Jump to content
Hundesonen.no

Russisk sort terrier (av riesenschnauzer/rottweiler/airdale) sammenliknet med gjeterraser.


Recommended Posts

Noen som har erfaringer med læreevne og arbeidsmoral? For en som kommer fra BC og ønsker seg en litt roligere type med samme arbeidsglede, bare på et lavere energinivå, vil russeren kunne innfri forventningene? Med BC’en tok det 6 lange måneder med kontinuerlig sladretrening i alle situasjoner for å få gjeterefleksene under full selvkontroll, så jeg regner med noe liknende med vokte/varsle-reflekser? 

Den kanskje største bekymringen er samkjønnsaggressjon og seksuelle drifter. Hvordan er de der? Fordi rusa hannhund som blokkerer er det nest verste jeg vet (etter rusa hannhund som aggressivt utagerer), så ser for meg å gjøre forebyggende arbeid så godt jeg kan, med trening rundt løpetissflekker helt fra starten og innlæring av å egentlig ikke lukte borti noe som helst uten å få beskjed først, d.v.s. aldri nesa i bakken utenom nesearbeid, som jeg vil gi daglig. Hypotesen min er at dette vil hjelpe mot tisseflekkrus når puberteten kommer. Er det et for hårete og urealistisk mål å få til en voksen hannhund som ikke sniffer tisseflekker?

Noe av det som tiltrekker meg ved rasen er «reservert mot fremmede». Hvor tveegget er det sverdet? De riesenschnauzerne jeg har møtt har vært totalt uinteresserte i meg, hvilket jeg liker veldig godt. På den annen side hadde familien til en barndomsvenninne en som gjerne satte tennene i fremmede. Rottweilerene jeg har kjent har egentlig oppført seg som retrievere: super utadvendte og sosiale og happy go lucky, så jeg tror ikke egentlig de norske rottweilerne er veldig sammenliknbare med de rottisene som ble brukt i utviklingen av BRT’en. Airdale har jeg møtt i noen minutter én gang, og har ikke noe inntrykk av. Noe newfoundland og kaukasisk ovcharka ligger også i rasen, og bidrar på sine måter på godt og vondt. 
 

Fra hva jeg ser på YouTube, Instagram og Facebook er dette helt klart en rase jeg liker, men det er jo ingen som legger ut noe om skyggesider i den glansbildeverdenen. Fortell!

Link to post
Share on other sites
43 minutter siden, Maskot skrev:

Fordi rusa hannhund som blokkerer er det nest verste jeg vet (etter rusa hannhund som aggressivt utagerer), så ser for meg å gjøre forebyggende arbeid så godt jeg kan, med trening rundt løpetissflekker helt fra starten og innlæring av å egentlig ikke lukte borti noe som helst uten å få beskjed først, d.v.s. aldri nesa i bakken utenom nesearbeid, som jeg vil gi daglig. Hypotesen min er at dette vil hjelpe mot tisseflekkrus når puberteten kommer. Er det et for hårete og urealistisk mål å få til en voksen hannhund som ikke sniffer tisseflekker?

Min erfaring med RST er basert på å ha sett noen få individer og det jeg har lest om rasen, så jeg hopper glatt over rasespørsmålene.


Derimot vil jeg kommentere den siterte biten. Det er mulig jeg misoppfatter det du skriver men for meg later det til at du vil ha en levende ‘maskin’. D.v.s . En hund som ikke skal få lov til å være hund og utfolde naturlig adferd, som f.eks å bruka nesa  uten din tillatelse først. En slik tilværelse synes svært fattig og kontrollert, der man anser hunden som et redskap som kun skal gjøre som den får beskjed om og intet annet. Jeg hadde håpet at denslags ‘Prøysserdisiplin’ var på vei ut. 
 

Hvorvidt det er urealistisk eller ikke, ( hanhund som ignorer tiss)  man kan banke lydighet inn i både barn og hund , hvis man så ønsker og ignorerer etiske betenkeligheter.  ‘Banke’ er her ikke ment bare bokstavelig det er mange måter å regulere uønsket adferd på, som helt klart ikke er innenfor god dyrevelferd. 

 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
44 minutes ago, QUEST said:

Min erfaring med RST er basert på å ha sett noen få individer og det jeg har lest om rasen, så jeg hopper glatt over rasespørsmålene.


Derimot vil jeg kommentere den siterte biten. Det er mulig jeg misoppfatter det du skriver men for meg later det til at du vil ha en levende ‘maskin’. D.v.s . En hund som ikke skal få lov til å være hund og utfolde naturlig adferd, som f.eks å bruka nesa  uten din tillatelse først. En slik tilværelse synes svært fattig og kontrollert, der man anser hunden som et redskap som kun skal gjøre som den får beskjed om og intet annet. Jeg hadde håpet at denslags ‘Prøysserdisiplin’ var på vei ut. 
 

Hvorvidt det er urealistisk eller ikke, ( hanhund som ignorer tiss)  man kan banke lydighet inn i både barn og hund , hvis man så ønsker og ignorerer etiske betenkeligheter.  ‘Banke’ er her ikke ment bare bokstavelig det er mange måter å regulere uønsket adferd på, som helt klart ikke er innenfor god dyrevelferd. 

 

Jeg trener med positiv forsterkning og negativ straff. I totale krisesituasjoner kan jeg finne på å brøle nei eller fysisk trekke hunden unna om jeg kan, men det er brannslukking forbeholdt farlige situasjoner. Å være verdens aller kuleste og kilden til bare godt er veldig viktig for meg. Å være sint eller kjip påvirker forholdet negativt. Laber belønning (én tørrforbit) ved dårlig utført, uteblivelse av belønning og synlig skuffelse ved ikke utført, og sosial avvisning ved uakseptabel adferd er de straffene jeg har i verktøykassen som fungerte utmerket på forrige hund. 
 

Planen er å komplett ignorere valpens sniffing i tiss, og ikke belønne den når den går videre fra flekken heller, for den skal ikke forbinde tissesniffing med belønning i det hele tatt. Det blir derimot full fest når den bare ignorerer tisseflekker. På asfaltturer har jeg tenkt å trene hver eneste meter uansett, så jeg håper jeg bare klarer være kul nok til at fokuset ligger på meg og ikke på å lese avisen. Terrengturer vil gå utenfor stiene, da terrengturer er til for å bygge muskulatur, balanse og smidighet, ikke tusle på en flat sti, og det er forhåpentligvis mindre å lukte på. 
 

Jeg vet det for den gjennomsnittelige hundeeier fortoner seg som grov dyremishandling å ikke la hunden sniffe som den vil, men jeg har ambisjoner utover familiehund og turkamerat, samt at en hund på 50-60 kilo med sterkt «vokt» er en hund jeg helst vil ha edru på tur. Ta polititjenestehunder f.eks. Er det dyremishandling å oppdra (v/positiv forsterkning/negativ straff) en politihund til at sniffing er business, not pleasure? En hund i tjeneste kan jo ikke ruse seg på løpetiss, så en må jo faktisk trene den til å ha selvkontroll på nesegrevet.  

Edited by Maskot
Link to post
Share on other sites

Som i: jeg kommer til å bli dørgende kjedelig om valpen sniffer på tisseflekker. Stoppe, fullstendig ignorere, og la den innse at tissesniffing er mammas avknapp. All moro opphører og vi går ikke videre før tisseflekken er teit. Det er SÅ viktig for meg å få det under kontroll fordi forrige blokkerte fullstendig og gikk i full mongomodus av det. Enset ikke at jeg eksisterte og ble uimottakelig for noe som helst. Eneste som stod i hodet på ham var å finne tispa og banke de andre hannhundene. Sånn vil jeg ikke ha det med en på 50-60 kg. 

Link to post
Share on other sites
21 minutes ago, yurij said:

Det er vel en eller to oppdrettere i danmark du kan forhøre deg med. Ellers er dette en rase som jobber selvstendig med vakthold i russiske fengsler, er de egnet for hvermannsen? 

De er avlet ganske godt «ned» etter at avlen ble tatt over av private. Av det jeg ser på de jeg ser på er de ganske lik riesen og rottis i dag. Høyt mot, stabile nerver og langt mer førerorienterte enn selvstendige, men absolutt ikke en hund man skaffer seg uten å ha kunnskap om sosialisering og læring, eller tid og motivasjon. Det blir min femte egne hund, i tillegg til de to jeg vokste opp med som barn og tenåring, så mener selv jeg skal være godt nok rustet til dette nå, etter at den forrige hunden ble nøyaktig som jeg ville ha den, men raser og individer.. En vet jo ikke med absolutt sikkerhet hva som vil slå ut mest i et individ av denne rasen. Noen kommer med newfoundland-treghet, noen med ovcharka-alvor og mer selvstendighet, noen er spretne og energiske arbeidsjern. Noen trener ringsport, andre bruker dem som utstillingsdukke, som de ekstreme ytterpunktene.

