-lucky og se en potensiell bestevenn i alt og alle), men de skal IKKE være redd eller engstelig. Her kan man få i begge ender av skalaen, hvor jeg synes begge motsetningene er slitsomme. Jeg liker mine som bare ignorerer og ikke legger mer i det. Kan være kjedelig for de som vil klappe og kose på turer, men gud så praktisk for meg. Dog går de gjerne bort og hilser på om vi slår av en prat med folk på tur, men ser de at det ikke er noe vi skal rusler de bare forbi. Er også litt treningssak, collien er enkel å forme.

De er med på alt, enkle å ha med seg. Faller ofte raskt til ro og tilpasser seg lett. Enkle å ha løse. Jeg pleier å si legger man ned litt arbeid i hunden får man en lydig hund, legger man ned mye arbeid i hunden får man en veldig lydig hund. 

De liker å prate. Ikke nødvendigvis bjeffing, men de kan prate. Mange synes dette er kvining/syting, men de liker å uttrykke seg. Jeg har ei som bjeffer lett, men ikke ofte eller mye av den grunn. Og to som lager alle andre slags lyder. Dette spesielt når de er glad, hvor de skal uttrykke dette. Mine bjeffer dog kun ute, og ikke på alt. Det er om det kommer folk opp i gårdsplassen f eks, også plukker de seg ut enkelte de bjeffer på som passerer. De er enkle å stoppe, da. Er som om de bare vil varsle, og når jeg sier det er okei, så slår de seg til ro. Jeg vil ikke kategorisere de som bråkete hunder, det finnes MYE verre. Jeg kan ha mine ute i hagen i timesvis uten å høre en lyd f eks, så det er ikke noe intenst over det. Noe må man vel også regne med, det er jo hundens språk.

Det er litt forskjellige typer ute å går. Store, små, mindre pels og mer pels. Tøffere linjer og mer forsiktige linjer. Collien kan ha litt underlagsredsel også som kan være verdt å være litt obs på. Jeg ville besøkt oppdrettere/møtt collies og dannet meg et inntrykk av hva du liker. Evt studere bilder og finne ut hvilken type som tiltrekker deg og besøke noen som har de. Det er store sprik på rasen både i eksteriør og mentalitet, selv om jeg har et inntrykk av at det med mentaliteten muligens har bedret seg noe de siste årene :) Eksteriør forskjellene derimot er ganske store.

Jeg bruker mine til mye; agility, spor, litt gjeting, rally/LP, utstilling, ski, sykkel og masse masse turer både dagsturer, overnattingsturer og det som hører med. De er med på alt, og jeg opplever collien er veldig tilpasningsdyktg i hva den får, men de liker å bruke både hode og kropp, og fortjener eiere som har mulighet til å gi de dette.

Igjen, gjerne kom med spesifikke spørsmål om du lurer på noe, så skal jeg forsøke å svare så godt jeg kan :)

  • Like 3
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...