Gå til innhold
Hundesonen.no

Er omplassering best for hunden min?


Recommended Posts

Er det kun problematisk for ham at dere drar? Hva gjør han når han er alene? Hvordan er han ellers?

Det finnes hjem der hunder med separasjonsangst kan ha et greit liv, for eksempel hos pensjonister, trygdede eller noen som har et arbeid som hunden kan være med på. Derimot er det vanskelig å finne et slikt hjem, og særlig om hunden har flere problemer enn bare separasjonsangsten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Tyttebæra skrev:

Er det kun problematisk for ham at dere drar? Hva gjør han når han er alene? Hvordan er han ellers?

Det finnes hjem der hunder med separasjonsangst kan ha et greit liv, for eksempel hos pensjonister, trygdede eller noen som har et arbeid som hunden kan være med på. Derimot er det vanskelig å finne et slikt hjem, og særlig om hunden har flere problemer enn bare separasjonsangsten.

Virker som alt går bra når han er alene med søstera si, men han tåler dårlig å være helt alene.. Han kan bli veldig pipete og skjelven selv etter vi har kommet hjem fra tur. Skjønner liksom ikke hva han vil... På tur går det bra, kan pipe generelt på tur også. Men kan ikke se at noe er galt.. 

Ellers er han normal utenom et enormt energinivå rundt mennesker, vanskelig å kontrollere og nekter å høre. Virker som han «mister hodet helt». 
Han har lite tålmodighet, blir plutselig usikker på forskjellige plasser. 
 

Synes det er vanskelig å ha han med på ting da han ikke roer seg og generelt er «all over the place» 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han er tryggere sammen med søsteren er det stor sannsynlighet for at det vil bli et enda større problem i et nytt hjem.

Du nevner dyrlege, men har dere fått hjelp av en instruktør/adferdsekspert til å jobbe med stresset og problemene hans? Hvis dere faktisk har jobbet med det så kan det være vanskelig å gjøre noe med, men om dere ikke har fått hjelp til å se på problemene hjemme og et treningsopplegg for det så kan det være håp.

Omplassering til et nytt hjem hos noen som er mye hjemme og trening helt fra scratch KAN fungere, men med den alderen tenker jeg det er lite sannsynlig egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, simira skrev:

Hvis han er tryggere sammen med søsteren er det stor sannsynlighet for at det vil bli et enda større problem i et nytt hjem.

Du nevner dyrlege, men har dere fått hjelp av en instruktør/adferdsekspert til å jobbe med stresset og problemene hans? Hvis dere faktisk har jobbet med det så kan det være vanskelig å gjøre noe med, men om dere ikke har fått hjelp til å se på problemene hjemme og et treningsopplegg for det så kan det være håp.

Omplassering til et nytt hjem hos noen som er mye hjemme og trening helt fra scratch KAN fungere, men med den alderen tenker jeg det er lite sannsynlig egentlig.

Vi har ikke prøvd instruktør enda, det er ingen unnskyldning men vi er studenter. Og prisene er kjempe høye synes jeg, vi har allerede brukt over 10.000kr på dette.. på bla flere sjekker, blodprøver, medisiner, kosttilskudd osv. 

Vi har prøvd å jobbe med det i den forstand at vi prøver å distrahere han, og få han til å fokusere på andre ting når han blir stressa. Problemet er at han bedrer seg ikke stort... det hjelper der og da men han blir like ofte stressa. 
Sosiale sammenhenger er fortsatt håpløst, og når skolen begynner igjen for fult etter sommeren tror jeg ikke vi har tid til å «deale» med ett så stort problem.. 

vi har jo en hund til som også trenger oppmerksomhet og trening, og hun er det ikke noe problemer med til vanlig. Da går det veldig mye tid og energi til han, og mindre til hun siden hun «tar mindre plass» 

Vil jo bare det beste for han, men det må fungere for oss også... :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden dere er studenter og hundene er 6 år må dere da ha fått dem omplassert? Eller har dere hatt dem hele tiden?