Oppdretterne jeg i stor grad har bestemt meg for er begge svenske og har avlet med mål om at hundene skal være brukbare til IPO/bruks i mer enn 15 år, men oppdretterne har visst selv sluttet konkurrere selv (flere titler på hundene for et tiår siden) og ingen av kjøperne jeg har sett konkurrerer med dem, men brukbarheten skal jo ligge der selv om. Oppdretterne er raseentusiaster (in it for the love), holder til i samme område og samarbeider godt, så det blir en av de to. Selv er jeg mest interessert i kreativ lydighet og bruks og kommer ikke til å trene C-arbeid til konkurranse fordi jeg ikke vil lære hunden å fly etter en person som beveger seg bort fra den. 

Jeg kommer til å tilbringe noen dager med valpen før jeg tar den med meg, for å bygge tillit og bånd og gjøre overgangen så lite traumatisk som mulig. Deretter blir det sosialisering som for en førerhund, slik jeg gjorde med forrige, med veldig godt resultat. 

 

 

Link to post
Share on other sites
58 minutter siden, Maskot skrev:

Jeg trener med positiv forsterkning og negativ straff. I totale krisesituasjoner kan jeg finne på å brøle nei eller fysisk trekke hunden unna om jeg kan, men det er brannslukking forbeholdt farlige situasjoner. Å være verdens aller kuleste og kilden til bare godt er veldig viktig for meg. Å være sint eller kjip påvirker forholdet negativt. Laber belønning (én tørrforbit) ved dårlig utført, uteblivelse av belønning og synlig skuffelse ved ikke utført, og sosial avvisning ved uakseptabel adferd er de straffene jeg har i verktøykassen som fungerte utmerket på forrige hund. 
 

Planen er å komplett ignorere valpens sniffing i tiss, og ikke belønne den når den går videre fra flekken heller, for den skal ikke forbinde tissesniffing med belønning i det hele tatt. Det blir derimot full fest når den bare ignorerer tisseflekker. På asfaltturer har jeg tenkt å trene hver eneste meter uansett, så jeg håper jeg bare klarer være kul nok til at fokuset ligger på meg og ikke på å lese avisen. Terrengturer vil gå utenfor stiene, da terrengturer er til for å bygge muskulatur, balanse og smidighet, ikke tusle på en flat sti, og det er forhåpentligvis mindre å lukte på. 
 

Jeg vet det for den gjennomsnittelige hundeeier fortoner seg som grov dyremishandling å ikke la hunden sniffe som den vil, men jeg har ambisjoner utover familiehund og turkamerat, samt at en hund på 50-60 kilo med sterkt «vokt» er en hund jeg helst vil ha edru på tur. Ta polititjenestehunder f.eks. Er det dyremishandling å oppdra (v/positiv forsterkning/negativ straff) en politihund til at sniffing er business, not pleasure? En hund i tjeneste kan jo ikke ruse seg på løpetiss, så en må jo faktisk trene den til å ha selvkontroll på nesegrevet.  

Problemet med å svare på innlegg på diverse fora er selvsagt at man må forholde seg til det som er skrevet ( og som kan misoppfattes). Selvsagt kunne man stilt oppfølgingspørsmål før man ga seg til å svare men undertegnede er stort sett for lat til det.

Jeg antar jeg fremstår som tidenes ‘pølsetante’ i mitt innlegg, som mener at både  barn og dyr får irreversible skader på kropp og sinn av ‘nei’ og korreksjoner av noe som helst slag. Hvilket er langt  fra realiteten. 
 

Derimot tror jeg på å ha færrest mulig ‘regler og påbud’ av både hensyn til meg( som har inderlig aversjon mot regelryttere) men først og fremst hundene. Hundene har jeg jo skaffet for egen del men de er levende vesener med både grunnleggende og personlige behov og ønsker.  Det vil altså ikke si at mine hunder lever uten noen som helst regler og gjør akkurat som de vil, hele tiden.
Jeg har dog ikke noe ønske eller behov for gjennom’regulerte roboter som ikke kan gjøre noe som helst uten min tillatelse først.  Eiere som stolt går ‘tur’ med hunden klistret til kneet uansett hvor langt de går , gjerne mens dyret stadig kikker opp på eieren og nervøst slikker seg om munnen eller de som har så ‘god’ kontroll på sin korthårede hund at de dekker den i 20 minus.. riktignok rister bikkja som et aspeløv men dekker gjør den!  Slike ‘førere’ skal jeg unnlate å si min oppriktige mening om her..

Den planlagte treningen du skisserer ovenfor ( og nedenfor) fungerer sikkert på førerorienterte raser men prøv det samme på selvstendige raser som ikke tenker at eieren er verdens midtpunkt 😉

Jeg mener ikke at det er ‘grovt dyreplageri’ for å sitere deg å ikke la hunden sniffe som den vil på trening f.eks men som jeg oppfattet det så forventet/ønsket du en hund som aldri skulle utføre naturlig adferd uten din tillatelse først. Det er en vesenforskjell.

Jeg håper da inderlig at det er forskjell på ‘jobb og fritid’ for politihunder også.. Mao at de kan være ‘bare’ hund med drifter og behov utenom aktiv tjeneste. Hunder bør og skal ha egenverdi som individer, de er ikke bare redskaper. 

35 minutter siden, Maskot skrev:

Som i: jeg kommer til å bli dørgende kjedelig om valpen sniffer på tisseflekker. Stoppe, fullstendig ignorere, og la den innse at tissesniffing er mammas avknapp. All moro opphører og vi går ikke videre før tisseflekken er teit. Det er SÅ viktig for meg å få det under kontroll fordi forrige blokkerte fullstendig og gikk i full mongomodus av det. Enset ikke at jeg eksisterte og ble uimottakelig for noe som helst. Eneste som stod i hodet på ham var å finne tispa og banke de andre hannhundene. Sånn vil jeg ikke ha det med en på 50-60 kg. 

Hvis du får en RST med de egenskapene rasen  oppgis å ha, får du ( og kanskje ikke minst omgivelsene) håpe på at dette er et mentalt sterkt individ.. En stor, veik hund med slike egenskaper er vel oppskriften på nabolagets mareritt.

 

 

 

Link to post
Share on other sites

Har du først hatt BC, er det ingen rase som kan sammenlignes når det gjelder arbeidsvilje og formbarhet. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med oppdrettere av denne rasen og bli kjent med flere individer av den, for jeg vil tro den er svært annerledes enn BCen på veldig mange vis.

Ellers er det ingen motsetning mellom å trene en hund til et spesifikt formål (tjeneste, konkurranse) og å la den leve et verdig hundeliv der den får utøve naturlig adferd. Å lukte på alt det naturen og byen har å by på er naturlig for hunder, og det er SVÆRT selvforsterkende, som gjør at planen din for å trene dette bort i alle situasjoner neppe vil fungere. Hunder er faktisk ganske smarte og kan relativt enkelt formes til å vite forskjellen på når de er på "jobb" og når det er fritid. De skjønner at det er andre regler som gjelder når de jobber.

Det beste rådet for å unngå hannhunder som er overdrevent opptatt av tisseflekker og mister hodet fullstendig ved løpetisper, er å sørge for at du ikke kjøper etter linjer som er overdrevent hormonelle. Til en viss grad vil alle hannhunder med normal kjønnsdrift være opptatt av løpetisper, noen kan derimot trenes til å være mindre berørt i arbeid. Hvis normal kjønnsdrift er så problematisk, anbefaler jeg heller å kjøpe ei tispe.

Og så er det jo sånn at krav og regler for sportene endrer seg med tiden, og bruksegenskaper forsvinner raskt om man ikke systematisk tester det man avler på. Hvordan vet oppdretter at bikkjene har egenskapene til å jobbe gjennom et helt program, dersom de aldri har gått et? Utfordringen er som regel ikke å lære hunden øvelsene, men å få dem til å jobbe presist med god intensitet over lang tid uten belønning. Noen hunder har også mentale svakheter som gjør at de ikke fungerer på konkurranse. Dette er egenskaper man kun får testet på prøver og konkurranser, som gjør at jeg aldri anbefaler noen å kjøpe brukshund etter linjer som ikke har bevist at de duger.

 

  • Like 3
Link to post
Share on other sites

Det er nettopp det at de virker veldig sterke mentalt som tiltrekker meg. Inntrykket jeg har fått er veldig høyt mot og en sjeldent laid back attitude — trygge på sin egen maskulinitet. Videoer fra en russisk IGP3-konkurranse med bare BRT’er viser flotte hunder som kun er fokusert på fører, eller slapper av og ikke bryr seg om noenting mens de venter på tur, og som avreagerer aldeles nydelig på banen. Samtidig har jeg også sett noe ræl fra russere som tydeligvis bare vil ha skarpe og skumle hunder, men det svenske oppdrettet virker som et veldig godt utgangspunkt for å få en som de førstnevnte.
 

