Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

På forhånd beklager jeg for det som kan bli et noe rotete, langt og uoversiktlig innlegg - jeg har så mange spørsmål og tanker akkurat nå, og greier ikke helt å sortere. 

Oppdaget for en liten tid tilbake siden at vår 13 år gamle Collie har en testikkel som er 2-3 ganger større enn den andre. Han har ikke vist tegn til ubehag ved denne når den blir undersøkt, og var helt avslappet under undersøkelsen hos veterinær i dag. 

Stakk innom veterinæren for sjekk i dag, og det hele eskalerte og ble avgjort ganske fort og gæli'. Bestevennen er nemlig igjen hos veterinæren nå da veterinær ikke likte hverken form eller konsistens på denne kulen. Det blir altså kastrering i dag, og hønemor her er helt på tuppa over risikoer både ved narkose, og eventuelle komplikasjoner i ettertid. 

Hva kan jeg forvente når en så voksen hund plutselig ikke er en "ordentlig" hannhund lengre? Han har et helt herlig vesen og er rolig, snill og glad som dagen er lang. Jeg tror ikke atferden vil endre seg nevneverdig med tanke på at den allerede er så "etablert", annet enn at han kanskje fatter mindre interesse for andre hunder, samt markering og snusing etter hvert.

Det som virkelig skremmer og plager meg akkurat nå, er faktisk narkosen. Det gikk helt fint i høst når han var inne til tanntrekk (hadde et par dårlige tenner), men med tanke på alderen hans skremmer dette vannet av meg. Han er i fin form og er ellers frisk og rask, plages ikke med muskler eller ledd og er veldig lett på tå. Han blir selvfølgelig fortere sliten på sine eldre dager enn da han var yngre, men alt i alt er inntrykket til både oss og veterinær at formen og allmenntilstanden er svært bra. 

Hvilke komplikasjoner kan man risikere ved kastrering generelt, eller kanskje spesielt ved en så moden alder som denne herremannen er i nå? Noen som har vært gjennom lignende og kanskje kan komme med noen gode råd eller trøstende ord? 

Skrevet

Så lenge han ellers er frisk og rask så er hverken narkosen eller kastreringen noen stor risiko, tenker jeg. Og jeg håper du har en dyrlege du kan stole nok på at de ikke ville gjort det hvis det var en risiko, eller ihvertfall opplyste grundig om det.

Men plutselig endring i testiklene slik er jo ofte ikke bra. Jeg tror ikke kastrering på en så gammel hund vil gjøre noen stor forskjell, du må kanskje passe litt mer på vekta.

Skrevet
20 minutter siden, simira skrev:

Så lenge han ellers er frisk og rask så er hverken narkosen eller kastreringen noen stor risiko, tenker jeg. Og jeg håper du har en dyrlege du kan stole nok på at de ikke ville gjort det hvis det var en risiko, eller ihvertfall opplyste grundig om det.

Men plutselig endring i testiklene slik er jo ofte ikke bra. Jeg tror ikke kastrering på en så gammel hund vil gjøre noen stor forskjell, du må kanskje passe litt mer på vekta.

Takk for svar. Vi er ganske nye hos dyrlegen vi bruker nå, men fra tidligere erfaringer tror jeg ikke han ville risikert å gjøre noe på bekostning av hundens ve og vel, heldigvis. Han virket veldig trygg på at denne runden med narkose ikke ville være noe problem, formen hans tatt i betraktning. 

Han hadde rett, fikk nylig en telefon om at alt hadde gått fint og at han er klar for henting klokken 15. ❤️ Enorm lettelse for ei som har gått med vondt i magen siden levering i morges, spesielt siden det egentlig ikke var en del av planen. Samtidig er det nok fornuftig å ta tak i sånne ting så fort som overhodet mulig, så jeg er glad de hadde tid i dag sånn at jeg ikke trengte å gå og grue meg mer enn nødvendig til en ny time. 

Plutselig endring i testiklene er definitivt skummelt. Jeg har dessverre ikke hatt for vane å kjenne så mye på disse (man lærer så lenge man lever), men jeg er trygg på at det ikke finnes andre kuler og skumle greier som er mulige å kjenne på kroppen hans. Nå skal de sende inn det de tok ut til analyse, så får vi se hva svarene sier.


Når det gjelder vekt er jeg foreløpig ganske avslappet. Jeg lurer på om det er en Collie-greie, men han er ikke veldig ivrig på maten sammenlignet med mange andre hunder av forskjellige raser som jeg kjenner til. Han spiser som oftest, men helt siden han var valp har han vært litt vekslende til mat. Noen dager spiser han alt og har imponerende matlyst, andre dager kan han finne på å ikke ville ha alt han skal ha, og i helt ekstreme tilfeller spiser han ikke på to-tre dager uten overtalelse. Sistnevnte er gjerne i perioder hvor det er løpetid i området, så forhåpentligvis ordner dette seg nå. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...