Jump to content
Hundesonen.no

Krav til oppdrettere?


Recommended Posts

Usikker på om dette har vært diskutert før, klarte ikke å finne noe ordentlig tema rundt det ihvertfall. Gjerne link om noen finner/vet om !

 

Som mange andre sikkert har gjort i høst har jeg falt over flere mer eller mindre seriøse aktører som får valper på hunden sin, men kanskje flere i fjor enn tidligere som har fått valper "med vilje" på hunder som i utgangspunktet ikke var tiltenkt avl. Jeg har begynt å tenke en del på hva det vil si å være oppdretter, og hvem som kan kalle seg oppdretter. Er det så lett som å få et kull også vipps er man oppdretter? Er vel egentlig det ja, det er jo ikke en beskyttet tittel. Hvem bestemmer hvordan en god oppdretter er? Ser NKK har litt stoff om dette, og noen bøker, men sikkert mange seriøse aktører som klarer seg godt med sunne dyr som ikke har vært igjennom dette kurset... Og hva med alle dem som har et individ de selv synes er flott men som ikke holder helt mål i RAS (da tenker jeg mest på småfeil som ører feil vei, en reservert rase med et sosialt individ ol), skal/burde de avles på ? Hvem skal isåfall bestemme at det ikke skal avles på  ?

Link to post
Share on other sites

Jeg er ikke helt sikker på hva du spør om. Det finnes ingen måte å kunne stille formelle krav til noen for å få kull. Raseklubbene kan stille krav for at kullene/oppdretterene skal kunne stå på liste hos dem, og NKK kan stille krav for å få registrere kullene hos dem. Utover dette er det ingen god måte å håndheve og ettergå potensielle krav på, dessverre.

Link to post
Share on other sites

Det er oppdretter som bestemmer hvilke individer det skal avles på. Samt at kjøpere også bør sette krav til avlsdyr (de ønsker å kjøpe fra).  I disse tider hvor det er veldig stor etterspørsel etter valper, er det ikke til å komme fra at det nok avles på hunder det absolutt ikke burde vært avlet på. Som når man avler på ei tispe kun fordi hun vil bli mor, eller på ei tispe som sliter med innbilthet (fordi noen innbiller seg at å få valper hjelper mot det). Og det er jo noe man absolutt ikke burde gi videre til sine døtre.
Men ingen er perfekte, så en dyktig oppdretter vil bruke sin kunnskap til å vurdere hvem som det burde avles på, og hvem som gjerne ikke burde få avkom. Har man bare en tispe, så har man jo ikke så mange å velge mellom. Og da tar man det man har, til tross for om dyret har eksem, for lang hale, mangler 2 tenner, har ulveklør på bakbeina, er redd for nyttårsraketter, eller har litt feil farge.

Men nå er det ikke til å komme fra at mangfold kan være bra, at det avles på flere dyr, enn matador-avl.

Det er heller ikke sånn at en veldig bra/fin hund nødvendigvis gir veldig bra/fine valper. En middelmådig tispe kan gi fantastiske valper. Og dette vil jo en dyktig oppdretter se. 
Kjennetegnet på et godt avlsdyr er at det gir bedre avkom enn det selv er - (lærte jeg en gang ?)

Link to post
Share on other sites
19 timer siden, simira skrev:

Jeg er ikke helt sikker på hva du spør om. Det finnes ingen måte å kunne stille formelle krav til noen for å få kull. Raseklubbene kan stille krav for at kullene/oppdretterene skal kunne stå på liste hos dem, og NKK kan stille krav for å få registrere kullene hos dem. Utover dette er det ingen god måte å håndheve og ettergå potensielle krav på, dessverre.

Kanskje litt usikker på hva jeg spør om selv og... Har hatt en slags forestilling om at "alle" kan få kull, men at det å kalle seg oppdretter har hengt litt høyere, at det er mennesker som har litt mer kunnskap ift disse som får et kull på hunden de har fordi den er søt. Det har jeg inntrykk av ikke stemmer lenger, kanskje det aldri har gjort det. Det er ikke alltid så lett som potensiell hundeier å skjønne hvem som er seriøs og ikke; det er ihvertfall en del jeg ser tilbake på selv om som jeg tenker jeg ikke ville vurdert i dag. Det er bra at det finnes noen form for formelle krav, men kunne vi hatt flere? Hvilke i såfall? 

 

15 timer siden, Rufs skrev:

Det er oppdretter som bestemmer hvilke individer det skal avles på. Samt at kjøpere også bør sette krav til avlsdyr (de ønsker å kjøpe fra).  I disse tider hvor det er veldig stor etterspørsel etter valper, er det ikke til å komme fra at det nok avles på hunder det absolutt ikke burde vært avlet på. Som når man avler på ei tispe kun fordi hun vil bli mor, eller på ei tispe som sliter med innbilthet (fordi noen innbiller seg at å få valper hjelper mot det). Og det er jo noe man absolutt ikke burde gi videre til sine døtre.
Men ingen er perfekte, så en dyktig oppdretter vil bruke sin kunnskap til å vurdere hvem som det burde avles på, og hvem som gjerne ikke burde få avkom. Har man bare en tispe, så har man jo ikke så mange å velge mellom. Og da tar man det man har, til tross for om dyret har eksem, for lang hale, mangler 2 tenner, har ulveklør på bakbeina, er redd for nyttårsraketter, eller har litt feil farge.

