Er blandings hunder de friskeste hundene?

[EpleBlomst]

Først av alt så synes jeg alle selv må få velge seg den hunden som passer best for dem. Folk har forskjellige livstiler og prioriteringer. Så jeg forstår at min drømme hun ikke er alles drømme hund.  

 

Noe av det viktigste for meg i valg av hund er helse. Jeg har derfor snakket med veterinærer om temaet, samt lest det jeg har funnet av artikler og litratur. Det jeg er kommet frem til er at blandede hunder har mindre fare for sykdommer end rase hunder.

 

Jeg ser ofte folk som er negative til avl av blandede hunder. Det at blanding av raser har en helse effekt blir ofte avskrevet som en myte. Selv om jeg har sett utallige teorier og meninger fra mennesker som mener blandings avl ikke er å foretrekke i forhold til helse så har jeg aldri sett noen troverdige kilder på dette.

 

Det jeg lurer på er: dere som hevder at de fleste blandede hunder ikke er friskere en renrasa hva baserer dere dette på? Finnes det noen fagpersoner som støtter den påstanden? Er det forskning som har konkludert med at blanding av raser ikke er fordelaktig i forhold til helse?

 

Det er ikke meningen å angripe de som foretrekker reinrasede, alle må gjøre sinne egne vurderinger om hva de tror på og prioriterer når de skaffer seg hund. Men det hadde vært veldig spennende om noen hadde linker til kilder om temaet med andre vinklinger end det jeg har sett før. Det er et innvikla tema så det er sikkert mye fakta jeg ikke har fått med meg. Jeg tenker det kan bli en lærerik trå om folk kunne dele hvor de får informasjonen sin fra :-)

 

Jeg legger med en link til en blogg som jeg synes forklarer temaet godt, den linker også til en del forskning: http://scifido.blogspot.com/2018/09/nkk-tar-feil-om-blandingshunder.html

[QUEST]

Temaet du tar opp er interessant og som du selv har fått  med deg, svært omdiskutert.  For egen del tenker jeg nok at en del av motstanden mot blandingshunder har vikarierende motiver, for å si det slik..

Hybridvigør er et dokumentert faktum men..størst effekt er det på førstegenerasjons krysninger, effekten taper seg fort. Hvilket vil si at for å få full effekt må man hele tiden krysse to ubeslektede individer ( ubeslektet så langt det lar seg gjøre). Denne effekten er heller ikke ‘magisk’ som enkelte later til å tro. Dvs man kan ikke parre ‘King’ som har allergi , HD  og shady møblering i toppetasjen med ‘Lady’ som ‘bare’ har BOAS og tro at hvalpene blir så friske og fine atte..

Ved blandingsavl er det selvsagt like viktig at foreldredyrene er friske og mentalt skrudd godt sammen, som ved raseavl. 
 

Motstanden mot blandingsavl har flere fasetter, personlig er jeg motstander av alle disse fancy nye ‘rasene’ med like fancy navn. Det er nok liten tvil om at det er først og fremst tanken på klingende mynt i kassen, som er bakgrunnen for disse og ikke forbedring av helsen på sluttproduktet, altså hundene. Når det er sagt, er det dessverre ikke noe særlig bedre i den andre leiren mtp ‘mål’ for oppdrettet, det er mye økonomisk vinning som er baktanken her også.  
 

Det jeg finner en smule ironisk er at mange av disse som høylytt proklamerer at deres blandingshunder er såå mye friskere enn renrasede, er fryktelig ivrige på å legge navn på sin ‘rase’ og påstå at dette er en tilnærmet godkjent rase i land dittendatten.. ?

 

Når det gjelder NKK og deres ‘godkjenning’ av blandingsavl, så er jo ikke målet å lage nye raser men å øke genpoolen og minske forekomsten av  alvorlige og dødelige sykdommer på de to nevnte rasene. Lundehunden har jo ekstremt liten genpool og alvorlige/ dødelige sykdommer med relativt stor utbredelse i rasen og CKCS kan jo ikke akkurat skryte av god helse den heller..heller tvert om. Så her er det jo tvingende nødvendig med innkrysning. Utrolig nok er det oppdrettere/rasefantaster i begge leire som nekter for at rasene har problemer.. Dessverre ikke et ukjent faktum i mange raser for den del, for skremmende mange later rasens ‘renhet’ å overgå alt annet, ikke minst dyrevelferd. 
 

Endret 26. Mars 2021 av QUEST

[simira]

Motstanden mot blandingsavl handler om mye, helse er en ting, men også egenskaper hos hunden og forutsigbarhet på hva man får. Selv om det er variasjon inad i raser også så har man selvfølgelig en mye større forutsigbarhet på alt fra utseende, pelskvalitet/type, røyting, lyd, egenskaper hos hunden, førbarhet og sikkert mer.

Dette med at blanding av hunder kan ha en positiv helseeffekt er ikke en myte, det er en myte at blandingshunder er friskere enn rasehunder. Det kommer nemlig an på hva du blander. Blander du en schæfer med HD og allergi med en frisk puddel er valpene omtrent like utsatt for HD og allergi som om schæferen skulle vært paret med en frisk schæfer. Derimot er det prosjekter med systematisk innkryssing av lignende raser for å løfte helsen på raser med liten bestand, lundehunden er et veldig godt eksempel på det. Da prøver man å bruke hunder som har vært med i utviklingen av den opprinnelige rasen. Krysser man to friske hunder av ulike raser er sjansen stor for å få friske valper (forutsatt linjene bakover osv.).

Hvorfor oppfattes blandinger ofte som friskere:

Rasehunder sjekkes ofte for arvelige sykdommer som er typisk for rasen. Da finner man "problemer" man ikke ville funnet uten å sjekke. Noen sjekker nok blandinger også, særlig om de får problemer, men en langt mindre andel.

Blandingshunder selges billigere (som hovedregel), og kan appellere mer til folk som har dårligere økonomi, og kanskje heller ikke økonomi til forsikring eller veterinærbesøk. Dermed vil en del sykdomstilfeller gå under radaren i deres statistikker.

Blandingshunder har også et veldig vidt spenn av raser og bestand. Det har allerede vist seg åpenbart at mange av miniatyrblandingene som er avlet for popularitet har mye problemer både med sykdom og gemytt.

 

Her må man skille blandingsavl - mer eller mindre tilfeldig/ukritisk kryssing av to eller flere raser, og kryssing av raser inn i eksisterende rase for å bevare helse.

Jeg tenker at jo, (tilfeldig/enkelttilfeller av) blandingsavl er i de aller fleste tilfeller dumt, fordi man sjelden vet noe om genmaterialet man bruker. Det er hele poenget og fordelen med raseavl.

At man i raseavl også har et stort behov for i enkelte raser å løfte genetisk variasjon og helse er en annen ting. Men det vil jeg ikke kategorisere som blandingsavl en gang, og er satt i et større system hvor man faktisk har oversikt over genmaterialet.

 

[Tyttebæra]

Jeg tror ikke dette er en problemstilling som kan besvares. Min logiske slutning er at det handler veldig lite om generelle begreper som rasehund og blandingshund, det handler om å se på det genetiske materialet til foreldredyrene. Det er kun det som kan si deg noe om sannsynligheten for at valpen din vil utvikle enkelte trekk eller sykdommer.

Blogginnlegget du viser til henviser ikke til noen artikler som "beviser" noe som helst.

I dette abstraktet https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1090023316300673 ser du at det ikke er så enkelt som å parre forskjellige raser, eller parre blandingshunder, så blir avkommet automatisk friskere. To viser for det første ikke til helsemessige effekter, og den tredje viste negativ hybridvigør.

Et annet problem med de andre studiene i blogginnlegget du linker til, er datamateriale. Datamateriale er basert på veterinærjournaler, og gir derfor egentlig ikke noe svar på spørsmålet. Det er flere sider ved datamaterialet som kan gi et uriktig bilde: 1. raser som inngår i screeningprogram for spesifikke lidelser vil nødvendigvis ha høyere forekomst av lidelsen, fordi også symptomfrie individer blir testet og kommer med i statistikken. 2. Det kan ikke utelukkes at rasehunder får mer medisinsk behandling enn blandingshunder. Særlig blir dette relevant siden forholdene i USA og Norge er ulike. Der er mulig at flere personer med lav inntekt holder blandinger, altså vil mange blandinger aldri få stilt diagnose eller få behandling. 3. Blandingshunder i Norge og blandingshunder i USA er ikke nødvendigvis samme sak, og funn fra data hentet ut i USA kan ikke nødvendigvis overføres til Norges blandingshundpopulasjon.

Problemstillingen kan også diskuteres ut fra de grunnleggende prinsippene i genetikk, som du kan lese om i hvilken som helst fagbok om genetikk eller evolusjon. Vi vet at genetisk variasjon er en fordel, og at liten variasjon kan føre til sykdom og i verstefall innavlsdepresjon. Det er klart at åpne stambøker gir flere muligheter til å bevare genetisk variasjon i en populasjon. Det betyr likevel ikke at kartlegging av genmaterialet er unødvendig, bruk av stambøker, helsetester, mentaltester, screeningprogram og utvikling av indeks er helt nødvendig for å kunne avle i retning av friskere, mer mentalt robust og bedre egnet til et formål. Uten all denne kartleggingen famler man egentlig bare i blinde, for man kan ikke se på en hund eller ta en DNA-test for å sjekke om den har mange genvariasjoner som kan nedarve allergi, kreft, HD eller AD. Dette er polygenetisk nedarvet og det er derfor man har tatt i bruk indekser. Alle hunder har det samme settet med gener, sykdom nedarves på samme måte uansett rase eller blanding. Parrer man to hunder som bærer på samme skadelige genvarianter, så vil dette kunne komme til uttrykk som sykdom på valpene, hvor vidt foreldrene er rasehunder eller blandingshunder spiller ingen rolle. Man kan også parre to forskjellige raser og løse to rasetypiske problem i neste generasjon, men begge rasene bærer på genvariasjoner som til sammen skaper, eller øker forekomsten, av en annen sykdom. Så uforutsigbart er avl, og det kan ikke egentlig forenkles til snevre definisjoner på blandingshund og rasehund.

