Gå til innhold
Hundesonen.no

Forstørret testikkel på eldre hund


Recommended Posts

Hei! 

På forhånd beklager jeg for det som kan bli et noe rotete, langt og uoversiktlig innlegg - jeg har så mange spørsmål og tanker akkurat nå, og greier ikke helt å sortere. 

Oppdaget for en liten tid tilbake siden at vår 13 år gamle Collie har en testikkel som er 2-3 ganger større enn den andre. Han har ikke vist tegn til ubehag ved denne når den blir undersøkt, og var helt avslappet under undersøkelsen hos veterinær i dag. 

Stakk innom veterinæren for sjekk i dag, og det hele eskalerte og ble avgjort ganske fort og gæli'. Bestevennen er nemlig igjen hos veterinæren nå da veterinær ikke likte hverken form eller konsistens på denne kulen. Det blir altså kastrering i dag, og hønemor her er helt på tuppa over risikoer både ved narkose, og eventuelle komplikasjoner i ettertid. 

Hva kan jeg forvente når en så voksen hund plutselig ikke er en "ordentlig" hannhund lengre? Han har et helt herlig vesen og er rolig, snill og glad som dagen er lang. Jeg tror ikke atferden vil endre seg nevneverdig med tanke på at den allerede er så "etablert", annet enn at han kanskje fatter mindre interesse for andre hunder, samt markering og snusing etter hvert.

Det som virkelig skremmer og plager meg akkurat nå, er faktisk narkosen. Det gikk helt fint i høst når han var inne til tanntrekk (hadde et par dårlige tenner), men med tanke på alderen hans skremmer dette vannet av meg. Han er i fin form og er ellers frisk og rask, plages ikke med muskler eller ledd og er veldig lett på tå. Han blir selvfølgelig fortere sliten på sine eldre dager enn da han var yngre, men alt i alt er inntrykket til både oss og veterinær at formen og allmenntilstanden er svært bra. 

Hvilke komplikasjoner kan man risikere ved kastrering generelt, eller kanskje spesielt ved en så moden alder som denne herremannen er i nå? Noen som har vært gjennom lignende og kanskje kan komme med noen gode råd eller trøstende ord? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge han ellers er frisk og rask så er hverken narkosen eller kastreringen noen stor risiko, tenker jeg. Og jeg håper du har en dyrlege du kan stole nok på at de ikke ville gjort det hvis det var en risiko, eller ihvertfall opplyste grundig om det.

Men plutselig endring i testiklene slik er jo ofte ikke bra. Jeg tror ikke kastrering på en så gammel hund vil gjøre noen stor forskjell, du må kanskje passe litt mer på vekta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, simira skrev:

Så lenge han ellers er frisk og rask så er hverken narkosen eller kastreringen noen stor risiko, tenker jeg. Og jeg håper du har en dyrlege du kan stole nok på at de ikke ville gjort det hvis det var en risiko, eller ihvertfall opplyste grundig om det.

Men plutselig endring i testiklene slik er jo ofte ikke bra. Jeg tror ikke kastrering på en så gammel hund vil gjøre noen stor forskjell, du må kanskje passe litt mer på vekta.

Takk for svar. Vi er ganske nye hos dyrlegen vi bruker nå, men fra tidligere erfaringer tror jeg ikke han ville risikert å gjøre noe på bekostning av hundens ve og vel, heldigvis. Han virket veldig trygg på at denne runden med narkose ikke ville være noe problem, formen hans tatt i betraktning. 

Han hadde rett, fikk nylig en telefon om at alt hadde gått fint og at han er klar for henting klokken 15. ❤️ Enorm lettelse for ei som har gått med vondt i magen siden levering i morges, spesielt siden det egentlig ikke var en del av planen. Samtidig er det nok fornuftig å ta tak i sånne ting så fort som overhodet mulig, så jeg er glad de hadde tid i dag sånn at jeg ikke trengte å gå og grue meg mer enn nødvendig til en ny time. 

Plutselig endring i testiklene er definitivt skummelt. Jeg har dessverre ikke hatt for vane å kjenne så mye på disse (man lærer så lenge man lever), men jeg er trygg på at det ikke finnes andre kuler og skumle greier som er mulige å kjenne på kroppen hans. Nå skal de sende inn det de tok ut til analyse, så får vi se hva svarene sier.


Når det gjelder vekt er jeg foreløpig ganske avslappet. Jeg lurer på om det er en Collie-greie, men han er ikke veldig ivrig på maten sammenlignet med mange andre hunder av forskjellige raser som jeg kjenner til. Han spiser som oftest, men helt siden han var valp har han vært litt vekslende til mat. Noen dager spiser han alt og har imponerende matlyst, andre dager kan han finne på å ikke ville ha alt han skal ha, og i helt ekstreme tilfeller spiser han ikke på to-tre dager uten overtalelse. Sistnevnte er gjerne i perioder hvor det er løpetid i området, så forhåpentligvis ordner dette seg nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...