Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

På forhånd beklager jeg for det som kan bli et noe rotete, langt og uoversiktlig innlegg - jeg har så mange spørsmål og tanker akkurat nå, og greier ikke helt å sortere. 

Oppdaget for en liten tid tilbake siden at vår 13 år gamle Collie har en testikkel som er 2-3 ganger større enn den andre. Han har ikke vist tegn til ubehag ved denne når den blir undersøkt, og var helt avslappet under undersøkelsen hos veterinær i dag. 

Stakk innom veterinæren for sjekk i dag, og det hele eskalerte og ble avgjort ganske fort og gæli'. Bestevennen er nemlig igjen hos veterinæren nå da veterinær ikke likte hverken form eller konsistens på denne kulen. Det blir altså kastrering i dag, og hønemor her er helt på tuppa over risikoer både ved narkose, og eventuelle komplikasjoner i ettertid. 

Hva kan jeg forvente når en så voksen hund plutselig ikke er en "ordentlig" hannhund lengre? Han har et helt herlig vesen og er rolig, snill og glad som dagen er lang. Jeg tror ikke atferden vil endre seg nevneverdig med tanke på at den allerede er så "etablert", annet enn at han kanskje fatter mindre interesse for andre hunder, samt markering og snusing etter hvert.

Det som virkelig skremmer og plager meg akkurat nå, er faktisk narkosen. Det gikk helt fint i høst når han var inne til tanntrekk (hadde et par dårlige tenner), men med tanke på alderen hans skremmer dette vannet av meg. Han er i fin form og er ellers frisk og rask, plages ikke med muskler eller ledd og er veldig lett på tå. Han blir selvfølgelig fortere sliten på sine eldre dager enn da han var yngre, men alt i alt er inntrykket til både oss og veterinær at formen og allmenntilstanden er svært bra. 

Hvilke komplikasjoner kan man risikere ved kastrering generelt, eller kanskje spesielt ved en så moden alder som denne herremannen er i nå? Noen som har vært gjennom lignende og kanskje kan komme med noen gode råd eller trøstende ord? 

Skrevet

Så lenge han ellers er frisk og rask så er hverken narkosen eller kastreringen noen stor risiko, tenker jeg. Og jeg håper du har en dyrlege du kan stole nok på at de ikke ville gjort det hvis det var en risiko, eller ihvertfall opplyste grundig om det.

Men plutselig endring i testiklene slik er jo ofte ikke bra. Jeg tror ikke kastrering på en så gammel hund vil gjøre noen stor forskjell, du må kanskje passe litt mer på vekta.

Skrevet
20 minutter siden, simira skrev:

Så lenge han ellers er frisk og rask så er hverken narkosen eller kastreringen noen stor risiko, tenker jeg. Og jeg håper du har en dyrlege du kan stole nok på at de ikke ville gjort det hvis det var en risiko, eller ihvertfall opplyste grundig om det.

Men plutselig endring i testiklene slik er jo ofte ikke bra. Jeg tror ikke kastrering på en så gammel hund vil gjøre noen stor forskjell, du må kanskje passe litt mer på vekta.

Takk for svar. Vi er ganske nye hos dyrlegen vi bruker nå, men fra tidligere erfaringer tror jeg ikke han ville risikert å gjøre noe på bekostning av hundens ve og vel, heldigvis. Han virket veldig trygg på at denne runden med narkose ikke ville være noe problem, formen hans tatt i betraktning. 

Han hadde rett, fikk nylig en telefon om at alt hadde gått fint og at han er klar for henting klokken 15. ❤️ Enorm lettelse for ei som har gått med vondt i magen siden levering i morges, spesielt siden det egentlig ikke var en del av planen. Samtidig er det nok fornuftig å ta tak i sånne ting så fort som overhodet mulig, så jeg er glad de hadde tid i dag sånn at jeg ikke trengte å gå og grue meg mer enn nødvendig til en ny time. 

Plutselig endring i testiklene er definitivt skummelt. Jeg har dessverre ikke hatt for vane å kjenne så mye på disse (man lærer så lenge man lever), men jeg er trygg på at det ikke finnes andre kuler og skumle greier som er mulige å kjenne på kroppen hans. Nå skal de sende inn det de tok ut til analyse, så får vi se hva svarene sier.


Når det gjelder vekt er jeg foreløpig ganske avslappet. Jeg lurer på om det er en Collie-greie, men han er ikke veldig ivrig på maten sammenlignet med mange andre hunder av forskjellige raser som jeg kjenner til. Han spiser som oftest, men helt siden han var valp har han vært litt vekslende til mat. Noen dager spiser han alt og har imponerende matlyst, andre dager kan han finne på å ikke ville ha alt han skal ha, og i helt ekstreme tilfeller spiser han ikke på to-tre dager uten overtalelse. Sistnevnte er gjerne i perioder hvor det er løpetid i området, så forhåpentligvis ordner dette seg nå. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis han spiser og drikker som normalt og alt ellers er normalt ville jeg sett det an en dag til, og så evt. tatt en telefon til dyrlegen i morra hvis det ikke endrer seg. Kanskje det bare er for kaldt? Det kan også være urinveisinfeksjon. Men generelt hvis du er usikker på helsespørsmål så er det ofte bedre å ta en telefon til dyrlegen heller enn å spørre på et forum.
    • Hei, første gang inne på hundeforum men trenger virkelig råd. Jeg har nylig fått en tibetansk spaniel valp på 9 mnd. han har vært så frisk og rask, spiser og drikker masse, har både bæsje og tissa og leker som bare det helt siden vi fikk han. Men onsdag morgen så tissa han ikke… nå har det gått et døgn og han har enda ikke tissa😰 hva kan være galt?? 
    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...