Der er et problem for å besvare denne problemstillingen, at man ikke kan definere helt konkret hva en rasehund eller blandningshund er, genetisk sett. På rasehunder finner du raser som har svært liten genetisk variasjon generelt, eller som har svært liten variasjon på enkelte områder som gjør at de er svært disponert for å utvikle enkelte sykdommer. Du ser også raser som forvaltes på en helt annen måte, der det er stor genetisk variasjon innad populasjonen og som har svært lav forekomst av sykdom og ingen som er ansett som rasetypiske. Hvor skal man hente datamateriale da? Skal det hentes fra schæfer, mops og cavalier, som har svært høy forekomst av en rekke lidelser? Skal det hentes fra toller, som har en svært snever genetisk variasjon? Eller skal man hente materiale fra friskere raser med større genetisk varasjon og liten forekomst av typiske sykdommer? Hvordan skal man velge ut blandingshundpopulasjonen man henter datamateriale fra? Det er svært mye som inngår i begrepet blandingshund. For eksempel husky, der foregår det nok noe innavl for å selektere på «løpsgener». Andre ting som inngår i blandingshund er resultat av søsken-parringer ol., hunder som teknisk sett er renrasede stamtavlemessig, de er bare ikke registrer i NKK. Du har målrettet avl for å få fram en rase, f. eks cobberdog, der det nok også foregår innavl. Man har F1 krysninger mellom to raser som er mer eller mindre genetisk like, du har F1 rasekrysninger som er svært ulike genetisk, du har F3 krysninger som stammer fra samme raser, osv. osv.

Så, hvordan skal man i det hele tatt kunne forske på om rasehunder er sykere enn blandingshunder?

[EpleBlomst]

20 timer siden, simira skrev:

Motstanden mot blandingsavl handler om mye, helse er en ting, men også egenskaper hos hunden og forutsigbarhet på hva man får. Selv om det er variasjon inad i raser også så har man selvfølgelig en mye større forutsigbarhet på alt fra utseende, pelskvalitet/type, røyting, lyd, egenskaper hos hunden, førbarhet og sikkert mer.

Dette med at blanding av hunder kan ha en positiv helseeffekt er ikke en myte, det er en myte at blandingshunder er friskere enn rasehunder. Det kommer nemlig an på hva du blander. Blander du en schæfer med HD og allergi med en frisk puddel er valpene omtrent like utsatt for HD og allergi som om schæferen skulle vært paret med en frisk schæfer. Derimot er det prosjekter med systematisk innkryssing av lignende raser for å løfte helsen på raser med liten bestand, lundehunden er et veldig godt eksempel på det. Da prøver man å bruke hunder som har vært med i utviklingen av den opprinnelige rasen. Krysser man to friske hunder av ulike raser er sjansen stor for å få friske valper (forutsatt linjene bakover osv.).

Hvorfor oppfattes blandinger ofte som friskere:

Rasehunder sjekkes ofte for arvelige sykdommer som er typisk for rasen. Da finner man "problemer" man ikke ville funnet uten å sjekke. Noen sjekker nok blandinger også, særlig om de får problemer, men en langt mindre andel.

Blandingshunder selges billigere (som hovedregel), og kan appellere mer til folk som har dårligere økonomi, og kanskje heller ikke økonomi til forsikring eller veterinærbesøk. Dermed vil en del sykdomstilfeller gå under radaren i deres statistikker.

Blandingshunder har også et veldig vidt spenn av raser og bestand. Det har allerede vist seg åpenbart at mange av miniatyrblandingene som er avlet for popularitet har mye problemer både med sykdom og gemytt.

 

Her må man skille blandingsavl - mer eller mindre tilfeldig/ukritisk kryssing av to eller flere raser, og kryssing av raser inn i eksisterende rase for å bevare helse.

Jeg tenker at jo, (tilfeldig/enkelttilfeller av) blandingsavl er i de aller fleste tilfeller dumt, fordi man sjelden vet noe om genmaterialet man bruker. Det er hele poenget og fordelen med raseavl.

At man i raseavl også har et stort behov for i enkelte raser å løfte genetisk variasjon og helse er en annen ting. Men det vil jeg ikke kategorisere som blandingsavl en gang, og er satt i et større system hvor man faktisk har oversikt over genmaterialet.

 

 

Jeg er klar over at når jeg kjøper en blandet valp så er det en lit større usikkerhet i hvordan den blir som voksen. Jeg tenker at for meg er den minska risikoen for sykdom som jeg tror jeg får vært høyere usikkerhet forbundet med egenskaper. Hvor stor den usikkerheten er kommer jo litt an på hvilken blanding du får også. Har rasene relativt like egenskaper så er min erfaring at man ikke blir så veldig overasket i forhold til personlighet.     

 

Det er sant at det er viktig med friske foreldre uanet om man blander raser eller ikke. Hundens velferd bør alltid være i fokus med avl og jeg håper de fleste som avler gjør så godt de kan, men jeg er klar over at det finnes kyniske oppretter som avler på syke dyr. 

  

Jeg vet ikke om akkurat risikoen for HD vill minskes med og tilføre et bredere genetisk utvalg. Men mitt inntrykk at man vil minske faren for veldig mange sykdommer om man øker det genetiske mangfoldet. For de mange sykdommer trenger et sykt gen fra både mor og far for at sykdommen skal utvikles. Det er veldig bra at enkelte raser jobber med og øke det genetiske mangfoldet, men for meg virker det som terskelen for og gjøre dette er ganske høy dessverre.  

 

Jeg har aldri helt forstått argumentet med at færre blandinger drar til dyrlegen og at de dermed ser friskere ut på statistikken. Hvis blandings eiere ikke tar hundene sine til dyrlegen før de viser så mye symptomer at de må, så burde jo det bety at andelen av blandings hunder som er syke så større ut sammenlignet med reinrasede som blir undersøkt uansett om de er syke eller ikke?  Eller hvis bare 40% av blandede hunder har eiere som prioriterer og ta dem til dyrlegen. Er det noen grund til og tro at akkurat de 40% er er friskere end andre blandede hunder? 

[Wilhelmina]

8 minutes ago, EpleBlomst said:

Jeg har aldri helt forstått argumentet med at færre blandinger drar til dyrlegen og at de dermed ser friskere ut på statistikken. Hvis blandings eiere ikke tar hundene sine til dyrlegen før de viser så mye symptomer at de må, så burde jo det bety at andelen av blandings hunder som er syke så større ut sammenlignet med reinrasede som blir undersøkt uansett om de er syke eller ikke?  Eller hvis bare 40% av blandede hunder har eiere som prioriterer og ta dem til dyrlegen. Er det noen grund til og tro at akkurat de 40% er er friskere end andre blandede hunder? 

Det handler vel mer om at blandingshunder ikke systematisk testes, og dermed kan ha f.eks. både HD og øyesykdom. Det er ikke nødvendigvis noe verken eier eller en vanlig veterinær kan se, det er derfor man tester. Ellers kunne jo alle bare skrevet ut en egenerklæring på at hunden er frisk, men arvelig sykdom kan både bæres skjult og være asymptomatisk.

[EpleBlomst]

6 timer siden, Tyttebæra skrev:

Jeg tror ikke dette er en problemstilling som kan besvares. Min logiske slutning er at det handler veldig lite om generelle begreper som rasehund og blandingshund, det handler om å se på det genetiske materialet til foreldredyrene. Det er kun det som kan si deg noe om sannsynligheten for at valpen din vil utvikle enkelte trekk eller sykdommer.

Blogginnlegget du viser til henviser ikke til noen artikler som "beviser" noe som helst.

I dette abstraktet https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1090023316300673 ser du at det ikke er så enkelt som å parre forskjellige raser, eller parre blandingshunder, så blir avkommet automatisk friskere. To viser for det første ikke til helsemessige effekter, og den tredje viste negativ hybridvigør.

Et annet problem med de andre studiene i blogginnlegget du linker til, er datamateriale. Datamateriale er basert på veterinærjournaler, og gir derfor egentlig ikke noe svar på spørsmålet. Det er flere sider ved datamaterialet som kan gi et uriktig bilde: 1. raser som inngår i screeningprogram for spesifikke lidelser vil nødvendigvis ha høyere forekomst av lidelsen, fordi også symptomfrie individer blir testet og kommer med i statistikken. 2. Det kan ikke utelukkes at rasehunder får mer medisinsk behandling enn blandingshunder. Særlig blir dette relevant siden forholdene i USA og Norge er ulike. Der er mulig at flere personer med lav inntekt holder blandinger, altså vil mange blandinger aldri få stilt diagnose eller få behandling. 3. Blandingshunder i Norge og blandingshunder i USA er ikke nødvendigvis samme sak, og funn fra data hentet ut i USA kan ikke nødvendigvis overføres til Norges blandingshundpopulasjon.

Problemstillingen kan også diskuteres ut fra de grunnleggende prinsippene i genetikk, som du kan lese om i hvilken som helst fagbok om genetikk eller evolusjon. Vi vet at genetisk variasjon er en fordel, og at liten variasjon kan føre til sykdom og i verstefall innavlsdepresjon. Det er klart at åpne stambøker gir flere muligheter til å bevare genetisk variasjon i en populasjon. Det betyr likevel ikke at kartlegging av genmaterialet er unødvendig, bruk av stambøker, helsetester, mentaltester, screeningprogram og utvikling av indeks er helt nødvendig for å kunne avle i retning av friskere, mer mentalt robust og bedre egnet til et formål. Uten all denne kartleggingen famler man egentlig bare i blinde, for man kan ikke se på en hund eller ta en DNA-test for å sjekke om den har mange genvariasjoner som kan nedarve allergi, kreft, HD eller AD. Dette er polygenetisk nedarvet og det er derfor man har tatt i bruk indekser. Alle hunder har det samme settet med gener, sykdom nedarves på samme måte uansett rase eller blanding. Parrer man to hunder som bærer på samme skadelige genvarianter, så vil dette kunne komme til uttrykk som sykdom på valpene, hvor vidt foreldrene er rasehunder eller blandingshunder spiller ingen rolle. Man kan også parre to forskjellige raser og løse to rasetypiske problem i neste generasjon, men begge rasene bærer på genvariasjoner som til sammen skaper, eller øker forekomsten, av en annen sykdom. Så uforutsigbart er avl, og det kan ikke egentlig forenkles til snevre definisjoner på blandingshund og rasehund.

