Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en golden valp på 10 måneder som blir super giret av å gå tur på litt spennende steder, begynner sakte men sikkert å bli bedre på å ikke alltid trekke ut for å lukte på busker og kratt. Om han får anledning til å gå litt for seg selv er han kjapp med å enten spise på pinner eller gress/mose. Bokstavelig talt spiser mindre pinner og greiner! Dette har han holdt på med en god periode nå. Kan en forvente at den konstante tyggingen på ting fra bakken avtar av seg selv? Andre som opplever det samme og eventuelt hvordan takler dere dette?

Skrevet

Jeg tenker at det må være helt greit for hunden å snuse og undersøke når de er på tur. Det er både sunt og givende for dem. Men å få en uvane med å spise ting er ikke bra. Selv om kvister i utgangspunktet stort sett er ufarlig så kan det blir farlig, og i tillegg utvikle seg til å gjelde andre ting. Han er forbi det typiske valpetyggestadiet, så du bør ta tak i det før det blir verre.

Siden du har en retriever ville jeg prøvd å øve på at han skal levere ting til deg i bytte for en godbit (apport). Du kan evenutelt også gi ham i oppgave å bære på noe på tur, en ball, kong eller en pinne som er stor nok til at han ikke spiser den.

Skrevet

Hehe, kjent stoff. :) Han skal ikke trenge å spise ting på bakken på tur. Dette er det du som bestemmer.

Ha med en leke du kan bytte med? Evt bytte med godbit også. Gi ham oksemuskel og andre trygge ting å tygge på hjemme, øv apportering så han venner seg til å gi deg ting + evt bæring so foreslått over. Det er lurt. 

Jeg ville også tenkt at det kan være lurt med kontakttrening og øve på blikkontakt + værsågod før han får spise ting. Av sikkerhetsmessige årsaker vil du jo ikke ha en hund som flyr rundt og spiser alt mulig på tur, plutselig en dag kan han komme over noe skadelig. Da kan du legge frem noe han er keen på når du er på tur og øve på at han må ta blikkontakt og få værsågod før han hiver seg over det. Da får du kontrollen.

Og ja - det roer seg også veldig med tiden, altså! Men greit å etablere gode vaner tidlig. :)

Lykke til! 

 

 

 

 

  

Skrevet

Får snuse og lukte, så det går fint. Har tenkt på å la han få bære med seg noe, så det skal forsøkes :) Valpebitingen er over ja, og inne biter ikke hunden på noe. Men har ett veldig høyt energi nivå som av og til tipper over til tygging på pinner og graving. Har den siste tiden merket at hunden stresser opp, puster og peser i situasjoner der den fint burde klare å slappe av. Men det skyldes nok alder. Har siste ukene begynt med plutselig jokking på legg og hopper og og biter lett i armene, spesielt på mannen i huset. Virker som hormonene løper litt løpsk til tider (akkurat som man slår av en bryter), så setter enn så lenge mye på valpe kontoen da han ellers er veldig snill. Men akkurat med det spising av mindre greiner/pinner virker litt som en uvane da jeg trodde den perioden skulle være forbi og holdt på "lenge" nå.

Skrevet

Det høres ut som stress, spør du meg. Hvor mye aktivitet får han til daglig? Ville prøvd å øke litt både på tur og mental aktiviserig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...