Fokuset på nesekontroll kommer av dårlig erfaring med en tidligere hannhund. Russerne skal være mye bedre på det området, men hjernen min er fortsatt preget av alle de situasjonene hvor jeg mistet all kontakt med et hormonmonster som ble døv og blind og glemte ALT den hadde lært i en halvtime etter å ha fått i seg dopet, så jeg vil forebygge så godt jeg kan ved å la snusing på tisseflekker være mammas avknapp fra starten av. Om alle fortsatt mener det er feil, argumenter litt hardere for hvorfor, så kanskje jeg tar det til meg allikevel. 
 

Foruten hormonrus er manglende kontroll over andre hunder som plutselig dukker opp en stor bekymring. Dårlige opplevelser med andre hunder i feil alder kan gi alvorlige, varige mén. Jeg kan ha sosialiseringstreff med stabile hunder til jeg blir blå i trynet, og jeg kan lære den å ignorere kjeftsmellere i bånd, men overfall fra løse hunder kan jeg ikke forutse eller forebygge. Til kreativ lydighet er «herme mamma» noe av det første den vil lære seg at lønner seg, så jeg kan ikke hoppe i mellom og prøve jage bort en løshund som nærmer seg. Det er adferd den ikke skal herme. Når valpen er bitteliten ser jeg for meg at å rett og slett løfte den opp er den beste kriseløsningen om situasjonen er alvorlig. (Jeg vet mange er sterkt uenige i det, så vil gjerne lære om alternativene og hvorfor de er bedre på sikt.) Som litt større vil jeg kanskje prøve be hunden sette nesen i bakken med siden til, og selv stille meg mellom med siden til og ansiktet bort for å dempe angriperen? Hva man får sin egen hund til å gjøre i situasjonen og hvordan den andre vil reagere til i teori og praksis, dog..  Jeg hadde en som ble preget for livet av et overfallsangrep bakfra fra en løs tispe da han var 5 måneder, hvor jeg selv presterte å eskalere situasjonen ved å utagere og rive kjefte på eieren i stedet for å bare ta det helt kult og gå som om det ikke var noen big deal, og vi fikk aldri jobbet oss trygge på større hunder, fordi han ble overfalt av større, løse hunder igjen og igjen, selv på treningsbanen av en pubertal golden, og frykten lot seg til slutt ikke jobbe bort etter alle tilbakefallene. Vil ikke ha noen reprise på det, så hva er beste måter å håndtere sånne situasjoner på? En rekker jo ikke tenke stort når det skjer, så en må ha en plan for det. Var veldig heldig med forrige hund og opplevde ingen sånne situasjoner, men den før der hadde så mange sånne situasjoner at jeg vil være forberedt på hvordan håndtere det. 

Link to post
Share on other sites
48 minutes ago, QUEST said:

Den planlagte treningen du skisserer ovenfor ( og nedenfor) fungerer sikkert på førerorienterte raser men prøv det samme på selvstendige raser som ikke tenker at eieren er verdens midtpunkt 😉

...

Hvis du får en RST med de egenskapene rasen  oppgis å ha, får du ( og kanskje ikke minst omgivelsene) håpe på at dette er et mentalt sterkt individ.. En stor, veik hund med slike egenskaper er vel oppskriften på nabolagets mareritt.

Her tenker vi helt likt. Det er derfor jeg opprettet tråden. 
 

Hva angår arbeidsmaskiner og roboter, så er kreativ lydighet en sport som krever et eksepsjonelt godt forhold mellom hund og fører. Jeg kan ikke egentlig(*) på noe punkt være en kjiping i hundens øyne, så alt jeg vil ha av hunden som går imot dens naturlige lyster må manipuleres inn med kløkt. 
 

*) Unntaket er totale krisesituasjoner hvor brannslukningsapparatet MÅ frem for å avverge skader. Man prøver jo forebygge og unngå så godt det går, men man kan ikke alltid forutse alt, og i noen helt uforutsette situasjoner har man ikke tid til å tenke før etterpå. 

Link to post
Share on other sites
1 time siden, Maskot skrev:

Det er nettopp det at de virker veldig sterke mentalt som tiltrekker meg. Inntrykket jeg har fått er veldig høyt mot og en sjeldent laid back attitude — trygge på sin egen maskulinitet. Videoer fra en russisk IGP3-konkurranse med bare BRT’er viser flotte hunder som kun er fokusert på fører, eller slapper av og ikke bryr seg om noenting mens de venter på tur, og som avreagerer aldeles nydelig på banen. Samtidig

Som sagt min ‘erfaring med rasen er svært overfladisk, så jeg skal ikke hevde noe men selv om normen skulle være mentalt sterke individer ( jeg mistenker at de mindre heldige i så måte ikke vises frem) så løper man jo likevel risiko for å ende opp med et mindre heldig individ i så måte.

1 time siden, Maskot skrev:

 

Fokuset på nesekontroll kommer av dårlig erfaring med en tidligere hannhund. Russerne skal være mye bedre på det området, men hjernen min er fortsatt preget av alle de situasjonene hvor jeg mistet all kontakt med et hormonmonster som ble døv og blind og glemte ALT den hadde lært i en halvtime etter å ha fått i seg dopet, så jeg vil forebygge så godt jeg kan ved å la snusing på tisseflekker være mammas avknapp fra starten av.

Hanhunder kan være svært forskjellige i så måte og som Tyttebæra tenker jeg at man ikke burde avle på hormonbombene, av flere årsaker.  Jeg hadde tidligere både komplette hanhunder og tisper( anbefales ikke) . De mest fornuftige hanhundene brydde seg lite om tispene annet enn i stådagene men jeg har også hatt hannhund som var totalt bortreist. Dette var en hund som ellers var var for kommandoer, det var nok med en endring i stemmen. Jeg satt i sofa med hunden ved siden av men jeg kunne like godt vært luft, ingenting gikk inn. Det var total blokkering.  
Tenker også at det kanskje hadde vært en ide med tispe hvis du bekymrer deg for å ende opp med en ‘hodeløs’ hanhund?
 

Når det gjelder uforutsette møter med angripende hunder; jeg tror det er vanskelig å forberede seg på noe sånt, annet enn å unngå steder der man antar/ vet om tvilsomme hunder. 
Det er jo sjelden at man ser en løs , angipende hund på god avstand?  Størrelsen på egen hund versus ‘motstander’ er av betydning tenker jeg. Frykter man for egen hunds liv og helse gjør man det man må, pedagogisk eller ei..

Tanken om å dempe en angripende hund er jo for så vidt ikke dum men hva om angriperen gir beng i dempende signaler? Slikt vet man jo sjeldent på forhånd og som oftest har man svært kort tid på å vurdere situasjonen også. 

Edited by QUEST
Link to post
Share on other sites

Jeg vil jo tro at forfedre med KORAD gir et godt utgangspunkt for å jobbe seg gjennom evt. angrep i valpeperioden. Det skal tilsvare en funksjonsanalyse+ om jeg ikke tar feil. Jeg har ihvertfall lært at jeg må ta det heeelt kult om det skjer. No biggie, bare en svært sjelden dust vi ikke gidder bryr oss om. Alle de andre hundene vi omgås er jo kule. Når russeren kommer til pubertet er den blitt såpass stor at de fleste løshunder nok vil droppe overfallsangrep. 

Hva hormontroll angår, så antar jeg at det bare er traumene mine som gjør meg bekymret. Kan egentlig vanskelig se for meg at noen oppdrettere med et snev av kunnskap og fornuft har avlet på hormontroll innen en rase med mye vokt og alvor, hvor hannene blir mellom 50 og 65 kg. Det virker usannsynlig. 

Edited by Maskot
Link to post
Share on other sites
19 timer siden, Maskot skrev:

Jeg vil jo tro at forfedre med KORAD gir et godt utgangspunkt for å jobbe seg gjennom evt. angrep i valpeperioden. Det skal tilsvare en funksjonsanalyse+ om jeg ikke tar feil. Jeg har ihvertfall lært at jeg må ta det heeelt kult om det skjer. No biggie, bare en svært sjelden dust vi ikke gidder bryr oss om. Alle de andre hundene vi omgås er jo kule. Når russeren kommer til pubertet er den blitt såpass stor at de fleste løshunder nok vil droppe overfallsangrep. 

Hva hormontroll angår, så antar jeg at det bare er traumene mine som gjør meg bekymret. Kan egentlig vanskelig se for meg at noen oppdrettere med et snev av kunnskap og fornuft har avlet på hormontroll innen en rase med mye vokt og alvor, hvor hannene blir mellom 50 og 65 kg. Det virker usannsynlig. 

Mulig det men jeg ville ikke tatt det som noen garanti.

Hvis du nå skulle greie å ta ‘det helt kuli’ hvis hvalpen blir angrepet av en annen hund, så kan det jo også tenkes at hvalpen lærer at det er ikke mye hjelp i deg og at han må stole på seg selv. Resultat; 50+ kilo stor hund som har skjønt at nå er jeg stor, angrep er beste forsvar!  Kjedelig situasjon for både deg og møtende hunder.