Der er et problem for å besvare denne problemstillingen, at man ikke kan definere helt konkret hva en rasehund eller blandningshund er, genetisk sett. På rasehunder finner du raser som har svært liten genetisk variasjon generelt, eller som har svært liten variasjon på enkelte områder som gjør at de er svært disponert for å utvikle enkelte sykdommer. Du ser også raser som forvaltes på en helt annen måte, der det er stor genetisk variasjon innad populasjonen og som har svært lav forekomst av sykdom og ingen som er ansett som rasetypiske. Hvor skal man hente datamateriale da? Skal det hentes fra schæfer, mops og cavalier, som har svært høy forekomst av en rekke lidelser? Skal det hentes fra toller, som har en svært snever genetisk variasjon? Eller skal man hente materiale fra friskere raser med større genetisk varasjon og liten forekomst av typiske sykdommer? Hvordan skal man velge ut blandingshundpopulasjonen man henter datamateriale fra? Det er svært mye som inngår i begrepet blandingshund. For eksempel husky, der foregår det nok noe innavl for å selektere på «løpsgener». Andre ting som inngår i blandingshund er resultat av søsken-parringer ol., hunder som teknisk sett er renrasede stamtavlemessig, de er bare ikke registrer i NKK. Du har målrettet avl for å få fram en rase, f. eks cobberdog, der det nok også foregår innavl. Man har F1 krysninger mellom to raser som er mer eller mindre genetisk like, du har F1 rasekrysninger som er svært ulike genetisk, du har F3 krysninger som stammer fra samme raser, osv. osv.

Så, hvordan skal man i det hele tatt kunne forske på om rasehunder er sykere enn blandingshunder?

Du har nok rett i at det er veldig mye mer en bare renraset/blandet som spiler inn på en hunds helse, og det er viktig at hunder man avler på er friske uansett om de er renraset eller ikke. Et problemet de fleste rasene har er sånn jeg forstår det er at de i utgangspunktet stammer fra et lite utvalg hunder. Så selv om det i dag fines veldig mange eksemplarer av rasen så har de ikke et tilsvarende genetisk mangfold. Dette skaper mange problemer som jeg tror blir mindre om man blander med en annen rase som stammer fra andre hunder. Det vill helt klart ikke løse alle problemer, men mitt inntrykk er at det minsker faren for sykdom så lenge foreldrene er friske og man ikke blander raser som ikke passer samme.

 

Det er lit rart at det ikke finnes mer forskning om temaet egentlig, eller flere artikler som forklarer det grundigere. Den bloggen er den beste jeg har funnet. Man må kanskje lese fagbøker om genetikk hvis man vill forstå bedre, men jeg vet ikke om jeg har tid til og studere det så nøye. Så jeg må stole på veterinæren og min egen logiske sans frem til jeg får bedre tid.   

 

 Det hadde vært gøy om noen kunne foreta et lignede studie som det i Amerika hvor de så på utbredelse av sykdommer bare i Norge. Jeg skjønner at du tviler på metodene i prosjektet, men for meg ser det ut som et ganske seriøst forskningsprosjekt. Jeg synes det er veldig rart om de ikke har tatt hensyn til de faktorene du nevner.  Så lenge det ikke fines noen slik forskning i Norge tenker jeg et Amerikansk kan gi noen indikasjoner på gevinsten av blanding.

 

Det blir jo lit sånn at man bare må tro på det man synes høres mest fornuftig ut. For så å velge den hunden som man tror kommer til og passe best. 

[EpleBlomst]

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Det handler vel mer om at blandingshunder ikke systematisk testes, og dermed kan ha f.eks. både HD og øyesykdom. Det er ikke nødvendigvis noe verken eier eller en vanlig veterinær kan se, det er derfor man tester. Ellers kunne jo alle bare skrevet ut en egenerklæring på at hunden er frisk, men arvelig sykdom kan både bæres skjult og være asymptomatisk.

Ja det kan jo være, Men det virker jo rart om ikke forskere og veterinærer vill vær klar over den skjevheten da.  

[Milius]

1 time siden, EpleBlomst skrev:

Det hadde vært gøy om noen kunne foreta et lignede studie som det i Amerika hvor de så på utbredelse av sykdommer bare i Norge.

Dyreid har et nasjonalt diagnoseregister ? Vet ikke om det har blitt brukt til denne typen forskning enda, men det hadde jo vært spennende å se hva de kom frem til.

https://nyhetsbrev.dyreidentitet.no/TemplateArticle/ShowTemplate?TemplateId=215&utm_source=Voyado&utm_medium=email&utm_campaign=U43_19_ONS_NY1

Endret 27. Mars 2021 av Milius
.

[Tyttebæra]

19 hours ago, EpleBlomst said:

Jeg vet ikke om akkurat risikoen for HD vill minskes med og tilføre et bredere genetisk utvalg. Men mitt inntrykk at man vil minske faren for veldig mange sykdommer om man øker det genetiske mangfoldet. For de mange sykdommer trenger et sykt gen fra både mor og far for at sykdommen skal utvikles.

Risikoen for HD vil minskes dersom man øker forekomsten av genvarianter som ikke koder for HD. Dette er ganske spesifikt sant, det nytter ikke å øke genetisk variasjon generelt, man må innføre genvarianter som ikke koder for HD spesielt.

Sykdommer som bare trenger en syk genvariasjon for å gi utslag, er lette å avle bort fordi de alltid kommer til uttrykk. Disse er ikke et problem. Recessive sykdommer, som trenger to kopier av samme genvariant for å gi sykdom, er også relativt enkle å hanskes med fordi de er enkle å identifisere og utvikle DNA-tester for. Eksempler på dette er PRA. Problemet er alle sykdommer som nedarves polygenetisk, det er mange genvarianter på forskjellige gener som tilsammen gir HD, kreft, AD, hjertefeil og mye, mye annet. Man kan ikke enkelt identifisere hvilke hunder som har mange av disse genvariantene, fordi hunder kan ha mange av disse uten at det gir utslag for dem selv. Vi ser jo at det å avle på HD-frie hunder ikke reduserer forekomsten av HD i en rase. For polygenetiske sykdommer må man se på det totale bildet av hele hundens slekt for å få noen indikasjon på hvor mange uheldige genvarianter hunden bærer på, det er derfor man har tatt i bruk indeks som et avlsverktøy.

Quote

Jeg har aldri helt forstått argumentet med at færre blandinger drar til dyrlegen og at de dermed ser friskere ut på statistikken. Hvis blandings eiere ikke tar hundene sine til dyrlegen før de viser så mye symptomer at de må, så burde jo det bety at andelen av blandings hunder som er syke så større ut sammenlignet med reinrasede som blir undersøkt uansett om de er syke eller ikke?  Eller hvis bare 40% av blandede hunder har eiere som prioriterer og ta dem til dyrlegen. Er det noen grund til og tro at akkurat de 40% er er friskere end andre blandede hunder? 

Mange syke hunder er helt symptomfrie. Det finnes hunder med HD-syke hofter, hjertefeil, forkalkninger i ryggen osv. som aldri blir plaget eller viser symptomer. Dersom en rase inngår i et screeningprogram, vil mange teste hundene sine for disse sykdommene. Du vil se at cavalier later til å ha mindre HD enn aussie hvis du sjekker HD-statistikk i NKK, betyr det at det er mer HD på aussie enn cavalier? Ikke nødvendigivis. Vi vet faktisk ikke hvor høy forekomsten av HD hos cavalier er, fordi få testes. Man kan tenke seg at majoriteten av cavalierene som testes for HD, har symptomer. Edit: og noen syke cavalierer vil nok også ikke offisielt testes, at bildene sendes inn til NKK og registreres (altså mørketall som ikke inngår i statistikken). Vi vet ikke hvor mange av Aussiene som testes, som faktisk har symptomer på HD. Derfor gir det et veldig feil bilde av HD-forekomst, siden symptomfrie cavalierer ikke inngår i statistikken på samme måte som symptomfrie aussier. Skal man gjøre en sammenligning av disse to rasene, må faktisk like mange prosent av begge rasene testes for HD. Først da kan man anslå om den ene rasen er mer disponert for HD enn den andre.

Når blandingshundeiere ikke tar hundene sine til veterinær før de må, betyr det altså at alle symptomfrie individer ikke kommer med i statistikken. Derimot vil du se at både hunder med problemer og  de som er symptomfrie inngår i statistikken for rasehunder. Det er egentlig akkurat det samme som eksemplet med aussie og cavalier ovenfor.

Når man leser forskning kan man ikke trekke slutninger som ikke er direkte bevist. At man ser at to ting forekommer samtidig, beviser ikke det ene er årsaken til at de forekommer samtidig. Som du ser ovenfor, kan det ikke bevises at det er den genetiske pakken til aussie som gjør at det ser ut som rasen har mer HD enn cavalier. Man må faktisk konkludere med at man ikke vet med mindre det er spesifikt undersøkt.

17 hours ago, EpleBlomst said:

Du har nok rett i at det er veldig mye mer en bare renraset/blandet som spiler inn på en hunds helse, og det er viktig at hunder man avler på er friske uansett om de er renraset eller ikke. Et problemet de fleste rasene har er sånn jeg forstår det er at de i utgangspunktet stammer fra et lite utvalg hunder. Så selv om det i dag fines veldig mange eksemplarer av rasen så har de ikke et tilsvarende genetisk mangfold. Dette skaper mange problemer som jeg tror blir mindre om man blander med en annen rase som stammer fra andre hunder. Det vill helt klart ikke løse alle problemer, men mitt inntrykk er at det minsker faren for sykdom så lenge foreldrene er friske og man ikke blander raser som ikke passer samme.