Her trengs det mye treningsfokus på ro og trygghet hos hunden, og om dere er på østlandet kan jeg anbefale flere gode instruktører som kan hjelpe dere mye med få timer. Hund i Fokus har også et opplegg for folk med dårlig råd. Uansett kan dere kontakte en anbefalt instruktør i nærheten og spørre om å få en avtale på et begrenset opplegg dere kan jobbe videre med, for eksempel.

@LØJher inne er vel også snart ferdig med adferdsutdanning om jeg ikke husker feil? Og har erfaring med mye rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, simira skrev:

Siden dere er studenter og hundene er 6 år må dere da ha fått dem omplassert? Eller har dere hatt dem hele tiden?

Her trengs det mye treningsfokus på ro og trygghet hos hunden, og om dere er på østlandet kan jeg anbefale flere gode instruktører som kan hjelpe dere mye med få timer. Hund i Fokus har også et opplegg for folk med dårlig råd. Uansett kan dere kontakte en anbefalt instruktør i nærheten og spørre om å få en avtale på et begrenset opplegg dere kan jobbe videre med, for eksempel.

@LØJher inne er vel også snart ferdig med adferdsutdanning om jeg ikke husker feil? Og har erfaring med mye rart.

Vi har hatt dem begge to fra de var valper, men vi har gått mye skole ?

Da skal jeg undersøke billigere alternativer til adferdsapesialister! 
Tusen takk for raske svar! 

Krysser fingrene for at vi finner en løsning! 
Er bare redd han generelt er en hund som trenger en roligere/mindre familie som har fult og helt tid til bare han(?) 

Det er derfor jeg er så usikker, vi får han absolutt til her hjemme på en eller annen måte. Men vet ikke om det er den rette løsningen selv om det er best for oss da vi får beholde han, er det ikke sikkert det er best for han selv :( har dere noen tanker til det? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sørget for en god heller enn billig instruktør, dere vil få mer valuta for pengene og ikke nødvendigvis ende med mer kostnad. Om du sier hvor i landet du bor kan jeg eller kanskje andre her hjelpe. På østlandet/Oslo-området kan jeg anbefale Hund i Fokus og Raptus hund for eksempel. Med de fleste vil dere få en avtale der de kommer hjem til dere og møter hunden og går gjennom rutiner og problemer og slikt, og så får dere hjelp til å jobbe med det.

Hvis dere har mulighet til å bruke Hund i Fokus vil jeg anbefale det, Nina har masse erfaring og seminarer med internasjonalt anerkjente trenere på adferd og språk hos hunder.

Det er vanskelig å si så mye mer uten å ha sett hunden eller ha mye mer informasjon om bakgrunn, rase, daglige rutiner osv., men om stresset hans går ut over både deres og hans livskvalitet så tenker jeg at avliving på et eller annet tidspunkt kan bli en vurdering. Men dere har hatt ham i 6 år og det har tydeligvis fungert godt nok, så litt avhengig av hunden kan det være godt mulig å hjelpe ham. Det er så utrolig mye man kan gjøre hvis man lærer seg å forstå og lese hunden, og så å kunne lære den å bli tryggere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, simira skrev:

Jeg ville sørget for en god heller enn billig instruktør, dere vil få mer valuta for pengene og ikke nødvendigvis ende med mer kostnad. Om du sier hvor i landet du bor kan jeg eller kanskje andre her hjelpe. På østlandet/Oslo-området kan jeg anbefale Hund i Fokus og Raptus hund for eksempel. Med de fleste vil dere få en avtale der de kommer hjem til dere og møter hunden og går gjennom rutiner og problemer og slikt, og så får dere hjelp til å jobbe med det.

Hvis dere har mulighet til å bruke Hund i Fokus vil jeg anbefale det, Nina har masse erfaring og seminarer med internasjonalt anerkjente trenere på adferd og språk hos hunder.

Det er vanskelig å si så mye mer uten å ha sett hunden eller ha mye mer informasjon om bakgrunn, rase, daglige rutiner osv., men om stresset hans går ut over både deres og hans livskvalitet så tenker jeg at avliving på et eller annet tidspunkt kan bli en vurdering. Men dere har hatt ham i 6 år og det har tydeligvis fungert godt nok, så litt avhengig av hunden kan det være godt mulig å hjelpe ham. Det er så utrolig mye man kan gjøre hvis man lærer seg å forstå og lese hunden, og så å kunne lære den å bli tryggere.