Jeg kan ikke uttale meg om oppdrettere jeg ikke kjenner til i det hele tatt men sånn på generell basis; det er veldig mye rart oppdrettere kan finne ‘gode’ forklaringer på , når det gjelder å bruke hunder i avl..

Link to post
Share on other sites
7 hours ago, QUEST said:

Hvis du nå skulle greie å ta ‘det helt kuli’ hvis hvalpen blir angrepet av en annen hund, så kan det jo også tenkes at hvalpen lærer at det er ikke mye hjelp i deg og at han må stole på seg selv. Resultat; 50+ kilo stor hund som har skjønt at nå er jeg stor, angrep er beste forsvar!  Kjedelig situasjon for både deg og møtende hunder.

Jeg kan ikke uttale meg om oppdrettere jeg ikke kjenner til i det hele tatt men sånn på generell basis; det er veldig mye rart oppdrettere kan finne ‘gode’ forklaringer på , når det gjelder å bruke hunder i avl..

Ja, det er også en mulighet, min aller største bekymring, faktisk. ..men jeg mente ikke ta det kult mens den blir angrepet. Jeg mente ta det helt kult etterpå, f.eks ikke hisse meg opp mot eier av løskjøteren når angrepet er over/avverget og forlenge stresset. Har traumer etter at valp på 5 mnd ble angrepet av en løs boxertispe. Eieren ble sur på meg og begynte krangle tilbake da jeg sint ba henne holde kjøteren i bånd. «Hun er jo bare snill. Hun må jo få løpe fra seg!» ..i en park midt i en by med båndtvang hele året. Kjenner jeg begynner koke bare jeg tenker på det. Hva pokker slags tispe angriper en valp?! Bakfra! Uten sånne opplevelser regner jeg med å få til en trivelig russer, jeg bare klarer ikke riste bekymringen av meg, for det har skjedd før.
 

På den beroligende vektskålen så var det ikke det ene angrepet alene som ødela. Det var summen av fem sånne angrep og en masse utagerende kjeftsmellere som gjorde utfall i bånd. Flere av utfallene fra hunder i bånd kom nok av BC-adferden i head on møtesituasjon på fortauet: blikket rett i og krypende mot tolkes jo ikke som en vennlig approach av andre hunder, selv om den stakkars BC’en bare er sånn når den er ivrig og vil hilse. Derfor er BC’er spesifikt noe jeg vil sosialisere mye med, så russeren ikke tolker dem som angrepslystne når de kommer sånn. 
 

Den angrepne BC’en klarte få tilbake en viss grad av trygghet igjen mellom hvert angrep, men da en pubertal goldenfaen plutselig føk fra eieren og gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på en LP-trening var det over. (Tror min utstrålte for mye selvsikkerhet, som om han eide stedet. Han visste godt at han var flink 😂)  Treningene hadde vært hans safe space hvor han hadde fått blomstre fordi han hadde følt seg helt trygg på de andre hundene i den settingen, og nå ble også det ble tatt fra ham. Han skalv og stresset seg halvt ihjel, og klarte ikke roe seg ned igjen på tur utenfor området heller så vi måtte bare dra hjem. Total panikkangst og nervøst sammenbrudd. De neste forsøkene på fellestrening ble bare stress og angst for ham. Hyperstresset vimsing og snusing i forsøk på å berolige seg selv, bare knapp og kort kontakt fra en som ellers hadde BC-eye, og masse utagerende vokal fryktaggressjon — ikke mot enkelte hunder for det turte han ikke, men mot banen, mot gjerdet, mot trærne, mot hele stedet og situasjonen, så jeg ga opp prøve reparere fordi han bare hadde det så vondt og det ødela stemningen for alle andre. 5 år gammel og forholdet til jevnstore og større hunder fullstendig ødelagt  💔 Små hunder som gjorde fryktaggressive utfall mot ham ved passeringer var han dog utrolig snill og tålmodig med, som om han så seg selv i dem om og ville trøste dem. Han ble oppriktig lei seg for at de ikke forstod at han bare var snill og ville være god med dem.

...

Sorry ordflommen om lite relevant historie. Ubearbeidede traumer. Jeg burde sikkert gått til psykolog med dette 😂 Man har jo aldri kontroll over omgivelsene, samme hvor intenst man ønsker det. En får gjøre det en kan for å gi hunden så gode opplevelser som mulig, og krysse fingrene for at alt utenfor ens egen kontroll forløper uten de helt store katastrofene. De aller fleste hunder blir jo faktisk helt ok når man har sosialisert etter boken og trener uten aversiver, og russeren blir neppe overfallsangrepet i pubertet og voksen alder. Den er for stor. 

 

Edit: Jeg er i gang med å gå gjennom russerne i SKKs Hunddata. Alle de (få) jeg har sett på hittil har MH ihvertfall. Sett en med godkjent tjenestehundprøve også, og jeg har ikke sett gjennom et helt kull engang, så er ved godt mot hva mentalitet angår. Bedre enn på golden ihvertfall 🤣

 

Edited by Maskot
Link to post
Share on other sites

Resultater fra MH og Korning til tre av hundene fra den ene kennelens A-kull for ca 15 år siden. Alle tre har titlene TJH(FM), som betyr at de ved behov kan kalles ut til tjeneste for forsvaret. ..men jeg blir ikke klok på scorene her. Vil noen gi litt av sin kunnskap og erfaring og forklare hvordan disse hundene har blitt TJH(FM) med dette i bunn? Dårlig sosialiserte og dårlige nerver, men veldig trenbare? Hvor godt beskriver disse testene egentlig? Noen har jo trent og får knallfine resultater, mens andre er seriøse og stiller uten å ha forberedt hunden. I tillegg spiller jo dagsform, kjemi med menneskene og hvordan hunden er sosialisert inn. En kan ha gått eksemplarisk i borgertog på 17 mai, men aldri møtt på noe skikkelig rart inni skauen. 
 

Nå er disse fra første kullet for ca 15 år siden. De har produsert 6 kull til av ulike kombinasjoner siden, har testet hver eneste valp selv om det ikke er krav på rasen. De har solgt til eiere som konkurrerer LP, bruks og rally, og fått flere TJH patruljehunder, så jeg stoler på at de vet hva de driver med. Er ikke den kennelen bra nok, så bør jeg nok glemme hele rasen.

Hvordan vurderer du disse @QUEST, og hvorfor klarte de «tjänsthund patrull» senere? Hvor bør jeg legge listen i forhold til foreldre, besteforeldre og oldeforeldre? Jeg vil ha en trygg og selvsikker hund som er nonchalant og laid back ifht fremmede, men legger alvor i det om situasjonen tilsier det, og er trenbar og førbar nok til å la muttern ta den avgjørelsen.

D4A1D912-804E-40AD-909F-B52B396871A5.jpeg

451A7326-7982-4B69-8105-FA86690E10D5.jpeg

EEF40171-9BA7-4DD1-9755-FC5360301FB2.jpeg

Edited by Maskot
Link to post
Share on other sites

Nevermind, fra nøkkelen som ligger på svenske brukshundklubbens sider (https://www.brukshundklubben.se/Documents/1_startdelen/3_hundar/mentalitet/anvisningar_bestammelser/MT_bedomningsmall_nyckel_2017.pdf) så det ut som 1 var veldig dårlig på de momentene, men etter omfattende leting (det er veldig mye skriving om MH rundt omkring på nettet uten noen konkrete beskrivelser av bedømmingen), så fant jeg endelig en god beskrivelse av karakterene, og de russerne ser jo bra ut, gjør de ikke? 

http://spaniel.no/index.php?option=com_content&view=article&id=142&Itemid=120

Edited by Maskot
Link to post
Share on other sites

Jeg er ikke den riktige å spørre, da jeg ikke driver med tjenestehunder. Det er nok andre her som kan gi mer interessant tilbakemelding på disse skjemaene enn jeg 🙂

Men av nysgjerrighet; Jeg kan forstå fascinasjonen for en del av de oppgitte egenskapene i rasen men det er jo en viss risiko for at man får litt ‘mer på kjøpet’ enn man kanskje ønsker og håper på? Det er jo en rase med et visst alvor bak, ikke minst med tanke på vekten. 
Selv med det beste utgangspunkt kan man jo ende opp med en stor, sterk og ‘uhåndterlig’ hund når det kommer til andre hunder og det er i alle fall etter mitt syn noe som legger store begrensninger på hundeholdet, både for hund og eier. Ikke minst tilfører det en stressfaktor som ødelegger mye av gleden med hund. 
 

Bare det å holde igjen ( i bånd) en såpass tung hund som utagerer krever jo en viss styrke og tyngde.