Men nå er det ikke til å komme fra at mangfold kan være bra, at det avles på flere dyr, enn matador-avl.

Det er heller ikke sånn at en veldig bra/fin hund nødvendigvis gir veldig bra/fine valper. En middelmådig tispe kan gi fantastiske valper. Og dette vil jo en dyktig oppdretter se. 
Kjennetegnet på et godt avlsdyr er at det gir bedre avkom enn det selv er - (lærte jeg en gang ?)

Det er jo et veldig godt poeng og en god tanke ! Ikke alltid like lett å vite før de har fått et kull hvordan avkommene blir da ? Og såklart, det er vel kanskje fordelen med at det er så mange som har valgt å avle i denne perioden, at mange raser får en liten økning i individer? 
Så håper jeg de fleste oppdrettere streber etter å bli dyktige oppdrettere, men selv med kurs og teoretiske foreberedelser slår nok ingenting å ha faktiske kull. 

 

Synes kanskje det er litt vanskelig å formulere ordentlig, men henger tittelen oppdretter lavere enn tidligere? 

Link to post
Share on other sites
  • 1 month later...

Nordlyset; Hvem som helst kan kalle seg oppdretter ( en annen sak er at ikke helt få burde kalle seg produsenter eller storprodusenter..) 

Tanken om krav til oppdrettere er vel god i teorien men hvordan skulle det fungere i praksis?  Det finnes utallige oppdrettere/ produsenter av både renrasede og ikke minst alskens fantasifulle blandinger,  der eneste krav til kjøper er at du er villig til å betale. På hvilken måte  skulle man f.eks regulere de som driver cookliedoodlephooo oppdrett? 
 

Jeg forstår at det som ny i gamet kan være vanskelig å orientere seg i jungelen av selgere men jeg tillater meg å mene at mye av ansvaret faktisk ligger på kjøperene..Finnes det ikke kjøpere til ‘produktet’, så er det heller ingen grunn til å produsere det. 
 