Ikke alle raser stammer fra et lite antall individer, og for noen raser har ikke stambøkene vært hermetisk lukket i så fryktelig mange år heller. Hvor stor genetisk variasjon det er i en rase avhenger også av hvordan den har vært forvaltet. Det finnes raser som har en relativt liten populasjon, men den genetiske variasjonen innad er stor fordi man har vært flinke til å bruke mange hunder i avl. Så har vi raser som er tallmessige store, men den genetiske variasjonen er svært liten fordi rasen har vært utsatt for mye matadoravl og innavl, altså hard selektering på få individer som gjør at samme genvarianter hoper seg opp på mange individer.

Men ja, å krysse inn ubeslektede individer for å øke den genetiske variasjonen ytterlige vil helt klart være positivt, det er jeg enig i. Men (!) det må gjøres i kontrollerte former. Man må ha en viss oversikt over hva vi krysser inn, hvilket genmateriale har egentlig denne hunden og hvordan vil det kunne bidra? Deretter må avkommet også kartlegges, for å se om vi har oppnådd en positiv effekt og om det er noen uheldige lyter som oppstår oftere. Vi må sørge for at vi får inn genvarianter som virker direkte på det området vi vil forbedre.

17 hours ago, EpleBlomst said:

Ja det kan jo være, Men det virker jo rart om ikke forskere og veterinærer vill vær klar over den skjevheten da.  

Quote

 Det hadde vært gøy om noen kunne foreta et lignede studie som det i Amerika hvor de så på utbredelse av sykdommer bare i Norge. Jeg skjønner at du tviler på metodene i prosjektet, men for meg ser det ut som et ganske seriøst forskningsprosjekt. Jeg synes det er veldig rart om de ikke har tatt hensyn til de faktorene du nevner.  Så lenge det ikke fines noen slik forskning i Norge tenker jeg et Amerikansk kan gi noen indikasjoner på gevinsten av blanding.

Du vil finne forskning som kan bygge opp under absolutt alle påstander. Noe er dårlig forskning, det er dårlig gjennomført og lagt opp fordi de som står bak studien har gjort lite gjennomtenkte valg. Noe forskning er lagt opp med mål om å framprovosere et spesifikt resultat, ofte sponset av en næring eller bedrift som har egeninteresse i å få dette resultatet. Det finnes også mye god forskning, men folk tolker den uriktig og tror den beviser noe den faktisk ikke gjør. De fleste studier er også begrenset, formålet et bare å gi en indikasjon på at det er en sammenheng mellom noe, som igjen gir grunnlag for nye studier som går mer i dybden på årsaken til at disse to fenomenene opptrer samtidig. Det er helt umulig å kontrollere for alle faktorer i en studie. Denne artikkelen viser bare at når man går gjennom veterinærjournaler, ser man en økt forekomst av enkelte lidelser hos rasehunder sammenlignet med blandingshunder. Høy frekvens av sykdom hos rasehunder og lav frekvens av sykdom hos blandingshunder, det er en sammenheng mellom disse to, altså en korrelasjon. Denne artikkelen kan derimot ikke bevise kausalitet, altså årsaken til at vi ser høy forekomst av sykdom hos rasehunder og lav forekomst hos blandinger. Vi vet ikke hvorfor vi ser denne sammenhengen, det må gjøres andre studier som går mer i dybden på nettopp dette for å kunne gi et nærmere svar. Å mene at denne artikkelen beviser at blandingshunder er friskere, viser bare at man ikke forstår skillet mellom korrelasjon og kausalitet. Som tidligere skrevet, det kan være mange andre årsaker til at denne studien fikk dette resultatet.

Endret 28. Mars 2021 av Tyttebæra

[EpleBlomst]

1 time siden, Tyttebæra skrev:

Risikoen for HD vil minskes dersom man øker forekomsten av genvarianter som ikke koder for HD. Dette er ganske spesifikt sant, det nytter ikke å øke genetisk variasjon generelt, man må innføre genvarianter som ikke koder for HD spesielt.

Sykdommer som bare trenger en syk genvariasjon for å gi utslag, er lette å avle bort fordi de alltid kommer til uttrykk. Disse er ikke et problem. Recessive sykdommer, som trenger to kopier av samme genvariant for å gi sykdom, er også relativt enkle å hanskes med fordi de er enkle å identifisere og utvikle DNA-tester for. Eksempler på dette er PRA. Problemet er alle sykdommer som nedarves polygenetisk, det er mange genvarianter på forskjellige gener som tilsammen gir HD, kreft, AD, hjertefeil og mye, mye annet. Man kan ikke enkelt identifisere hvilke hunder som har mange av disse genvariantene, fordi hunder kan ha mange av disse uten at det gir utslag for dem selv. Vi ser jo at det å avle på HD-frie hunder ikke reduserer forekomsten av HD i en rase. For polygenetiske sykdommer må man se på det totale bildet av hele hundens slekt for å få noen indikasjon på hvor mange uheldige genvarianter hunden bærer på, det er derfor man har tatt i bruk indeks som et avlsverktøy.

Mange syke hunder er helt symptomfrie. Det finnes hunder med HD-syke hofter, hjertefeil, forkalkninger i ryggen osv. som aldri blir plaget eller viser symptomer. Dersom en rase inngår i et screeningprogram, vil mange teste hundene sine for disse sykdommene. Du vil se at cavalier later til å ha mindre HD enn aussie hvis du sjekker HD-statistikk i NKK, betyr det at det er mer HD på aussie enn cavalier? Ikke nødvendigivis. Vi vet faktisk ikke hvor høy forekomsten av HD hos cavalier er, fordi få testes. Man kan tenke seg at majoriteten av cavalierene som testes for HD, har symptomer. Edit: og noen syke cavalierer vil nok også ikke offisielt testes, at bildene sendes inn til NKK og registreres (altså mørketall som ikke inngår i statistikken). Vi vet ikke hvor mange av Aussiene som testes, som faktisk har symptomer på HD. Derfor gir det et veldig feil bilde av HD-forekomst, siden symptomfrie cavalierer ikke inngår i statistikken på samme måte som symptomfrie aussier. Skal man gjøre en sammenligning av disse to rasene, må faktisk like mange prosent av begge rasene testes for HD. Først da kan man anslå om den ene rasen er mer disponert for HD enn den andre.

Når blandingshundeiere ikke tar hundene sine til veterinær før de må, betyr det altså at alle symptomfrie individer ikke kommer med i statistikken. Derimot vil du se at både hunder med problemer og  de som er symptomfrie inngår i statistikken for rasehunder. Det er egentlig akkurat det samme som eksemplet med aussie og cavalier ovenfor.

Når man leser forskning kan man ikke trekke slutninger som ikke er direkte bevist. At man ser at to ting forekommer samtidig, beviser ikke det ene er årsaken til at de forekommer samtidig. Som du ser ovenfor, kan det ikke bevises at det er den genetiske pakken til aussie som gjør at det ser ut som rasen har mer HD enn cavalier. Man må faktisk konkludere med at man ikke vet med mindre det er spesifikt undersøkt.

Ikke alle raser stammer fra et lite antall individer, og for noen raser har ikke stambøkene vært hermetisk lukket i så fryktelig mange år heller. Hvor stor genetisk variasjon det er i en rase avhenger også av hvordan den har vært forvaltet. Det finnes raser som har en relativt liten populasjon, men den genetiske variasjonen innad er stor fordi man har vært flinke til å bruke mange hunder i avl. Så har vi raser som er tallmessige store, men den genetiske variasjonen er svært liten fordi rasen har vært utsatt for mye matadoravl og innavl, altså hard selektering på få individer som gjør at samme genvarianter hoper seg opp på mange individer.

Men ja, å krysse inn ubeslektede individer for å øke den genetiske variasjonen ytterlige vil helt klart være positivt, det er jeg enig i. Men (!) det må gjøres i kontrollerte former. Man må ha en viss oversikt over hva vi krysser inn, hvilket genmateriale har egentlig denne hunden og hvordan vil det kunne bidra? Deretter må avkommet også kartlegges, for å se om vi har oppnådd en positiv effekt og om det er noen uheldige lyter som oppstår oftere. Vi må sørge for at vi får inn genvarianter som virker direkte på det området vi vil forbedre.

Du vil finne forskning som kan bygge opp under absolutt alle påstander. Noe er dårlig forskning, det er dårlig gjennomført og lagt opp fordi de som står bak studien har gjort lite gjennomtenkte valg. Noe forskning er lagt opp med mål om å framprovosere et spesifikt resultat, ofte sponset av en næring eller bedrift som har egeninteresse i å få dette resultatet. Det finnes også mye god forskning, men folk tolker den uriktig og tror den beviser noe den faktisk ikke gjør. De fleste studier er også begrenset, formålet et bare å gi en indikasjon på at det er en sammenheng mellom noe, som igjen gir grunnlag for nye studier som går mer i dybden på årsaken til at disse to fenomenene opptrer samtidig. Det er helt umulig å kontrollere for alle faktorer i en studie. Denne artikkelen viser bare at når man går gjennom veterinærjournaler, ser man en økt forekomst av enkelte lidelser hos rasehunder sammenlignet med blandingshunder. Høy frekvens av sykdom hos rasehunder og lav frekvens av sykdom hos blandingshunder, det er en sammenheng mellom disse to, altså en korrelasjon. Denne artikkelen kan derimot ikke bevise kausalitet, altså årsaken til at vi ser høy forekomst av sykdom hos rasehunder og lav forekomst hos blandinger. Vi vet ikke hvorfor vi ser denne sammenhengen, det må gjøres andre studier som går mer i dybden på nettopp dette for å kunne gi et nærmere svar. Å mene at denne artikkelen beviser at blandingshunder er friskere, viser bare at man ikke forstår skillet mellom korrelasjon og kausalitet. Som tidligere skrevet, det kan være mange andre årsaker til at denne studien fikk dette resultatet.