Da jeg var barn i småskolealder hadde vi en slik hund, dog mye mindre, som med glede gikk på fremmede hunder. Turgåing var et stressmoment, i alle fall i bebygd område, da man alltid måtte være føre var og speide rundt  etter mulige ‘mål’.  Fantastisk hund på andre områder men erfaringen satt grundig i. Jeg har stort sett holdt meg unna ‘tvilsomme’ raser og mix’er, da turgåing skal være avslappende , ikke en konkurranse om hvem som ser andre hunder først..😝

Edited by QUEST
Link to post
Share on other sites

Du setter ord på alle bekymringene jeg har. Jeg har vært gjennom, og er stadig gjennom alle de tankene. Hva, hvis, om..? Hvordan forebygge? Hvordan håndtere sannsynlige situasjoner? Hvordan reagere i uforutsette krisesituasjoner? Jeg er mitt ansvar veldig bevisst. Hundeholdet skal ikke bli utrivelig pga feilskjær fra meg. Med hund man må stå på venteliste for, som er svindyr i innkjøp og drift, og konkrete planer for å konkurrere i freestyle, så har jeg under ingen omstendighet råd til at hunden skal vise noen form for aggresjon. Ikke f*en om jeg legger ned det arbeidet i å få en konkurranseklar hund, og så blir vi disket og bortvist for en hendelse utenfor banen. Det vil jeg legge ned en iherdig innsats for å unngå. Å få en begjæring om avlivning pga episode i hverdagen er enda mer uaktuelt. 
 

Det ser ikke ut til at russerne har noen uvanlig hundeaggresjon, så regner med det forebygges med god sosialisering som på alle andre raser. Karakterene på MH’ene ser jevnt over veldig gode ut hva den typen alvor mot skumle mennesker og uventede situasjoner angår, så rasens rykte som veldig skarp er nok ufortjent på dagens svensker. De har avlet dem godt ned.
 

Hva å holde igjen angår så starter jeg med halti-sele fra første stund, for å hjernevaske inn at det ikke er noe poeng å dra i båndet, og er ikke fremmed for å fortsette bruke grime i hverdagen selv om han går pent og har gjort det lenge. Begge pubertetsfasene har kommet til uttrykk helt plutselig og overraskende på meg før, uten at jeg var forberedt på plutselig adferdsendring og selvstendighet, så denne gangen forventer jeg helt plutselige utfall og trekking når den tiden kommer, og da er det greit å være vant til å alltid gå med grime uansett. Jeg har jobbet veldig mye med sladretrening, først for å få all gjeting under kontroll (mens annen innlæring gikk lett som en lek på svært få repetisjoner, så tok det 6 mnd(!) med kontinuerlig sladretrening for å få 99% utslukning på gjetingen, så ingen kan si jeg ikke er tålmodig og målbevisst 😂) og deretter mot fryktaggressive utfall v/passering (gikk mye fortere, men måtte gjøres til et konsekvent rituale), så sladretrening kjører vi også fra første sekund, så vi har en god vane i bunn når pubertale krumspring melder seg. 
 

Årsaken til at jeg vil prøve trene inn at tissesniffing er totalt uinteressant er nettopp at jeg vil prøve unngå utfall i hormonrus. Noen få kjønnsmolekyler opp i de riktige reseptorene på en i pubertetsfase 2, og sannsynligheten for at computeren begynner kjøre «gatas skrekk»-programmet stiger eksponensielt. Hva jeg tenker forsøke gjennom valpeperioden er bl.a. å inkorporere «lukte på tiss er feil» i luktprøvetrening, ved å rett og slett gni pinner i tiss og gi en «æh æh» når han lukter på den under trening, samt å kjøre sladretrening på tisseflekker ute. Regner med tiss vil bli interessant allikevel når puberteten slår inn, og har en aversivfri plan for å håndtere det også. For å gi hunden tilstrekkelig med luktstimuli blir det daglig nesearbeid som feltsøk og spor i stedet for å lese avisen. 
 

Jeg lurer forøvrig på om det er glupt eller dumt å belønne valpen for dempende signaler i møte med andre hunder? Ser for meg å begynne med en ‘nesa i bakken’ = klikk + godbit på bakken under møtetrening med trygge og trivelige hunder som har lært food refusal og er uten matforsvar. Det utvikler seg sikkert til nesa i bakken og så kontakt med meg etterhvert som godbiten lar vente litt på seg, men jeg tror ikke det er så dumt, for om det funker slik jeg ser det for meg, så skal den adferden i teorien virke beroligende på andre hunder når han er stor. Er jeg helt på jordet i å ville blande meg inn og påvirke kroppsspråk ovenfor andre hunder, eller virker det fornuftig? Jeg kan jo ikke i utgangspunktet vite om valpen vil vokse opp til å naturlig ha et høflig/dempende kroppsspråk i møtesituasjoner eller om han vil strutte av potensielt pågående sjef når han møter andre som større, så jeg tenker «bedre føre var enn etter snar», just in case. BC’en min klarte jo tirre en golden til å fly på seg bakfra fra ca 10 meters hold, bare ved å strutte for selvsikkert, og selv om få vil våge fly på en stor svart russer, så vil flere kunne bli redde og reagere med fryktaggressiv avsstandssøkende kjefting om kroppsspråket er for bossy, som i seg selv er en utrivelig situasjon om det ikke også eskalerer eller setter preg.

Edited by Maskot
Link to post
Share on other sites

Jeg har null erfaring med denne rasen, men jeg har en god del erfaring med relativt store hunder med alvor i seg, som også kan være skeptiske til fremmede og ha samkjønnsaggresjon. Så jeg kan jo fortelle litt om hvordan jeg pleier å gjøre det. :) 

Samkjønnsaggresjon er noe du ikke kan trene vekk 100% hvis det ligger i hunden. Du kan lære hunden å "oppføre seg"  (typ overse) rundt andre hunder, og tollerere at de er i nærheten, men du vil ikke kunne ha en hannhund løs sammen med en annen ukjent (eller samme type) hannhund. Min erfaring er at trygge hannhunder med samkj.a. kan være kjempefine med valper, tisper og små hannhunder, men hannhunder på dems egen størrelse er helt uaktuelt. Min erfaring med min rase (perro de presa canario) er at det er noe mindre samkj.a. på tispene enn hannene. 

Når det gjelder passering av andre hunder, og det å tolerere andre hunder i nærheten, så har jeg bevist aldri latt mine valper/hunder hilse på andre hunder i bånd. Jeg trener alltid på å overse andre hunder vi møter i bånd, med å feks avlede med godbit. På denne måten så får ikke hunden noen forventing ift den andre hunden, og man unngår problemer med passeringer senere. Jeg har også trent enkel lydighet med andre hunder i nærheten fra dem er valper, så de lærer å konsentrere seg om meg, og samarbeide med meg, selv om det er andre hunder i nærheten. Og om hunden en eller annen gang viser tegn til å være typ "negativt interessert" i en annen hund, så må man med en gang gå inn å vise at det ikke er greit, og gi en annen beskjed, og belønne når det blir fulgt opp. Det er feks stiv stirring på andre hunder, dominant kroppsspråk osv..  Vi har hatt faste lekekamerater som jeg vet er snille hunder som passer med min hund (og som valper kan dem jo leke med hunder av samme kjønn. Samkjønnsa. kommer gjerne med puberteten.) Så får dem utvikla språket sitt og utfoldet seg med dem. 

Når det gjelder å holde igjen i båndet, har man trent lydighet og satt grenser fra hunden er ung, og har et godt samarbeid, så kommer man svært sjeldent opp i situasjoner hvor man faktisk må holde dem fysisk igjen. Jeg hadde en hanne på 55 kg i seks år, jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg måtte holde han fysisk igjen på de åra.. Så du kommer langt med mye lydighetstrening, grensesetting, og det å bygge en god relasjon til hunden. :) Det eneste du ikke kan kontrollere er andre som ikke har kontroll på sine løse hunder, og det var min store skrekk med hannen min. 

Ang kjønnsdrift så tenker jeg at det er veldig individuelt, og at man her og bare må sette grenser. Og i trening så må man jo sørge for å ha en belønning som er mer verdt enn tisseflekkene. 😄  

Ang mentaltesten på den siste linken du la ut, så synes jeg personlig at byttedriften er litt lav ift hva jeg personlig foretrekker i en hund som skal brukes i hundesport. Ellers er det ikke noe annet jeg reagerer på sånn sett, men nå er ikke jeg noe ekspert på det i det hele tatt. Med en rase som kan potensielt ha vokt, så ville jeg kanskje følt meg tryggere om hundene som blir brukt i kombinasjonen er hakket mer sosiale enn gjennomsnittet i testene. Synes forøvrig at en rase som skal være veldig mentalt sterk som du sier burde hatt litt mindre reaksjon på spøkelsene og? Jeg har testet to av mine presaer, og selv om det definitivt er en rase med mye vokt var det ingen av dem som så spøkelsene som noe trussel. De reagerte ikke på dem i det hele tatt. Og det er nettopp her folk ofte misforstår raser som dette og leser dem feil (synes jeg da). En balansert vokter skal kunne skille mellom hva som faktisk er en trussel, og hva som ikke er det. To personer som har kledd seg ut som står på mange meters avstand er jo ikke en trussel? Da tenker jeg at det er litt usikkerhet der? Men det kan være jeg tolker det feill, jeg er bare litt nerd på sånne ting :P 

Det som er super viktig med en sånn type rase er jo å få et individ som er mentalt stabilt, balansert, og trygg på seg selv. Det er absolutt pri 1. Litt for mye usikkerhet i en sånn rase er ikke gøy, det kan fort bli et stort problem. 

