Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellomstor/ stor hund som er rolig og tilpasningsdyktig


Lissimin
 Share

Recommended Posts

Hei.

Vi skal sette oss på valpeliste, men lurer på om noen har noen forslag til en mellomstor/ stor hund som er rolig, tilpasningsdyktig og går godt med barn (vi har en 4 åring). Jeg er over gjennomsnittet interessert i hunder, og vil trene masse lydighet, hverdagslydighet er en selvfølge, men jeg vil også trene noe spor, og håper også på at hunden etter hvert kan brukes som besøkshund. Vi vil gå ca 3 turer om dagen i ukedagene, to kortere turer og en lang om kvelden. Nå er det slik at jeg elsker hunder som Dogue de bordeaux, Grand danois, St. Bernhard, Irsk ulvehund osv, altså disse store vennlige kjempene, men det gjør absolutt ikke samboer. Vi har derfor bestemt oss for i hvert fall Berner Sennen, men er interessert i å høre om noen av dere også har andre anbefalinger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til egenskaper så kan det være lurt å tenke gjennom størrelse (hvem skal håndtere hunden, også ved pass osv., plass inne i huset, i bil, fly/tog?, kostnader til mat og veterinær), pelsstell, lydnivå, aktivitetsnivå, førbarhet, omgjengelighet og helse.

Størrelse, pelsstell og lydnivå går litt på smak og behag og hva som passer i hverdagen.

Hvis du faktisk vil drive aktivt med lydighet og spor som hundesport så ville jeg sett på andre raser enn de du nevner, selv om berner sennen ser ut til å passe mye. Om du vil trene for samspillets del og for gøy, og kanskje konkurrere litt i lavere klasser, så er det et godt valg synes jeg. De kan være litt tunge å motivere, og særlig om du har ambisjoner om å konkurrere litt opp i klassene så ville jeg vurdert andre raser.

Raser som er avlet for gjeting eller enkelte typer jakt er ofte mer førerorienterte og enklere å trene. Hva med noen av de store retrieverene? Golden eller flat?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, ls22 skrev:

Hei.

Vi skal sette oss på valpeliste, men lurer på om noen har noen forslag til en mellomstor/ stor hund som er rolig, tilpasningsdyktig og går godt med barn (vi har en 4 åring). Jeg er over gjennomsnittet interessert i hunder, og vil trene masse lydighet, hverdagslydighet er en selvfølge, men jeg vil også trene noe spor, og håper også på at hunden etter hvert kan brukes som besøkshund. Vi vil gå ca 3 turer om dagen i ukedagene, to kortere turer og en lang om kvelden. Nå er det slik at jeg elsker hunder som Dogue de bordeaux, Grand danois, St. Bernhard, Irsk ulvehund osv, altså disse store vennlige kjempene, men det gjør absolutt ikke samboer. Vi har derfor bestemt oss for i hvert fall Berner Sennen, men er interessert i å høre om noen av dere også har andre anbefalinger?

Hva legger dere i ‘rolig og tilpasningsdyktig’?  Slike begreper er ofte ikke så enkle å forstå for andre, siden man kan legge ganske så forskjellige ting inn i forskjellige begreper :) 

‘Går godt med barn’- de fleste hunder er barnevennlige, såfremt barnet/a er hundevennlige..  Jeg tenker at det siste er det viktigste og her hviler selvsagt ansvaret på foreldrene.

Disse rasene du nevner her, har du satt deg inn i helsen deres? Flere av disse har relativt kort forventet livstid og har ikke noen helsestatistikk å skryte av presis..

Hvor mye slevjing og lukt tåler du/ dere? De fleste av de ovennevnte både slevjer og lukter ganske kraftig. Hvis man er følsom for slikt, tenker jeg at det kan bli et problem.

Tror jeg ville gått for en noe mindre hund, typ retriever f.eks. Golden var. In første tanke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...