 

I følge denne artikkelen ble er det funnet 301 genetiske sykdommer hos 50 populære raser som ble undersøkt i en engelsk undersøkelse. 71% av de sykdommene måtte få gener fra begge foreldra for og slå ut i sykdom. Det tolker jeg som at recessive sykdommer er et ganske stort problem. Noen av sykdommene vill sikkert finnes i flere raser men ikke alle og de vill jo da bli fjernet om man blander med en rase som ikke har de samme problematiske genene. Testes rase hunder for alle problematiske gener i dag?

 

I følge den samme artikkelen ble det i 2012 foretatt en undersøkelse som viste "at de fleste av de 100 undersøkte rasene har en populasjonsstørrelse som er under det anbefalte minimum for å kunne opprettholde en lav grad av innavl". Jeg er klar over at ikke alle raser har et for dårlig gen utvalg men for meg virker det er et veldig utbret problem. Terskelen for og tilføre nye gener virker og som den er (for meg uforståelig) høy.

 

I den samme artikkelen skriver de dette: " I store deler av hundeavlen, ikke bare i Norge, men i mange land, er det vanskelig å få gehør for de samme etiske kravene. Det er tydelig mangel på kunnskap om avl. Selv om det finnes unntak, virker det som om hundeavlen aldri har tatt inn over seg de negative sidene ved innavl, slektskapsavl og eksteriøravl, sier Vangen."

 

Det sitatet reflekterer vel kanskje litt det inntrykke jeg sitter med. Du skriver at vi må ha kontroll på hva vi blander, og jeg er forsovet enig i det. Man bør i så stor grad som mulig unngå avl på syke eller sykdomsbærende dyr. Man bør ikke blande raser som er for langt fra værandre til og bli harmoniske hybrider. En del av problemet som beskrives i den artikkelen er sånn jeg forstår det at NKK og oppdrettere sitt fokus kan være mer på eksteriør end på helse. Som gjør at jeg sliter med og stole på systemet, og tviler på at kontrollert gjennom NKK er bedre en blandet. 

 

Jeg er enig i at det kan finnes feil med artikkelen om sykdommer, jeg forstår skille mellom korrelasjon og kausalitet og mener ikke og si at den tydelig beviser noe. Men den artikkelen tyder jo på det samme som min vertinner hevder og det inntrykket jeg har fått etter og lese det jeg har kommet over om temaet. At man får friskere hunder når man blander. Det er jo ikke mangel på kilder om problemer innen for rasene. Når man leser om alle problemene rasene har er det let og miste troen på systemet. Om godt planlagt avl er en bra måte og forebygge sykdom hvorfor blir ikke rasehunder friskere? 

 

Jeg er ikke noen ekspert på temaet selv og jeg skriver vell her mest for og prøve og forstå de som har et annet oppfatning en meg. Jeg føler ofte man ender opp i to leirer hvor noen sier jeg tror reinrasede hunder er friskest og så sier noen andre nei det er de ikke. Uten at det blir vist til noe kilder eller fagpersoner. Som gjør at jeg ikke føler jeg lærer så mye av diskusjonen. Jeg synes det er lit rart at noen folk virker så sikre på at avl organisert gjennom NKK er bedre når jeg sliter sånn med og finne noe dokumentasjon på det. Der er nok som du sier vanskelig og få noen konkret og sikkert svar. Det er så uendelig mye som spiler inn på hundenes helse og det er mye mer en bare om den er reinraset eller ikke som må vurderes når man skaffe seg valp. Jeg får studere genetikk og avl hos NMBU når jeg blir pensjonist  ?

 

 

 

[EpleBlomst]

18 timer siden, Milius skrev:

Dyreid har et nasjonalt diagnoseregister ? Vet ikke om det har blitt brukt til denne typen forskning enda, men det hadde jo vært spennende å se hva de kom frem til.

https://nyhetsbrev.dyreidentitet.no/TemplateArticle/ShowTemplate?TemplateId=215&utm_source=Voyado&utm_medium=email&utm_campaign=U43_19_ONS_NY1

Oi ja! det ser ut som det kan gi veldig spenene statistikk  ?

[QUEST]

Ikke at jeg på noen måte mener at det er bortkastet å teste hunder for diverse sykdommer men..det hjelper lite å få bekreftet det man allerede vet eller tror hvis man ikke faktisk gjør noe noe aktivt med resultatene. 
 

i flere raser er diverse lidelser så utbredt allerede at skulle man bare holde seg til ‘friske’ hunder ifølge ulike tester, så vil en allerede smal avlsbase bli pinnetrang.. Man kommer altså ingen vei uten innkrysninger utenfor rasen. 
 

Så jeg tenker at argumentet som svært ofte blir brukt når det er snakk om rase versus blanding ( i alminnelig oppfatning) ‘Ja men man har ikke testet disse blandingene/ foreldredyrene’ er litt for lettvindt og forslitt. 
 

Det nytter lite å teste hunder i ‘hue og ræva’ ( pardon my French) hvis man faktisk ikke gjør reelle tiltak for å minske forekomsten av diverse lidelser. Siden mange raser som allerede er så ‘infisert’ gjennom bl.a matadoravl, at det å oppdrive ‘friske’ hunder er vanskelig og uansett lite hensiktsmessig , som allerede nevnt. Antagelig vil man da ende opp med bare ennå flere syke hunder på sikt, pga ennå mindre diversitet.

Forøvrig; tester i all ære men det er faktisk en god del man kan utlede uten tester også. Hvis den fiktive rasen ‘Norsk hushund’ er relativt friske og raske til de er 15 og gjerne eldre som mer enn regel enn unntak og balanserte i toppetasjen , så kan man vel anta uten altfor stor feilmargin at dette er en relativt frisk rase, uten diverse tester. 
 

Likeledes behøves det ikke noe testing til for å forstå at rasen ‘Norsk familiehund’  som sjelden bikker 7-8 år før de ender opp på de evige jaktmarker ikke er en sunn og frisk rase. 
 

Det er et faktum at mange raser sliter med flere og alvorlige/ dødelige lidelser. Oppdrettere burde kanskje fokusere mer på å gjøre noe med egen rases sykelighet, enn å forsvare seg med at ‘Jammen blandingshunder( eller andre raser for den del) er minst like syke, de har bare ikke blitt undersøkt nok! ‘ Argumentet gjør dessverre ikke egen rase friskere..
 

 

 

 

[Tyttebæra]

34 minutes ago, EpleBlomst said:

 

I følge denne artikkelen ble er det funnet 301 genetiske sykdommer hos 50 populære raser som ble undersøkt i en engelsk undersøkelse. 71% av de sykdommene måtte få gener fra begge foreldra for og slå ut i sykdom. Det tolker jeg som at recessive sykdommer er et ganske stort problem. Noen av sykdommene vill sikkert finnes i flere raser men ikke alle og de vill jo da bli fjernet om man blander med en rase som ikke har de samme problematiske genene. Testes rase hunder for alle problematiske gener i dag?

Denne studien er gjort i Storbritannia, britene har bedrevet svært mye og tett innavl som nødvendigvis gjør recessiv sykdom til et større problem der. Det har til og med oppstått problematiske genvarianter der som gjennom innavl har blitt et stor problem, for eksempel på boxer. Kan vise til dokumentaren Pedigree Dogs Exposed del 1, der får du et innblikk i en avl som er mye mer skakkjørt enn den heldigvis har vært generelt i Norge. I Norge har det ikke vært spesielt vanlig med så tette innavlsparringer som de har holdt på med i Storbritannia. Sykdom der er også mye mer hysj-hysj enn det har vært i Norden en stund og The kennel club har gjort mye mindre enn landene i Norden for å kartlegge helse.

Quote

 følge den samme artikkelen ble det i 2012 foretatt en undersøkelse som viste "at de fleste av de 100 undersøkte rasene har en populasjonsstørrelse som er under det anbefalte minimum for å kunne opprettholde en lav grad av innavl". Jeg er klar over at ikke alle raser har et for dårlig gen utvalg men for meg virker det er et veldig utbret problem. Terskelen for og tilføre nye gener virker og som den er (for meg uforståelig) høy.

Lenken til denne studien er ikke gyldig, så den kommenterer jeg ikke.

Quote

I den samme artikkelen skriver de dette: " I store deler av hundeavlen, ikke bare i Norge, men i mange land, er det vanskelig å få gehør for de samme etiske kravene. Det er tydelig mangel på kunnskap om avl. Selv om det finnes unntak, virker det som om hundeavlen aldri har tatt inn over seg de negative sidene ved innavl, slektskapsavl og eksteriøravl, sier Vangen."

Det sitatet reflekterer vel kanskje litt det inntrykke jeg sitter med. Du skriver at vi må ha kontroll på hva vi blander, og jeg er forsovet enig i det. Man bør i så stor grad som mulig unngå avl på syke eller sykdomsbærende dyr. Man bør ikke blande raser som er for langt fra værandre til og bli harmoniske hybrider. En del av problemet som beskrives i den artikkelen er sånn jeg forstår det at NKK og oppdrettere sitt fokus kan være mer på eksteriør end på helse. Som gjør at jeg sliter med og stole på systemet, og tviler på at kontrollert gjennom NKK er bedre en blandet. 

Det er helt klart at den "rasismen" som vi i lang tid har sett innad raseverden må bort, for det er på ingen måte bærekraftig forvaltning av rasene. Jeg tror ikke vi er så uenige i bunn, egentlig. For jeg er helt for krysningsprosjektene som utføres og mener det burde skje i større utstrekning. Jeg mener også det burde vært mulig å registrere inn uregistrerte hunder som passer rasekriterier og som gjennom DNA-test viser at de kan tilføre genetisk variasjon. Det er fullt mulig å innføre nytt blod i kontrollerte former, på en mer effektiv og raskere måte enn krysningsprosjekter hittil har foregått. At det for eksempel har tatt så lang tid å få registrert inn LUA-dalmatinere i renrasede registre er egentlig tragisk, for det løser et genetisk problem som er spredt hos hele den "rene" dalmatinerpopulasjonen. 