Men hvorfor ikke riesen i stede? Da har du mye mer å velge imellom, og det er helt sikkert lettere å finne en valp som passer til deg og ditt bruk. Og det virker jo som om riesen er hakket mer "enkel" i hverdagen. 

 

 

 

Edited by jma
  • Like 3
Link to post
Share on other sites
4 hours ago, jma said:

Jeg har null erfaring med denne rasen, men jeg har en god del erfaring med relativt store hunder med alvor i seg, som også kan være skeptiske til fremmede og ha samkjønnsaggresjon. Så jeg kan jo fortelle litt om hvordan jeg pleier å gjøre det. :) 

Samkjønnsaggresjon er noe du ikke kan trene vekk 100% hvis det ligger i hunden. Du kan lære hunden å "oppføre seg"  (typ overse) rundt andre hunder, og tollerere at de er i nærheten, men du vil ikke kunne ha en hannhund løs sammen med en annen ukjent (eller samme type) hannhund. Min erfaring er at trygge hannhunder med samkj.a. kan være kjempefine med valper, tisper og små hannhunder, men hannhunder på dems egen størrelse er helt uaktuelt. Min erfaring med min rase (perro de presa canario) er at det er noe mindre samkj.a. på tispene enn hannene. 

Når det gjelder passering av andre hunder, og det å tolerere andre hunder i nærheten, så har jeg bevist aldri latt mine valper/hunder hilse på andre hunder i bånd. Jeg trener alltid på å overse andre hunder vi møter i bånd, med å feks avlede med godbit. På denne måten så får ikke hunden noen forventing ift den andre hunden, og man unngår problemer med passeringer senere. Jeg har også trent enkel lydighet med andre hunder i nærheten fra dem er valper, så de lærer å konsentrere seg om meg, og samarbeide med meg, selv om det er andre hunder i nærheten. Og om hunden en eller annen gang viser tegn til å være typ "negativt interessert" i en annen hund, så må man med en gang gå inn å vise at det ikke er greit, og gi en annen beskjed, og belønne når det blir fulgt opp. Det er feks stiv stirring på andre hunder, dominant kroppsspråk osv..  Vi har hatt faste lekekamerater som jeg vet er snille hunder som passer med min hund (og som valper kan dem jo leke med hunder av samme kjønn. Samkjønnsa. kommer gjerne med puberteten.) Så får dem utvikla språket sitt og utfoldet seg med dem. 

Når det gjelder å holde igjen i båndet, har man trent lydighet og satt grenser fra hunden er ung, og har et godt samarbeid, så kommer man svært sjeldent opp i situasjoner hvor man faktisk må holde dem fysisk igjen. Jeg hadde en hanne på 55 kg i seks år, jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg måtte holde han fysisk igjen på de åra.. Så du kommer langt med mye lydighetstrening, grensesetting, og det å bygge en god relasjon til hunden. :) Det eneste du ikke kan kontrollere er andre som ikke har kontroll på sine løse hunder, og det var min store skrekk med hannen min. 

Ang kjønnsdrift så tenker jeg at det er veldig individuelt, og at man her og bare må sette grenser. Og i trening så må man jo sørge for å ha en belønning som er mer verdt enn tisseflekkene. 😄  

Ang mentaltesten på den siste linken du la ut, så synes jeg personlig at byttedriften er litt lav ift hva jeg personlig foretrekker i en hund som skal brukes i hundesport. Ellers er det ikke noe annet jeg reagerer på sånn sett, men nå er ikke jeg noe ekspert på det i det hele tatt. Med en rase som kan potensielt ha vokt, så ville jeg kanskje følt meg tryggere om hundene som blir brukt i kombinasjonen er hakket mer sosiale enn gjennomsnittet i testene. Synes forøvrig at en rase som skal være veldig mentalt sterk som du sier burde hatt litt mindre reaksjon på spøkelsene og? Jeg har testet to av mine presaer, og selv om det definitivt er en rase med mye vokt var det ingen av dem som så spøkelsene som noe trussel. De reagerte ikke på dem i det hele tatt. Og det er nettopp her folk ofte misforstår raser som dette og leser dem feil (synes jeg da). En balansert vokter skal kunne skille mellom hva som faktisk er en trussel, og hva som ikke er det. To personer som har kledd seg ut som står på mange meters avstand er jo ikke en trussel? Da tenker jeg at det er litt usikkerhet der? Men det kan være jeg tolker det feill, jeg er bare litt nerd på sånne ting :P 

Det som er super viktig med en sånn type rase er jo å få et individ som er mentalt stabilt, balansert, og trygg på seg selv. Det er absolutt pri 1. Litt for mye usikkerhet i en sånn rase er ikke gøy, det kan fort bli et stort problem. 

Men hvorfor ikke riesen i stede? Da har du mye mer å velge imellom, og det er helt sikkert lettere å finne en valp som passer til deg og ditt bruk. Og det virker jo som om riesen er hakket mer "enkel" i hverdagen. 

 

 

 

Mine tre store bekymringer ang hundeholdet er andres løse hunder, å ikke klare konkurrere med tisseflekkene (ikke fordi sniffing i seg selv er noe problem, men pga den biokjemisk betingede innflytelsen de har på hundens fokus og adferd etter å ha sniffet dem), samt at den skal utvikle så sterk samkjønnsaggresjon at den gjør utfall mot andre hunder. De er egentlig bare to bekymringer. Alt annet er jeg sikker på jeg har god (nok) kontroll på. Nylig sett gjennom timer med talks fra Stockholm Hundmässa, og det var egentlig bare to småting som ble sagt av to forskjellige som var helt nye og nyttige tips for meg, resten var gammelt nytt. Det som plager meg er at det ikke finnes noe klart fasitsvar eller garanterte universelle oppskrifter på hvordan forebygge eller fjerne de nevnte problemene om de oppstår. 

Sosialisering ikke noe jeg tar lett på. Forskjellen mellom suksess og fiasko ligger i stor grad her, og en kan spare seg for mye håpløs jobbing med problematferd senere. Jeg bryter av lek dersom valpen viser tegn til dominerende bølling i sosialt samvær med andre hunder. Det har skjedd meg før, da jeg fikk den mest frempå og utadvendte valpen fra kullet, og var veldig fornøyd med det på alle områder unntatt dominatrixtendensene hennes i lek med andre valper og hunder. Allikevel mye bedre å oppdra sin egen wannabe alphahund til å være høflig og snill enn å være offer for at andre ikke sosialiserer eller oppdrar sine. På henne gikk jeg selv aktivt inn og avbrøt ved å sette bånd på som et: «Nå må vi gå fordi du oppfører deg teit mot de andre», men pga ambisjonen om å aldri være en kjiping i russerens øyne (hvorfor sikte lavere enn perfeksjon, liksom? 😂), så håper jeg på å få eierne av de hundene min prepubertale russervalp evt prøver dominere til å kalle sine inn, så kan min få stå der alene og bli lang i maska og oppdage at dominerende adferd ikke lønner seg. Blir min valp utilpass av andre hunder griper jeg selv inn, og bygger det opp til alvor under lek så nøler jeg ikke med å gå inn og bryte det opp. Jeg har teoretisk kunnskap, men ikke praktisk egenerfaring med stor, selvstendig og alvorlig hund. Mistenker dog at jeg hadde langt verre å stri med i en middelstor, engstelig og hormonell velcrohund med ADHD, som ikke var sosialisert i det hele tatt da jeg fikk ham fra en gård til byliv ved ca 17 ukers alder. 

Er kjempeglad for å få dine og andres erfaringer og tips, og håper jeg aldri får bruk for dem. 

... 
Hva MH’ene angår: Jeg er sær og vil ikke ha den typen byttedrift hvor hunden får lyst til å fly avgårde etter noe annet enn meg eller på oppdrag fra av meg, så 1’ere der er gull for meg. 50-65 kg som synes de aller kewleste tingene skjer i en radius på 0,5 m rundt meg, og ellers gir beng i omgivelsene, det er jo drømmehunden. ..så lenge den er matmotivert, liker drakamp og «dans», og setter pris på ros og kos og liker se mamma glad. 

Den ene MH’en der er det verste fra kennelen, fra første kullet de hadde for 15 år siden. De har hatt totalt 7 kull på disse årene, og samtlige er testet, mange har godkjente tjänsthunder, og til å være en så lite kjent rase er det veldig mange av valpekjøperne som konkurrerer i ulike grener. Jeg kommer neppe til å få en engstelig og usikker valp. Om noe underliggende genmateriale slår ut sånn i et kull så vil neppe oppdretter selge en sånn valp til noen som skal bruke den aktivt og konkurrere, tror du? Det er ikke sånn man vil presentere den lille rasen sin som fra før har et rykte.