Vi bor på Notodden så det er jo ett lite stykke, men mulig det finnes noe nærmere oss. Skal sjekke litt ?? 
 

Han har vært mulig å ha uten store problemer de foregående årene, men som jeg nevnte har det skjedd en stor forskjell på han det siste halve året. Derfor han nå er slitsom og vanskelig å ha med å gjøre... det har ikke vært en hendelse eller noe som har skjedd som jeg har fått med meg. Så hvorfor han forandret seg så voldsomt skjønner jeg ikke :( virker som stresset tar overhånd på en måte.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være på grunn av forandinger i hverdagen, men vanskelig å si. Hvis han har hatt dette og dere ikke har jobbet med det så kan det ha utviklet seg over tid, og nå tippet over en grense. Notodden er jo i riktig "retning" for Hund i Fokus, så det kan jo la seg gjøre. Ellers kan du sjekke nafs.no ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, AnneLise1 said:

Virker som alt går bra når han er alene med søstera si, men han tåler dårlig å være helt alene.. Han kan bli veldig pipete og skjelven selv etter vi har kommet hjem fra tur. Skjønner liksom ikke hva han vil... På tur går det bra, kan pipe generelt på tur også. Men kan ikke se at noe er galt.. 

Ellers er han normal utenom et enormt energinivå rundt mennesker, vanskelig å kontrollere og nekter å høre. Virker som han «mister hodet helt». 
Han har lite tålmodighet, blir plutselig usikker på forskjellige plasser. 
 

Synes det er vanskelig å ha han med på ting da han ikke roer seg og generelt er «all over the place» 

Da tenker jeg omplassering er en dårlig løsning.

Hvis han kan være alene med søsteren, er separasjonsangsten et mindre problem hos dere enn det vil bli hos noen andre. Har selv hatt en hund med separasjonsangst som kun kunne være alene med en annen hund, det var ikke så vanskelig å tilrettelegge for. Å ha en hund som ikke kan være alene i det hele tatt, er mye verre.

De andre problemene er nok også noe som ikke kommer til å løse seg ved eierskifte, mulig blir de verre om han støtter seg mye til søsteren. Stemmer i at dere bør se etter en instruktør med kunnskap om utfordrende adferd og forsøke å jobbe med dette hos dere først. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar, vi får høre litt rundt! 
 

Seperasjonen i seg selv går greit her hjemme, vi prøver å vende de litt av hverandre uavhengig av at vi snakker om omplassering. Bare så de blir vandt til å være litt alene hvis det plutselig skulle skje noe med den andre.. Vi kan ta med han alene til dyrlegen (søsteren tåler å være alene hjemme), men han må alltid være med hvis hun skal noe plass. Det klarer vi å leve med, 

Stresset er det som tar mest plass i hverdagen og som nå har nådd høyder vi ikke lenger synes er sunt for hverken oss eller han. 
 

skal ta kontakt med Hund i fokus ??

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, simira skrev:

Siden dere er studenter og hundene er 6 år må dere da ha fått dem omplassert? Eller har dere hatt dem hele tiden?

Her trengs det mye treningsfokus på ro og trygghet hos hunden, og om dere er på østlandet kan jeg anbefale flere gode instruktører som kan hjelpe dere mye med få timer. Hund i Fokus har også et opplegg for folk med dårlig råd. Uansett kan dere kontakte en anbefalt instruktør i nærheten og spørre om å få en avtale på et begrenset opplegg dere kan jobbe videre med, for eksempel.

@LØJher inne er vel også snart ferdig med adferdsutdanning om jeg ikke husker feil? Og har erfaring med mye rart.

Ja, jeg har fullført kursserien for atferdskonsulenter i regi av NAS og NMBU, jobbet som instruktør i mange år og som @simira sier: har vært borti mye. Nå er ikke startinnlegget fullstendig så jeg har ikke alle fakta her, men du må gjerne sende meg en PM så tar vi det derifra @AnneLise1

Hund i Fokus-Nina er god og Dyreatferdssenteret har noen gode, om du har behov for alternativer. Og så er det lista inne hos nafs.no

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...