Du må huske på at NKK er en overordnet organisasjon, de har egentlig ganske lite makt over oppdrettere og hva de velger å avle på. Man ser eksempler på at de som sitter i NKK er mer positive til krysningsprosjekter og helsetesting enn oppdretterne innenfor mange raser. NKK har bare makt så lenge folk ønsker å registrere hundene sine der, dersom de setter mange strenge kriterier, vil bare oppdretterne fortsette avlen utenfor NKK og de vil fortsatt få solgt valper. NKK er ikke det egentlige problemet, problemet er oppdretterne og valpekjøperne. Det er et problem at oppdrettere er så kunnskapsløse at de tror de kan avle seg bort fra et befestet problem i hele populasjonen uten å føre inn nye gener. For dem er det viktigere å holde rasen "ren" enn å avle fram friske, funksjonelle dyr som kan leve et godt liv. Det er ikke et NKK-problem, det er et holdningsproblem hos oppdrettere og kjøpere.

Quote

Jeg er enig i at det kan finnes feil med artikkelen om sykdommer, jeg forstår skille mellom korrelasjon og kausalitet og mener ikke og si at den tydelig beviser noe. Men den artikkelen tyder jo på det samme som min vertinner hevder og det inntrykket jeg har fått etter og lese det jeg har kommet over om temaet. At man får friskere hunder når man blander. Det er jo ikke mangel på kilder om problemer innen for rasene. Når man leser om alle problemene rasene har er det let og miste troen på systemet. Om godt planlagt avl er en bra måte og forebygge sykdom hvorfor blir ikke rasehunder friskere?

Jeg er ikke noen ekspert på temaet selv og jeg skriver vell her mest for og prøve og forstå de som har et annet oppfatning en meg. Jeg føler ofte man ender opp i to leirer hvor noen sier jeg tror reinrasede hunder er friskest og så sier noen andre nei det er de ikke. Uten at det blir vist til noe kilder eller fagpersoner. Som gjør at jeg ikke føler jeg lærer så mye av diskusjonen. Jeg synes det er lit rart at noen folk virker så sikre på at avl organisert gjennom NKK er bedre når jeg sliter sånn med og finne noe dokumentasjon på det. Der er nok som du sier vanskelig og få noen konkret og sikkert svar. Det er så uendelig mye som spiler inn på hundenes helse og det er mye mer en bare om den er reinraset eller ikke som må vurderes når man skaffe seg valp. Jeg får studere genetikk og avl hos NMBU når jeg blir pensjonist

Fordi raseavl ikke alltid er godt planlagt avl, rett og slett. Veldig mye raseavl er på ingen måte bedre enn mye blandingshundavl, de bare parrer tilfeldig to hunder uten noen videre plan med det. Eller de skjønner ikke hvordan avl og genetikk foregår, og tror de kan avle seg vekk fra problemer som er tilstede i hele rasepopulasjonen eller ser ikke hvordan eksteriøret de har framelsket fører til plager for hundene. Kunnskapsløsheten hos oppdrettere og de som kjøper disse rasene, gjør at mange raser ikke blir friskere.

At en del av rasehundoppdrettere er idioter, bør på ingen måte undergrave de oppdretterne som gjør en god jobb og bruker rasehundregisteret som en ressurs. Raseavl registreres i en database, det gjør det enkelt å registrere resultater og holde overblikk over linjene. Per nå er raseklubbenes registre de mest utfylte av alle databaser for hunder, det er et verktøy for kartlegging. Å avle på hunder uten noen form for historikk eller med plan om å kartlegge avkommet, har veldig liten funksjon. Da blir det egentlig bare flaks om avkommet blir friskt eller ikke, sant. Man aner ikke hva slags gener man avler på. Dersom det skapes et seriøst, stort blandingshundregister og man avler blandingshunder som kartlegges grundig for hver generasjon, har jeg ingenting i mot det.

Det er klart at rasehund vs. blandingshund debatten er svært polarisert, men debatten kan jo nyanseres veldig. Jeg ville heller kjøpt en random blanding enn å kjøpe meg en mops eller schæfer, fordi oddsen for å få en syk hund av de to rasene er ganske stor. Jeg ville aldri kjøpt meg en hund med høy innavlsgrad eller fra en rase med liten genetisk variasjon der jeg hører om mye immunrelatert sykdom. Men jeg kjøpte jo heller en rasehund av en rase uten snever genetisk variasjon, etter en kombinasjon med lav innavlsgrad etter linjer som er testet for det som er relevant for rasen og har jakthundpremieringer å vise til, enn å kjøpe meg en blanding som jeg ikke vet noe om utover at den er blanding av drever og dachs og at mor og far ser friske ut og jager bra.

[QUEST]

35 minutter siden, Tyttebæra skrev:

u må huske på at NKK er en overordnet organisasjon, de har egentlig ganske lite makt over oppdrettere og hva de velger å avle på. Man ser eksempler på at de som sitter i NKK er mer positive til krysningsprosjekter og helsetesting enn oppdretterne innenfor mange raser. NKK har bare makt så lenge folk ønsker å registrere hundene sine der, dersom de setter mange strenge kriterier, vil bare oppdretterne fortsette avlen utenfor NKK og de vil fortsatt få solgt valper. NKK er ikke det egentlige problemet, problemet er oppdretterne og valpekjøperne. Det er et problem at oppdrettere er så kunnskapsløse at de tror de kan avle seg bort fra et befestet problem i hele populasjonen uten å føre inn nye gener. For dem er det viktigere å holde rasen "ren" enn å avle fram friske, funksjonelle dyr som kan leve et godt liv. Det er ikke et NKK-problem, det er et holdningsproblem hos oppdrettere og kjøpere.

Jeg tillater meg å kommentere denne biten, selv om det ikke var meg du svarte. 
 

Jeg er i hovedsak enig i det du skriver her, det er i første rekke oppdretterne og kjøpernes ansvar men så lenge NKK tillater slike hunder å registreres hos dem og stilles ut på deres utstillinger, så er det jo en form for stilltiende godkjenning? 
 

Det kan nok være en reell fare for at en del av oppdretterne vil forlate NKK hvis det blir stilt i deres øyne , urimelige krav til dem, det betviler jeg ikke. Men enn så lenge ser det jo ut til å skje svært lite i positiv retning med både EB ( hvis man ser bort fra at hele 4 av 10 tisper føder uten keisersnitt nå..) og en hel del andre raser som er under NKK’s paraply så vil det i realiteten bli noen stor endring utenfor? 
 

Hvis NKK gikk ut og tok avstand fra ekstreme raser ( på en helt annen måte enn nå..) kunne det ikke ha en positiv effekt på i alle fall noen kjøpere? Alle vil man ikke nå inn til uansett,  tragisk  mange vil ha en hund som ser ‘sånn eller slik ut’ uansett om de ser at dyret kjemper hver dag for å overleve. 
 

Så ja, det er helt klart et holdningsproblem hos oppdrettere og kjøpere men bør NKK la det fare ved å godkjenne det, mer eller mindre godvillig? 

[Tyttebæra]

17 hours ago, QUEST said:

Jeg tillater meg å kommentere denne biten, selv om det ikke var meg du svarte. 
 

Jeg er i hovedsak enig i det du skriver her, det er i første rekke oppdretterne og kjøpernes ansvar men så lenge NKK tillater slike hunder å registreres hos dem og stilles ut på deres utstillinger, så er det jo en form for stilltiende godkjenning? 
 

Det kan nok være en reell fare for at en del av oppdretterne vil forlate NKK hvis det blir stilt i deres øyne , urimelige krav til dem, det betviler jeg ikke. Men enn så lenge ser det jo ut til å skje svært lite i positiv retning med både EB ( hvis man ser bort fra at hele 4 av 10 tisper føder uten keisersnitt nå..) og en hel del andre raser som er under NKK’s paraply så vil det i realiteten bli noen stor endring utenfor? 
 

Hvis NKK gikk ut og tok avstand fra ekstreme raser ( på en helt annen måte enn nå..) kunne det ikke ha en positiv effekt på i alle fall noen kjøpere? Alle vil man ikke nå inn til uansett,  tragisk  mange vil ha en hund som ser ‘sånn eller slik ut’ uansett om de ser at dyret kjemper hver dag for å overleve. 
 

Så ja, det er helt klart et holdningsproblem hos oppdrettere og kjøpere men bør NKK la det fare ved å godkjenne det, mer eller mindre godvillig? 

Bare siter meg, det er jo et debattforum.

Jeg vet ikke, men jeg tror ikke det ville gjort en så voldsomt stor forskjell. Jeg kjenner noen eiere som har hatt en rekke av disse rasene, og de ser helt ærlig ikke at hundene deres er syke. De ser ikke at bikkjene deres ikke puster normalt eller ikke kan bevege seg normalt. De lever jo lenge med behandling, og andres hunder blir jo også syke, så hva er problemet? Selv om rasen ikke lenger ble godkjent i NKK, ser jeg ikke for meg at de ville sluttet å kjøpe disse rasene.

Fraller, mops og bulldog selges for veldig store summer, både registrerte og uregistrerte. I tillegg er det et marked for smuglerhunder og blandinger av disse rasene. Registrering i NKK tror jeg ikke har så mye å si for de fleste kjøperne, de vil ha dem fordi bikkjene er "søte og morsomme»". Dersom oppdrettere ble hevet ut av NKK, ville kjøperne nok bare argumentert med at de har mer tiltro til oppdretterne som kjenner rasen enn en "tyrannisk organisasjon". Avlen ville fortsatt i samme skala, bare at nå hadde det ikke vært noen utenforstående som kunne prøve å tvinge på dem å forbedre rasen for at de skal få fortsette å registrere hundene sine.

Når Mattilsynet har vært så tafatt og uvillig til å ta i denne problematikken, blir det vanskelig for NKK å gjøre noe. Hvilken rett har NKK til å forby noe, når øverste myndigheter godkjenner dette ved sin manglende vilje til å gripe inn? Det er myndighetene som må ta tak i dette for å kunne stanse denne avlen, man kan håpe på at Dyrebeskyttelsens søksmål vil bidra til en endring.