En annen sak er usikkerheten rundt MH’ene. De vil jo se svært forskjellige ut på hunder som er godt sosialisert og trent vs hunder som bare har vært familiehunder hos noen uten erfaring/kunnskap. En kan sosialisere og trene en svak hund til et svært misvisende bilde, I tillegg kan selv en veldig sterk hund plutselig ha en dårlig dag. Ei jeg kjente (som har «all» utdanning og rir Prix St. George nå) kjørte hestedrosje med verdens tryggeste og mest stabile hest under VM på ski, og på vei til godkjenningsprøven deres så kvapp hesten til og begynte skape seg pga en traktor 🤣 Det var den ene gangen. En vet aldri. 
 

Ignorere andre hunder i bånd og på trening er et must for å unngå problemer. Synes russerne i bakgrunnen her ser ut som fine hunder som oppfører seg pent i så måte, samtidig som jeg er usikker på kjønnssammensetningen i den gruppen der. 

Lang spilleliste som viser hvor divers rasen er i Russland. Noen er tunge og kraftige, noen er forholdsvis lette og nette. Noen er trege og uinteresserte og noen er akkurat sånn som jeg vil ha. Hva som er arv og hva som er miljø/treningsmetoder er ikke lett å se. 

 


 

 

 

Edited by Maskot
Link to post
Share on other sites
4 hours ago, jma said:

Men hvorfor ikke riesen i stede? Da har du mye mer å velge imellom, og det er helt sikkert lettere å finne en valp som passer til deg og ditt bruk. Og det virker jo som om riesen er hakket mer "enkel" i hverdagen. 

Fordi russeren er kewlere på håret? 😜 ..men helt seriøst, jeg har vurdert dette nøye, og konklusjonen min er at jeg sikkert kommer til å være litt misfornøyd med en riesen fordi den «bare» er andrevalget, hvilket er et såkalt greit resultat gitt antallet raser som finnes å velge i. Ingenting imot dem, og om noen hadde slengt en i fanget på meg hadde jeg ikke sagt nei, men jeg er forelsket i russerne 🥰 De fremstår som mer goofy fluffballs enn riesen, som fremstår som ganske stram og formell til sammenlikning, både inni og utenpå. 

Link to post
Share on other sites

Jeg forstår deg godt. Jeg har jo selv hatt en rase i 16 år som er krevende og som man må ta forhåndsregler med :) Jeg tror ikke man får utfallsproblematikk kun pga samkjønnsaggresjon om man har en trygg hund som er godt trent. Utfall bunner jo ofte i usikkerhet / angrep er beste forsvar / dårlig erfaringer / forventninger som er taklet feil fra eier. Så om man unngår dårlige erfaringer og forventninger i bånd, har god lydighet i bunnen, og som sagt heller feks alltid avleder med godbit når man passerer, så tror jeg det går fint.

Men skal hunden like drakamp, så trenger den litt byttedrift og mye "kamplyst" som vi kaller det. Og gjennomsnittet på MHen var ikke akkurat sånn kjempe høy i skår på det. De leker jo, men forsiktig. Kan være pga at de er reserverte mot fremmede, men igjen, hadde dem hatt høyere drift eller/og vært trygge på fremmede hadde de hatt mer intensitet i leken. Men det er min personlige preferanse. For meg er høy byttedrift og kamplyst kjempeviktig når man skal ha en hund å trene med. :) Mye lettere å motivere da. 

Edited by jma
  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Det foreløpig siste kullet som har gått MH (de har et kull coming up) spriker en del. Noen er henholdsvis totalt uberørte og veldig interesserte der de skal hele veien gjennom, men flere av dem hadde 3’er på redsel i overraskelsesmomentet. Jeg tenker at 1’ere på sånt må man faktisk miljøtrene inn. Ingen normalt sammenskrudd hund vil vel fra naturens side fullstendig overse plutselige overraskelser og skarpe lyder uten å være blind og døv. En «gjør unnamanøver uten å snu seg bort» på noen av hundene virker ikke som noen krise for meg så lenge hunden ikke viser noen tegn til aggresjon eller ekte engstelse, bare skvetter og ikke er påvirket av redsel men scorer fint på nysgjerrighet og mot sekundet etter? 
 

Kullet har i snitt mer lekelyst enn de fra det første, men det spriker fra 4’ere til 1’ere. Usikker på om det er miljø eller gener som ligger til grunn for det. Hunder på den alderen er uunngåelig formet av miljø. I tillegg er dette som du påpeker en rase som skal være reservert ovenfor fremmede, så at de ikke viser interesse i den settingen er ønskelig genetikk.
 

De eneste som vet i hvilken grad karaktertrekk er genetiske eller innlærte er oppdretterne, som observerte valpene over tid før de var miljøpåvirket. Valpetester burde kanskje gjøres offisielle, selv om de også er øyeblikksbilder.
 

Jeg er helt enig i at byttedrift og kamplyst er lettere å trene og gir raskere resultater, men så vil jeg også ha en trygg og stødig hund jeg kan senke skuldrene med i hverdagen. Det har høyere prioritet, da livet består av mye hverdag, og jeg synes ikke knall konkurransehund er verdt det om det følger med mye som stresser meg i hverdagen. En som vil fly etter alt som rører på seg er et tveegget sverd. Det er helt fantastisk å se en velutdannet malinois i arbeid, og den typen hund er en fryd å trene, men jeg hadde ikke orket leve med en om det ikke var jobben min. Har blitt såpass bedagelig med alderen at et sånt energinivå hele dagen ligger et godt stykke utenfor komfortsonen. Om jeg må velge, så vil jeg heller frustreres av en seig siruphund enn av en med turbometabolisme og mental hyperaktivitet. Den perfekte hund finnes ikke. En får ikke både høyt driv på trening og laid back og nonchalant i hverdagen rett ut fra valpekassen, en må jo jobbe hardt for det uansett.

Edited by Maskot
Link to post
Share on other sites

Mye byttedrift og/eller kamplyst er ikke nødvendigvis det samme som høyt energi nivå. :) Og det finnes jo så mange nyanser. Jeg hadde feks en veldig rolig og forsiktig presa-tispe som kunne gå løs over alt og var kjempelydig (ja, hun hadde noen ganger lyst til å fly etter ender og lignende, men hun var som sagt ganske myk og  lydig). Hun skåret overraskende høyt på jakt og kamp i testen. Akkurat jakt og kamplyst er nok veldig mye genetikk, og så kan man til en viss grad forsterke det om det allerede er der, og man trykker på de riktige knappene. Men har du en hund med veldig lite skal det mye til å dra det ut. Og en hund kan absolutt være trygg, stødig og rolig i hverdagen og samtidig ha en god del driv når man først starter med trening. Det er også veldig, veldig mye nyanser imellom en hund som skårer lavt på testen og en malanois som skårer høyt, for å si det sånn. 😄 Du kan helt fint få typ rolig inne og trygg og rolig i hverdagen og mye fart på trening. De fleste normale brukshunder som er voksene ikke har mye stress eller annet rusk er jo sånn. Men samma det, er du fornøyd med å måtte jobbe litt for å få til ting, så er det ikke så farlig uansett. 

Jeg tenker ikke så mye på akkurat reaksjonen på overraskelsesmoment, men hvordan hunden oppfører seg etterpå, hvordan den avreagerer, hvor lang tid tar det, trenger den mye støtte fra fører. Det er det viktigste for meg, at hunden avreagerer etterpå. Så å skvette godt og hoppe unna synes jeg er helt naturlig. Det hadde jeg gjort selv og 😂 

Og mtp sosialisering så tenker jeg at her er kvalitet fremfor kvantitet kjempeviktig med sånne raser. Og sosialisering betyr jo ikke bare å leke med andre hunder, men også å ha andre hunder i nærheten. 

Men som sagt, pri en på en sånn rase er god, trygg, stabil mentalitet, og det å plukke ut en valp som er sosial og åpen og ikke tilbakeholden og forsiktig. Det er min erfaring iallfall. 

 

 

  • Like 2
Link to post
Share on other sites

Noe av det som bekymrer meg er om jeg kan overse eller feiltolke, og derfor håndtere feil, om valp og unghund viser adferd som bør tas tak i og jobbes med. Jeg har ingen erfaring med alvorstunge voktere. Vi hadde en schäfer som familiehund og hun var veldig skeptisk til fremmede, men hun ignorerte alle som ikke virket direkte truende. Duty call for henne var «inntrengere» på eiendommen og i huset. Forbipasserende uten fokus mot oss gikk helt fint. Synes egentlig hun var veldig fin som bare knurret og flekket tenner som første advarsel. Ingen brøling om det virket. Jeg har ingen anelse om det falt henne naturlig eller om «hold kjeft!» hadde blitt banket inn i henne. Oppdragelse på 80-tallet var jo ikke bare koselig for hundene. Lydig betød som regel «H*n fått så mye juling nå at h*n ikke tør gjøre annet enn det h*n blir bedt om.» 