 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Hei 😁  Vil noen fortelle litt om Collie’en? Personlige erfaringer gjerne, da alt «fagstoff» er slukt hundre ganger.    Vi har en liten voksen tispe fra før av, CCPP blanding, og etterhvert ønsker vi oss en litt større hund. Collie har alltid vert min favoritt. Vi bor landlig på gård med sauer og hester, har katter og barn fra skolealder og opp. Har hatt hund de siste 11 årene og gått både hverdagslydighet, agilitykurs osv. Liker oss på turer i skog og mark, og trenger en hund som kan være med «på alt», men som samtidig kan læres en fin avknapp innendørs.
    • Jeg er wannabe-veganer av dyrevernshensyn. D.v.s. at jeg lever ikke i Utopia, men på planet earth, og tror ikke en vegansk verden er mulig, eller at hunder lever godt som veganere. Det sagt, så synes jeg vi burde prøve begrense hva jeg synes er dyremishandling i det industrielle landbruket, og lurer på om det vil fungere å fore delvis vegetabilsk, med en viss andel vegansk tørrfôr i kombinasjon med mer tradisjonelt tørrfôr, i tillegg til fisk og sau, og litt viltkjøttsnacks til fest. Å gi hunden kjemisk/enzymatisk ubearbeidede belgfrukter er ikke aktuelt. Jeg er interessert i et vitenskapelig basert «lab-fôr» som supplement til mer tradisjonell kost og evt tilskudd som kanskje trengs. Hundeernæring er komplisert, og jeg har kun generell basiskunnskap i biokjemi, celle- og molekylærbiologi — ingen detaljkunnskaper om hvordan proteinkatabolisme og -anabolisme foregår i en hund. I tillegg foreligger vitaminer og mineraler i forskjellige former som absorberes og utnyttes i ulik grad, og det vet jeg heller ingenting om hvordan fungerer i en hund. Fett er heller ikke ett fett. Er det noen proteiner hundene ikke bygger lett fra bare aminosyrer, men krever som polypeptider? ..for om de bygger alt fra aminosyrer, så kan de jo få alle nødvendige proteiner fra vegetabilske kilder dersom disse er forbehandlet riktig. Hvordan ser hundens fettmetabolisme ut? Jeg har vanskelig for å se for meg at den er optimal på bare plantefett. Jeg tror hunder trenger animalsk fett i kosten.  Et hinder for å i det hele tatt kunne lage gode plantebaserte fôr er cellulose. Er celleveggene ordentlig brutt ned og fjernet fra de kommersielle plantebaserte fôrene?  Håper tråden ikke havner i debattkjelleren. Ønsker en seriøs, vitenskapelig og rent informativ diskusjon om dette, så fri for synsing og følelser som mulig. Noen som har peiling?    
    • Nå har jeg flere enn to per nå, riktignok, men jeg ønsker ikke færre enn to samtidig. En ting er for min del, en annen ting er selskapet de har i hverandre. Det forutsetter dog en velfungerende flokk, noe jeg har vært veldig heldig med her hjemme. I selskap tenker ikke bare at de leker ute, men kosen med å ha en partner in crime, støtte og rett og slett selskap både når vi ikke er der, men også nærhet. Mine hunder ligger feks. i dunge sammen av eget valg, og når en hund er vekke fra flokken så merker de det.  Til bruk er jeg f***ed med bare én gjeterhund, om den skades eller blir syk så står jeg uten min høyre hånd i arbeid, og noen arbeidsoppgaver krever flere enn én. Jeg foretrekker også å kunne rullere hvem som arbeider eller trenes, både for slitasje, men også for å holde hodet og treningen friskere. Har jeg en dårlig dag med en, så bytter jeg rett og slett bare hund om jeg ikke føler for å kampe den dagen. I gjeting en så blir det naturlig at en får hoveddelen av fokus den dagen det trenes, enten fordi det skal opprettholdes, finslipes eller læres noe nytt. Så om den får 2-3 økter, så får de andre kanskje bare 1 eller hjelpe til med praktiske oppgaver.  Det sagt, så trives jeg best med å konkurrere med en av gangen, være seg rally, lydighet eller gjeterhundprøver. To går også bra, men flere enn det blir rot i hodet mitt (også pga. spredning i klassene). Samt er det en større utfordring å ha med seg flere hunder på tur, reise osv.  Når jeg er ferdig med dette med gjeterhund og hundesport, og bare vil ha hund for kos, så kan jeg tenke meg å bare ha én hund for min egen del. Men likevel, så kan jeg fint se for meg å ha to, bare ikke flere emn dét
    • Huff så trist! 😞 Håper det går bra med deg / dere! Tusen Takk som deler! Hvor mye veide din hund? Jeg tror vi gir dobbelt så mye. To tabletter. (24 kg hund) Ja vi merker veldig mye til tørstheta her. Det drikkes flere liter vann hver dag og masse tissing. Har til og med tissa inne da vi ikke fulgte med stakkar! Vi var ute 3 ganger i natt.  Hu her er fortsatt veldig slapp og sliten. Vil helst ligge ute i hagen eller ute på verandaen og vil ikke leke eller lignende. Når vi er ute på tur er hu ganske fin form. Traver lett og er interessert i buskas og lignende. Hu trekker ikke lengre og stopper med en gsng det er motstand i sela. Hu er trekkhund og vanligvis jobber hu ganske fint på tur. (Bare så det er sagt ønsker jeg ikke at hu jobber nå, poengterer bare at hu ikke er normal 🙃). For oss er bivirkningen med høy stor appetitt en velsignelse da hu trolig pga sykdommen blitt veldig tynn.  
    • Min hund fikk autoimmun hjernehinnebetennelse i begynnelsen av november og skulle gå på kortison i 4-6 mnd. Han skulle ha 20 mg morgen og kveld t.o.m. februar og deretter begynne å trappe ned på dosen. Dessverre tålte ikke leveren hans kortisonbehandlingen og når vi oppdaget det i slutten av januar var det for sent. Mistet han 11 dager før han ble 1,5 år 😢 Dyrlegen sa hun hadde aldri behandlet en hund som reagerte så kraftig på det. Jeg leste litt på noen dyrlegenettsider etterpå og enkelte hunder er visstnok "over-sensitive" for kortison.  Sjako ble veldig tørst av å ta de, noe som er en helt vanlig bivirkning, og dermed ble det selvfølgelig også mange tisseturer i løpet av en dag. Ca hver 2-3 t. Han måtte ut 1-2 ganger i løpet av natta også. Mange kan bli forferdelig sultne av å gå på det og spiser/stjeler alt de kan få tak i, men det gjorde heldigvis ikke han. En annen bivirkning er muskelsvinn og han mistet ganske mye på de 2,5 månedene. Men bortsett fra de tingene var han akkurat like glad og spretten og leken som før han fikk hj.h.betennelsen. Symptomene han hadde før han fikk diagnosen (feber, stiv og vond nakke) forsvant bare 6-7 timer etter at han fikk første kortisondose intravenøst på dyreklinikken der de tok spinalprøven og han fikk ingen problemer med det mer. Beklager kjipt svar på det du spurte om, men jeg ville bare gjøre deg obs på det med at leveren til Sjako ikke tålte kortisonen. Håper din hund blir helt frisk igjen 😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...