[EpleBlomst]

21 timer siden, Tyttebæra skrev:

Denne studien er gjort i Storbritannia, britene har bedrevet svært mye og tett innavl som nødvendigvis gjør recessiv sykdom til et større problem der. Det har til og med oppstått problematiske genvarianter der som gjennom innavl har blitt et stor problem, for eksempel på boxer. Kan vise til dokumentaren Pedigree Dogs Exposed del 1, der får du et innblikk i en avl som er mye mer skakkjørt enn den heldigvis har vært generelt i Norge. I Norge har det ikke vært spesielt vanlig med så tette innavlsparringer som de har holdt på med i Storbritannia. Sykdom der er også mye mer hysj-hysj enn det har vært i Norden en stund og The kennel club har gjort mye mindre enn landene i Norden for å kartlegge helse.

 

Lenken til denne studien er ikke gyldig, så den kommenterer jeg ikke.

Det er helt klart at den "rasismen" som vi i lang tid har sett innad raseverden må bort, for det er på ingen måte bærekraftig forvaltning av rasene. Jeg tror ikke vi er så uenige i bunn, egentlig. For jeg er helt for krysningsprosjektene som utføres og mener det burde skje i større utstrekning. Jeg mener også det burde vært mulig å registrere inn uregistrerte hunder som passer rasekriterier og som gjennom DNA-test viser at de kan tilføre genetisk variasjon. Det er fullt mulig å innføre nytt blod i kontrollerte former, på en mer effektiv og raskere måte enn krysningsprosjekter hittil har foregått. At det for eksempel har tatt så lang tid å få registrert inn LUA-dalmatinere i renrasede registre er egentlig tragisk, for det løser et genetisk problem som er spredt hos hele den "rene" dalmatinerpopulasjonen. 

Du må huske på at NKK er en overordnet organisasjon, de har egentlig ganske lite makt over oppdrettere og hva de velger å avle på. Man ser eksempler på at de som sitter i NKK er mer positive til krysningsprosjekter og helsetesting enn oppdretterne innenfor mange raser. NKK har bare makt så lenge folk ønsker å registrere hundene sine der, dersom de setter mange strenge kriterier, vil bare oppdretterne fortsette avlen utenfor NKK og de vil fortsatt få solgt valper. NKK er ikke det egentlige problemet, problemet er oppdretterne og valpekjøperne. Det er et problem at oppdrettere er så kunnskapsløse at de tror de kan avle seg bort fra et befestet problem i hele populasjonen uten å føre inn nye gener. For dem er det viktigere å holde rasen "ren" enn å avle fram friske, funksjonelle dyr som kan leve et godt liv. Det er ikke et NKK-problem, det er et holdningsproblem hos oppdrettere og kjøpere.

Fordi raseavl ikke alltid er godt planlagt avl, rett og slett. Veldig mye raseavl er på ingen måte bedre enn mye blandingshundavl, de bare parrer tilfeldig to hunder uten noen videre plan med det. Eller de skjønner ikke hvordan avl og genetikk foregår, og tror de kan avle seg vekk fra problemer som er tilstede i hele rasepopulasjonen eller ser ikke hvordan eksteriøret de har framelsket fører til plager for hundene. Kunnskapsløsheten hos oppdrettere og de som kjøper disse rasene, gjør at mange raser ikke blir friskere.

At en del av rasehundoppdrettere er idioter, bør på ingen måte undergrave de oppdretterne som gjør en god jobb og bruker rasehundregisteret som en ressurs. Raseavl registreres i en database, det gjør det enkelt å registrere resultater og holde overblikk over linjene. Per nå er raseklubbenes registre de mest utfylte av alle databaser for hunder, det er et verktøy for kartlegging. Å avle på hunder uten noen form for historikk eller med plan om å kartlegge avkommet, har veldig liten funksjon. Da blir det egentlig bare flaks om avkommet blir friskt eller ikke, sant. Man aner ikke hva slags gener man avler på. Dersom det skapes et seriøst, stort blandingshundregister og man avler blandingshunder som kartlegges grundig for hver generasjon, har jeg ingenting i mot det.

Det er klart at rasehund vs. blandingshund debatten er svært polarisert, men debatten kan jo nyanseres veldig. Jeg ville heller kjøpt en random blanding enn å kjøpe meg en mops eller schæfer, fordi oddsen for å få en syk hund av de to rasene er ganske stor. Jeg ville aldri kjøpt meg en hund med høy innavlsgrad eller fra en rase med liten genetisk variasjon der jeg hører om mye immunrelatert sykdom. Men jeg kjøpte jo heller en rasehund av en rase uten snever genetisk variasjon, etter en kombinasjon med lav innavlsgrad etter linjer som er testet for det som er relevant for rasen og har jakthundpremieringer å vise til, enn å kjøpe meg en blanding som jeg ikke vet noe om utover at den er blanding av drever og dachs og at mor og far ser friske ut og jager bra.

Nei vi er nok ikke så uenige. Jeg ser og helt klart at registre og godt planlagt avl kan være bra. Det er vel mer det at det virker vanskelig og gjennomføre i praksis for veldig mange raser som er problemet, ikke konseptet målrettet avl i seg selv. 

 

Jeg synes det er vanskelig og finne frem til friske og "fornuftige" raser. Har litt inntrykk av at brukshunder ofte er friskere end selskapshunder, men skal man ha det bør man jo ha interessen og tid til at hunden får "jobbe". Har du noen tips til friske raser som vill trives som tur venn, sofa kos og sporadiske dressur kurs? Eller hvordan du ville gått frem for og finne seg friske valper? Jeg går meg vill i rasebeskrivelser som alle virker problematiske for meg, så ender jeg opp med en mix som jeg tror kommer til og bli harmonisk og frisk. 

 

 

[EpleBlomst]

3 timer siden, Tyttebæra skrev:

Bare siter meg, det er jo et debattforum.

 

Jeg vet ikke, men jeg tror ikke det ville gjort en så voldsomt stor forskjell. Jeg kjenner noen eiere som har hatt en rekke av disse rasene, og de ser helt ærlig ikke at hundene deres er syke. De ser ikke at bikkjene deres ikke puster normalt eller ikke kan bevege seg normalt. De lever jo lenge med behandling, og andres hunder blir jo også syke, så hva er problemet? Selv om rasen ikke lenger ble godkjent i NKK, ser jeg ikke for meg at de ville sluttet å kjøpe disse rasene.

 

Fraller, mops og bulldog selges for veldig store summer, både registrerte og uregistrerte. I tillegg er det et marked for smuglerhunder og blandinger av disse rasene. Registrering i NKK tror jeg ikke har så mye å si for de fleste kjøperne, de vil ha dem fordi bikkjene er "søte og morsomme»". Dersom oppdrettere ble hevet ut av NKK, ville kjøperne nok bare argumentert med at de har mer tiltro til oppdretterne som kjenner rasen enn en "tyrannisk organisasjon". Avlen ville fortsatt i samme skala, bare at nå hadde det ikke vært noen utenforstående som kunne prøve å tvinge på dem å forbedre rasen for at de skal få fortsette å registrere hundene sine.

 

Når Mattilsynet har vært så tafatt og uvillig til å ta i denne problematikken, blir det vanskelig for NKK å gjøre noe. Hvilken rett har NKK til å forby noe, når øverste myndigheter godkjenner dette ved sin manglende vilje til å gripe inn? Det er myndighetene som må ta tak i dette for å kunne stanse denne avlen, man kan håpe på at Dyrebeskyttelsens søksmål vil bidra til en endring.

 

Jeg synes det er vanskelig og forstå at et forbud mot en rase med grunnlag i at den er syk ikke vil gjøre den mindre ettertraktet. De som alltid har elsket en spesiell rase vill kanskje forsete med den, men det ville vel begrenset tilstrømningen av nye eiere? Det ville vel kanskje blitt lit mer ubehagelig og være eieren av en "ulovlig" rase og tenker jeg. Men det er jo mye jeg ikke forstår innen for det med raser, så er godt mulig jeg tar feil. 

 

Jeg tenker uansett det er bra dyrebeskyttelsen prøver og gjøre noe konstruktivt for klubbene virker til og trenge lit drahjelp. Jeg tror ikke bull doger blir friske om vi overlates alt til raseklubben når de kan få seg til og skryte av at bare 40% er i stand til og føde.

[Tyttebæra]

On 3/29/2021 at 4:41 PM, EpleBlomst said:

Nei vi er nok ikke så uenige. Jeg ser og helt klart at registre og godt planlagt avl kan være bra. Det er vel mer det at det virker vanskelig og gjennomføre i praksis for veldig mange raser som er problemet, ikke konseptet målrettet avl i seg selv. 

 

Jeg synes det er vanskelig og finne frem til friske og "fornuftige" raser. Har litt inntrykk av at brukshunder ofte er friskere end selskapshunder, men skal man ha det bør man jo ha interessen og tid til at hunden får "jobbe". Har du noen tips til friske raser som vill trives som tur venn, sofa kos og sporadiske dressur kurs? Eller hvordan du ville gått frem for og finne seg friske valper? Jeg går meg vill i rasebeskrivelser som alle virker problematiske for meg, så ender jeg opp med en mix som jeg tror kommer til og bli harmonisk og frisk. 

 

 

Nå har ikke jeg så veldig god kontroll på selskapshundrasene, men kan gi noen råd utfra hva jeg selv gjør når jeg skal kjøpe en ny rase.

Les RAS (rasespesifikk avlsstrategi), det skal være utarbeidet og ligge på raseklubben. Sverige utarbeider også RAS, så søk opp de svenske raseklubbene og let etter dokumentet. Her kan du danne deg et bilde over utfordringer på rasen, både når det gjelder lav genetisk variasjon (se på hvor mange hunder som brukes i avl eller hvor mange valper per hund får f.eks), sykdom, mentale utfordringer og bruksegenskaper. Det skal være fastsatt hvilke mål klubben skal jobbe med i avlen.