Russerne kan være ganske forskjellige av natur, som en ser fra den YouTube spillelisten fra en BRT-spesial. En av dem vil ikke gå på figuranten når den blir sendt ut i bitearbeidet, men slår til når figuranten truer matmor (liker den mentaliteten), og en forlot post da den ble truet av figuranten under vokting av gjenstand. Andre nektet slippe figuranten etter utsendingen og viste et veldig alvor (det var ikke antydning til lek) da de skulle vokte gjenstand. Tror de hadde fått problemer i treningen med den ene hunden dersom momentet skulle utføres som i ringsport, uten å ha hunden i bånd. Spriket på russiske russere er altså veldig stort. 

Basic sosialiseringsteori kan jeg, men er allikevel litt bekymret for en «call of duty» i pubertetsfase to. Samtidig er jeg ikke bekymret. Ser jo at riktig sosialiserte (i perioden fra valpekassa til 16 uker) hunder av vokterraser, som er oppdratt av erfarne, trivelige og empatiske eiere — som ser hunden og connecter godt med den, og ikke behandler den som en statusgjenstand — er trygge og høflige hunder som voksne.

Stemmer inntrykket mitt, eller kan vokterraser bli fortvilende utrivelige selv med riktig sosialisering (fra henting til 16 uker), godt vedlikehold av sosialiseringen (16 uker til 4 år and beyond), og championat-målrettet mengde med lydighetstrening, samhandling og aktivisering?  

Edited by Maskot
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



  • Nye innlegg

    • Hei 😁  Vil noen fortelle litt om Collie’en? Personlige erfaringer gjerne, da alt «fagstoff» er slukt hundre ganger.    Vi har en liten voksen tispe fra før av, CCPP blanding, og etterhvert ønsker vi oss en litt større hund. Collie har alltid vert min favoritt. Vi bor landlig på gård med sauer og hester, har katter og barn fra skolealder og opp. Har hatt hund de siste 11 årene og gått både hverdagslydighet, agilitykurs osv. Liker oss på turer i skog og mark, og trenger en hund som kan være med «på alt», men som samtidig kan læres en fin avknapp innendørs.
    • Jeg er wannabe-veganer av dyrevernshensyn. D.v.s. at jeg lever ikke i Utopia, men på planet earth, og tror ikke en vegansk verden er mulig, eller at hunder lever godt som veganere. Det sagt, så synes jeg vi burde prøve begrense hva jeg synes er dyremishandling i det industrielle landbruket, og lurer på om det vil fungere å fore delvis vegetabilsk, med en viss andel vegansk tørrfôr i kombinasjon med mer tradisjonelt tørrfôr, i tillegg til fisk og sau, og litt viltkjøttsnacks til fest. Å gi hunden kjemisk/enzymatisk ubearbeidede belgfrukter er ikke aktuelt. Jeg er interessert i et vitenskapelig basert «lab-fôr» som supplement til mer tradisjonell kost og evt tilskudd som kanskje trengs. Hundeernæring er komplisert, og jeg har kun generell basiskunnskap i biokjemi, celle- og molekylærbiologi — ingen detaljkunnskaper om hvordan proteinkatabolisme og -anabolisme foregår i en hund. I tillegg foreligger vitaminer og mineraler i forskjellige former som absorberes og utnyttes i ulik grad, og det vet jeg heller ingenting om hvordan fungerer i en hund. Fett er heller ikke ett fett. Er det noen proteiner hundene ikke bygger lett fra bare aminosyrer, men krever som polypeptider? ..for om de bygger alt fra aminosyrer, så kan de jo få alle nødvendige proteiner fra vegetabilske kilder dersom disse er forbehandlet riktig. Hvordan ser hundens fettmetabolisme ut? Jeg har vanskelig for å se for meg at den er optimal på bare plantefett. Jeg tror hunder trenger animalsk fett i kosten.  Et hinder for å i det hele tatt kunne lage gode plantebaserte fôr er cellulose. Er celleveggene ordentlig brutt ned og fjernet fra de kommersielle plantebaserte fôrene?  Håper tråden ikke havner i debattkjelleren. Ønsker en seriøs, vitenskapelig og rent informativ diskusjon om dette, så fri for synsing og følelser som mulig. Noen som har peiling?    
    • Nå har jeg flere enn to per nå, riktignok, men jeg ønsker ikke færre enn to samtidig. En ting er for min del, en annen ting er selskapet de har i hverandre. Det forutsetter dog en velfungerende flokk, noe jeg har vært veldig heldig med her hjemme. I selskap tenker ikke bare at de leker ute, men kosen med å ha en partner in crime, støtte og rett og slett selskap både når vi ikke er der, men også nærhet. Mine hunder ligger feks. i dunge sammen av eget valg, og når en hund er vekke fra flokken så merker de det.  Til bruk er jeg f***ed med bare én gjeterhund, om den skades eller blir syk så står jeg uten min høyre hånd i arbeid, og noen arbeidsoppgaver krever flere enn én. Jeg foretrekker også å kunne rullere hvem som arbeider eller trenes, både for slitasje, men også for å holde hodet og treningen friskere. Har jeg en dårlig dag med en, så bytter jeg rett og slett bare hund om jeg ikke føler for å kampe den dagen. I gjeting en så blir det naturlig at en får hoveddelen av fokus den dagen det trenes, enten fordi det skal opprettholdes, finslipes eller læres noe nytt. Så om den får 2-3 økter, så får de andre kanskje bare 1 eller hjelpe til med praktiske oppgaver.  Det sagt, så trives jeg best med å konkurrere med en av gangen, være seg rally, lydighet eller gjeterhundprøver. To går også bra, men flere enn det blir rot i hodet mitt (også pga. spredning i klassene). Samt er det en større utfordring å ha med seg flere hunder på tur, reise osv.  Når jeg er ferdig med dette med gjeterhund og hundesport, og bare vil ha hund for kos, så kan jeg tenke meg å bare ha én hund for min egen del. Men likevel, så kan jeg fint se for meg å ha to, bare ikke flere emn dét
    • Huff så trist! 😞 Håper det går bra med deg / dere! Tusen Takk som deler! Hvor mye veide din hund? Jeg tror vi gir dobbelt så mye. To tabletter. (24 kg hund) Ja vi merker veldig mye til tørstheta her. Det drikkes flere liter vann hver dag og masse tissing. Har til og med tissa inne da vi ikke fulgte med stakkar! Vi var ute 3 ganger i natt.  Hu her er fortsatt veldig slapp og sliten. Vil helst ligge ute i hagen eller ute på verandaen og vil ikke leke eller lignende. Når vi er ute på tur er hu ganske fin form. Traver lett og er interessert i buskas og lignende. Hu trekker ikke lengre og stopper med en gsng det er motstand i sela. Hu er trekkhund og vanligvis jobber hu ganske fint på tur. (Bare så det er sagt ønsker jeg ikke at hu jobber nå, poengterer bare at hu ikke er normal 🙃). For oss er bivirkningen med høy stor appetitt en velsignelse da hu trolig pga sykdommen blitt veldig tynn.  
    • Min hund fikk autoimmun hjernehinnebetennelse i begynnelsen av november og skulle gå på kortison i 4-6 mnd. Han skulle ha 20 mg morgen og kveld t.o.m. februar og deretter begynne å trappe ned på dosen. Dessverre tålte ikke leveren hans kortisonbehandlingen og når vi oppdaget det i slutten av januar var det for sent. Mistet han 11 dager før han ble 1,5 år 😢 Dyrlegen sa hun hadde aldri behandlet en hund som reagerte så kraftig på det. Jeg leste litt på noen dyrlegenettsider etterpå og enkelte hunder er visstnok "over-sensitive" for kortison.  Sjako ble veldig tørst av å ta de, noe som er en helt vanlig bivirkning, og dermed ble det selvfølgelig også mange tisseturer i løpet av en dag. Ca hver 2-3 t. Han måtte ut 1-2 ganger i løpet av natta også. Mange kan bli forferdelig sultne av å gå på det og spiser/stjeler alt de kan få tak i, men det gjorde heldigvis ikke han. En annen bivirkning er muskelsvinn og han mistet ganske mye på de 2,5 månedene. Men bortsett fra de tingene var han akkurat like glad og spretten og leken som før han fikk hj.h.betennelsen. Symptomene han hadde før han fikk diagnosen (feber, stiv og vond nakke) forsvant bare 6-7 timer etter at han fikk første kortisondose intravenøst på dyreklinikken der de tok spinalprøven og han fikk ingen problemer med det mer. Beklager kjipt svar på det du spurte om, men jeg ville bare gjøre deg obs på det med at leveren til Sjako ikke tålte kortisonen. Håper din hund blir helt frisk igjen 😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...