Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en golden valp på 10 måneder som blir super giret av å gå tur på litt spennende steder, begynner sakte men sikkert å bli bedre på å ikke alltid trekke ut for å lukte på busker og kratt. Om han får anledning til å gå litt for seg selv er han kjapp med å enten spise på pinner eller gress/mose. Bokstavelig talt spiser mindre pinner og greiner! Dette har han holdt på med en god periode nå. Kan en forvente at den konstante tyggingen på ting fra bakken avtar av seg selv? Andre som opplever det samme og eventuelt hvordan takler dere dette?

Skrevet

Jeg tenker at det må være helt greit for hunden å snuse og undersøke når de er på tur. Det er både sunt og givende for dem. Men å få en uvane med å spise ting er ikke bra. Selv om kvister i utgangspunktet stort sett er ufarlig så kan det blir farlig, og i tillegg utvikle seg til å gjelde andre ting. Han er forbi det typiske valpetyggestadiet, så du bør ta tak i det før det blir verre.

Siden du har en retriever ville jeg prøvd å øve på at han skal levere ting til deg i bytte for en godbit (apport). Du kan evenutelt også gi ham i oppgave å bære på noe på tur, en ball, kong eller en pinne som er stor nok til at han ikke spiser den.

Skrevet

Hehe, kjent stoff. :) Han skal ikke trenge å spise ting på bakken på tur. Dette er det du som bestemmer.

Ha med en leke du kan bytte med? Evt bytte med godbit også. Gi ham oksemuskel og andre trygge ting å tygge på hjemme, øv apportering så han venner seg til å gi deg ting + evt bæring so foreslått over. Det er lurt. 

Jeg ville også tenkt at det kan være lurt med kontakttrening og øve på blikkontakt + værsågod før han får spise ting. Av sikkerhetsmessige årsaker vil du jo ikke ha en hund som flyr rundt og spiser alt mulig på tur, plutselig en dag kan han komme over noe skadelig. Da kan du legge frem noe han er keen på når du er på tur og øve på at han må ta blikkontakt og få værsågod før han hiver seg over det. Da får du kontrollen.

Og ja - det roer seg også veldig med tiden, altså! Men greit å etablere gode vaner tidlig. :)

Lykke til! 

 

 

 

 

  

Skrevet

Får snuse og lukte, så det går fint. Har tenkt på å la han få bære med seg noe, så det skal forsøkes :) Valpebitingen er over ja, og inne biter ikke hunden på noe. Men har ett veldig høyt energi nivå som av og til tipper over til tygging på pinner og graving. Har den siste tiden merket at hunden stresser opp, puster og peser i situasjoner der den fint burde klare å slappe av. Men det skyldes nok alder. Har siste ukene begynt med plutselig jokking på legg og hopper og og biter lett i armene, spesielt på mannen i huset. Virker som hormonene løper litt løpsk til tider (akkurat som man slår av en bryter), så setter enn så lenge mye på valpe kontoen da han ellers er veldig snill. Men akkurat med det spising av mindre greiner/pinner virker litt som en uvane da jeg trodde den perioden skulle være forbi og holdt på "lenge" nå.

Skrevet

Det høres ut som stress, spør du meg. Hvor mye aktivitet får han til daglig? Ville prøvd å øke litt både på tur og mental aktiviserig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...