Se på rase-statistikken i den finske kennelklubben, her kan du blant annet se på statistikk over helsetester og dødsårsak: https://jalostus.kennelliitto.fi/frmEtusivu.aspx?FCI=0 . Gå for en rase med høy gjennomsnittlig levealder og som virker mindre belastet med sykdom.

Sjekk hva det koster å forsikre rasen hos f.eks Agria (de har en side der du kan beregne pris, uten at du gjør noe kjøp). Jo dyrere en rase er å forsikre, jo mer utgifter kan du tenke at forsikringsselskapet har med rasen (= mye skader og sykdom).

Meld deg inn i rasegrupper på facebook, der kommer det ofte fram problemer rundt syke hunder. Prøv å kom i snakk med eiere av rasen når du møter dem. Noen ganger får man et innblikk i sykdommene folk plages med, utfordringer med mentalitet og annet. Liker du bikkja spesielt godt mentalt, utseendemessig (bra bygd) eller annet, spør hvor den er kjøpt.

Når du har funnet et kull som kan være aktuelt for deg, lag en fiktiv stamtavle for kullet i Dogweb på 8 genereasjoner og huk av for å vise innavl. Innavlsprosenten kan virke lav på fire generasjoner, men ser du på 8 generasjoner stiger prosenten ofte. Du vil at den skal være lav (maks 2,5%), og at ikke noen få hunder skal utgjøre en stor del av den innavlsgraden. Vær obs på to ting: Hunder med mange importer i stamtavlen kan ha store hull i stamtavla over 8 generasjoner, som gjør at innavlsberegningen blir feil (finske kennelklubben beregner ancestor loss for deg, det gjør ikke NKKs dogweb). Dette hjelper heller ikke så mye å se på dersom man ser på en rase som har blitt avlet fram fra noen få individer, da den genetiske variasjonen vil være lav i utgangspunktet.

Velg en kombinasjon der flere hunder enn bare mor og far er helsetestet, se på deres søsken, se på søsknene til besteforeldrene osv. Se på det totale bildet i stamtavlen. Undersøk linjene i NKKs dogweb men også i andre databaser som SKKs hundatabase og koiranet. Og snakk med oppdretter – er de bevisste på rasens problemer og hvilke prioriteringer ligger bak akkurat denne kombinasjonen av foreldredyr?

Kan også anbefale å lese denne artikkelen av NKK, med tanke på trådens tema. https://www.nkk.no/aktuelt/blandingsavl-moter-vi-oss-selv-i-doren-article111075-991.html

On 3/29/2021 at 5:02 PM, EpleBlomst said:

Jeg synes det er vanskelig og forstå at et forbud mot en rase med grunnlag i at den er syk ikke vil gjøre den mindre ettertraktet. De som alltid har elsket en spesiell rase vill kanskje forsete med den, men det ville vel begrenset tilstrømningen av nye eiere? Det ville vel kanskje blitt lit mer ubehagelig og være eieren av en "ulovlig" rase og tenker jeg. Men det er jo mye jeg ikke forstår innen for det med raser, så er godt mulig jeg tar feil.

Jeg tenker uansett det er bra dyrebeskyttelsen prøver og gjøre noe konstruktivt for klubbene virker til og trenge lit drahjelp. Jeg tror ikke bull doger blir friske om vi overlates alt til raseklubben når de kan få seg til og skryte av at bare 40% er i stand til og føde.

NKK har bare makt til å la være å registrere hundene der og å nekte dem adgang til arrangementer. At en rase ikke er NKK-godkjent vil ikke stoppe folk i å kjøpe dem, se bare hvor populære mange designerraser og cobberdog er. For folk flest har det ingen praktisk betydning om hunden er registrert i NKK eller ikke, mange mener jo til og med at greia rundt renraset er snobbete. Tilstrømmingen av nye eiere kommer delvis fra folk som ser morsomme bilder og videoer av rasene, andre halvparten kjøper rasene fordi de leser at de er lite krevende (som forventet når en hund knapt kan puste), de kjenner noen som har rasen eller har hatt noe lignende.

For å få slutt på lidelsen må myndighetene ta i bruk det lovverket vi har og forby avl av disse hundene. Å flytte avlen utenfor NKK tror jeg ikke vil redusere etterspørselen.

Endret 31. Mars 2021 av Tyttebæra

[QUEST]

På 3/29/2021 at 12:58 PM, Tyttebæra skrev:

Bare siter meg, det er jo et debattforum.

 

Jeg vet ikke, men jeg tror ikke det ville gjort en så voldsomt stor forskjell. Jeg kjenner noen eiere som har hatt en rekke av disse rasene, og de ser helt ærlig ikke at hundene deres er syke. De ser ikke at bikkjene deres ikke puster normalt eller ikke kan bevege seg normalt. De lever jo lenge med behandling, og andres hunder blir jo også syke, så hva er problemet? Selv om rasen ikke lenger ble godkjent i NKK, ser jeg ikke for meg at de ville sluttet å kjøpe disse rasene.

 

Fraller, mops og bulldog selges for veldig store summer, både registrerte og uregistrerte. I tillegg er det et marked for smuglerhunder og blandinger av disse rasene. Registrering i NKK tror jeg ikke har så mye å si for de fleste kjøperne, de vil ha dem fordi bikkjene er "søte og morsomme»". Dersom oppdrettere ble hevet ut av NKK, ville kjøperne nok bare argumentert med at de har mer tiltro til oppdretterne som kjenner rasen enn en "tyrannisk organisasjon". Avlen ville fortsatt i samme skala, bare at nå hadde det ikke vært noen utenforstående som kunne prøve å tvinge på dem å forbedre rasen for at de skal få fortsette å registrere hundene sine.

 

Når Mattilsynet har vært så tafatt og uvillig til å ta i denne problematikken, blir det vanskelig for NKK å gjøre noe. Hvilken rett har NKK til å forby noe, når øverste myndigheter godkjenner dette ved sin manglende vilje til å gripe inn? Det er myndighetene som må ta tak i dette for å kunne stanse denne avlen, man kan håpe på at Dyrebeskyttelsens søksmål vil bidra til en endring.

 

Jeg kan ikke si meg uenig , jeg tenkte at det muligens hadde en signaleffekt på den ‘gemene hop’ at NKK registrerer og lar disse hundene delta på sine utstillinger. Så kan man jo selvsagt spørre seg hvor mye NKK betyr eller er videre kjent blant mange av disse som bare vil ha en søt og kul ‘instahund’? 
 

Til siste del; Jeg er dessverre ikke særlig optimistisk mtp Mattilsynets eventuelle inngripen, hvis man skal ta nevnte tilsyns  historikk med i betraktning.  Det finnes jo mange eksempler på diverse dyrehold som har vært i søkelyset i årevis før og om det blir gjort noe tiltak. 
Ja, det blir interessant å se om dette søksmålet vil føre til noen endring i positiv retning. 

[QUEST]

3 timer siden, Tyttebæra skrev:

Les RAS (rasespesifikk avlsstrategi), det skal være utarbeidet og ligge på raseklubben. Sverige utarbeider også RAS, så søk opp de svenske raseklubbene og let etter dokumentet. Her kan du danne deg et bilde over utfordringer på rasen, både når det gjelder lav genetisk variasjon (se på hvor mange hunder som brukes i avl eller hvor mange valper per hund får f.eks), sykdom, mentale utfordringer og bruksegenskaper. Det skal være fastsatt hvilke mål klubben skal jobbe med i avlen.

Se på rase-statistikken i den finske kennelklubben, her kan du blant annet se på statistikk over helsetester og dødsårsak: https://jalostus.kennelliitto.fi/frmEtusivu.aspx?FCI=0 . Gå for en rase med høy gjennomsnittlig levealder og som virker mindre belastet med sykdom.

Sjekk hva det koster å forsikre rasen hos f.eks Agria (de har en side der du kan beregne pris, uten at du gjør noe kjøp). Jo dyrere en rase er å forsikre, jo mer utgifter kan du tenke at forsikringsselskapet har med rasen (= mye skader og sykdom).

Meld deg inn i rasegrupper på facebook, der kommer det ofte fram problemer rundt syke hunder. Prøv å kom i snakk med eiere av rasen når du møter dem. Noen ganger får man et innblikk i sykdommene folk plages med, utfordringer med mentalitet og annet. Liker du bikkja spesielt godt mentalt, utseendemessig (bra bygd) eller annet, spør hvor den er kjøpt.

Når du har funnet et kull som kan være aktuelt for deg, lag en fiktiv stamtavle for kullet i Dogweb på 8 genereasjoner og huk av for å vise innavl. Innavlsprosenten kan virke lav på fire generasjoner, men ser du på 8 generasjoner stiger prosenten ofte. Du vil at den skal være lav (maks 2,5%), og at ikke noen få hunder skal utgjøre en stor del av den innavlsgraden. Vær obs på to ting: Hunder med mange importer i stamtavlen kan ha store hull i stamtavla over 8 generasjoner, som gjør at innavlsberegningen blir feil (finske kennelklubben beregner ancestor loss for deg, det gjør ikke NKKs dogweb). Dette hjelper heller ikke så mye å se på dersom man ser på en rase som har blitt avlet fram fra noen få individer, da den genetiske variasjonen vil være lav i utgangspunktet.

Velg en kombinasjon der flere hunder enn bare mor og far er helsetestet, se på deres søsken, se på søsknene til besteforeldrene osv. Se på det totale bildet i stamtavlen. Undersøk linjene i NKKs dogweb men også i andre databaser som SKKs hundatabase og koiranet. Og snakk med oppdretter – er de bevisste på rasens problemer og hvilke prioriteringer ligger bak akkurat denne kombinasjonen av foreldredyr?

Kan også anbefale å lese denne artikkelen av NKK, med tanke på trådens tema. https://www.nkk.no/aktuelt/blandingsavl-moter-vi-oss-selv-i-doren-article111075-991.html

Dette burde bli et festet innlegg i ‘Valpeprat’ muligens, dette er en meget god oppskrift på hvordan man bør gå frem når man er på leting etter hund!