Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Så begynner det øyeblikket jeg har ventet på. Siden jeg flyttet fra mor og barndomshund nærmer seg.

 

Min yngste begynner på skole høsten 2022 og endelig skal vi kjøpe hund.

Rasen er skrevet i stein det blir en flat Coated retriever. Oppdretter er jeg usikker på. Gjør litt research i det små nå og kjenner det kribbler.

Driver og ser bådde på retriever klubbens valpelister og oppdretter listen der.

Ser på websiden til oppdretter i mitt fylke med tanke på kanskje å kunne delta på søsken treff.

 

Hvor lenge før man ønsker å kjøpe hund er det lurt å begynne å kontakte oppdretter. Ser jo det er ikke lagt ut info om påtenkt kull lenger enn vår 21, men vet at mange valpelister er fulle lenge før kullet fødes. Så bør man vente til tispe og Hanne annonseres eller gå i dialog opptil et år i forkant?

 

Hvilken informasjon om seg selv bør man gi i første kontakt for å framstå best mulig for oppdretter. Vet mange oppdrettere er veldig kravstore til kjøpere. Ønsker ikke å kjøpe fra en oppdretter som ikke er det.

 

Flere som venter?

Skrevet

Det blir spennende!

Kontakt oppdrettere så snart som mulig. Noen har lange ventelister, andre bruker ikke ventelister men velger blant aktuelle kjøpere når kullet er født. Generelt er det ENORM interesse for valper nå, så dere må belage dere på at ting kanskje ikke går helt etter tidsplanen.

Fortell litt om dere selv, hvorfor dere ønsker flat og hva dere har å tilby hunden. En gjennomtenkt plan for valpetiden og vis at dere har forstått at hund tar mye tid. Har dere planer for hunden? (ustilling, hundesport ...), så fortell om det.

Når det gjelder valg av oppdretter bør dere være oppmerksomme på at forskjellige oppdrettere har forskjellige mål for sitt oppdrett. Om dere tar kontakt med en oppdretter som avler brukshunder (jakt, redning ...) og dere først og fremst ønsker en aktiv tur og familiehund så kan du forvente at du knapt får svar feks. Så vis at dere har gjort hjemmeleksa der også.

 

Skrevet

Nå har dagens situasjon med korona ført til ekstrem etterspørsel etter valper, så tenker du på valp dette året (og særlig før høst/vinteren), bør du ta kontakt med alle oppdrettere som er aktuelle for å forhøre deg om de har planer. Vanligvis er ikke flat en rase som man har trengt å være særlig tidlig ute for å få tak i (med mindre du skal ha jaktlinjer), så venter du til 2022 er nok situasjonen helt annerledes og du kan ta kontakt når du ser kull bli annonsert på retrieverklubben eller hjemmesider og facebook.

Jeg vil anbefale deg å sende en mail med spørsmål om de har planer og med en presentasjon av deg. Presenter hvem du er og litt om livssituasjonen din (arbeid, bosted, familieforhold), din tidligere erfaring med hund, hvorfor du ønsker denne spesifikke rasen og hva du skal bruke hunden til. Det bør være en kort og lettlest tekst som viser hva du kan tilby en hund, ikke en lang avhandling. Hvordan du planlegger å legge opp valpeperioden, alenetrening, trening/oppdragelse, kostnadene ved å ha hund og lignende er sånt man snakker om senere. Får du svar på at de planlegger kull, anbefaler jeg å prøve å ta initiativ til å prate på telefon så tidlig som mulig. Man får en mye bedre flyt samtalen på telefon, man får et bedre inntrykk av oppdretter og deres ønsker, og de får også et bedre inntrykk av deg og ditt. Vær også forberedt på å ikke få svar på mailen, noen oppdrettere følger ikke med på mail, noen har ikke oppdatert til riktig mailadresse og noen svarer ikke om du ikke virker aktuell for dem eller de har for mange interessenter allerede. Andre igjen bruker uker og måneder på å svare på mail.

Lykke til med jakten på oppdretter og nytt familiemedlem! :)

Skrevet

Kanskje du kan sjekke om det finnes en Facebook-side for forskjellige kenneler som du kan like? Det er også en måte å komme i kontakt med oppdrettere. Og en måte til å lære de enkelte kenneler å skjenne. 
Lykke til ??

Skrevet

Så da har jeg skrevet til 3 kenneler. 1 skal ikke ha valper i det aktuelle tidsrommet og har en venteliste som er veldig lang.

1 svarte bare at de har veldig lang venteliste. Så tolket det som at de muligens har valper da, men at jeg kommer for langt ned på listen.

 

1 har ikke svart enda bare gått noen timer, men når begge første valgene har venteliste på over 1 år kjenner jeg at jeg ventet for lenge. Samtidig som at jeg sannsynligvis sikter meg inn mot oppdrettere som har skapt tillit.

 

Er det innafor og sette seg på venteliste hos flere oppdrettere?  Sånn da tidspunkt er litt viktig for oss i og med at vil vil legge det til ferie slik at hunden for god tilknytning før den må være rolig med på jobb  eller hjemme alene.

Skrevet

Det er helt innafor å stå på flere ventelister.  :)

Som sagt er ikke dette det beste tidspunktet å se etter valp på, da det er så ekstrem høy etterspørsel. Det sagt, når man har ventelister så langt fram i tid, er ikke den listen satt i stein. Noen får valp fra et annet sted i mellomtiden, noen finner ut at de ikke skal ha valp likevel av ulike grunner og noen ser ut fra parringstidspunkt at valpene kommer til å bli leveringsklare på feil tidspunkt og trekker seg. Så må du huske på at vi forhåpentligvis er på vei ut av pandemien, jeg vil tro at flere kommer til å trekke seg fra ventelister når hverdagen blir mer normal igjen og folk flest har mindre tid til hund.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...