Jump to content
Hundesonen.no

Overgang fra to til tre hunder.


Recommended Posts

Jeg har nå en Tibbe gutt på 12  og en Eurasier gutt på 5, Venter på en gutte valp til våren.  Jeg tenker og håper at det går bra, at det forsatt råder harmoni i flokken slik det er nå. Men vet jo ikke, det kan jo bli utfordringer, man vet jo aldri om den nye blir en dominerende hund eller ei. Vil noen dele sine erfaringer ang dette tema?  Hvordan gikk det i valpe tida, unghund itden?  Hvilke problemer  har dere støtt på eller har det gått knirkefritt?  Spent på svar . ? 

Link to post
Share on other sites

For min del ble det av og til en utfordring å ha hunder med ulike behov. Eldste var 10 år og ville/kunne ikke bli med på alle turer de yngre trengte. 

Det ble også mer hundetrening med nr3 og det å ha med en eldre frysepinn i bilen var ikke alltid like lett eller gjennomførbart. Derfor var jeg veldig takknemlig for samboer som ofte tok en egen seniortur med gamlingen og var selskapet hans når jeg måtte ture/trene de andre to. Uten hjelpen hans hadde det blitt mer styr enn jeg hadde trivdes med tror jeg. Så hos oss blir det nok ikke 3 hunder igjen, jeg hater å ha dårlig samvittighet ovenfor dem og vil gi alle det de fortjener uten at det går utover noen av de andre.

Dog tror jeg det hadde vært lettere med raser med mer like behov, det skal sies. Også er vi forskjellig og det som for noen er et optimalt hundehold kan være totalt uaktuelt for andre å leve med. 

Link to post
Share on other sites

Her gikk det knirkefritt med 9 åring , 5 åring og valp av samme rase. Mye spring igjen i de voksne uten at eldste var blitt for gammel til å orke valp/ unghund. Men jeg hadde ikke ventet lengre med valp og utsattgamlingen for det når han ble enda eldre, da hadde jeg heller ventet til han ikke var mere. Valp/ unghund tar jo 2 år og kan være skikkelig slitsomt og kanskje noe en ordentlig gammel hund bør slippe i mange fall... 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Det er åpenbart at bare meningen om hva som gikk galt og hvorfor varierer ganske mye. Det som er tydelig nok er at kulturen opplevdes ubehagelig nok til at en vesentlig andel av aktive og faste brukere gjennom mange år ikke orket å være her mer. Det var masse fin og positiv aktivitet før dette skjedde, og det var da saktens mange gode diskusjoner med varierte meninger. Etter min mening kom hovedutfordringer med brukere som gikk inn for å polarisere diskusjonene mye kraftigere, i tillegg til flisespikking, personkritikk og ufine diskusjonsteknikker. Så kan det selvfølgelig være lov å ønske seg et hetere debattklima, men da er man for det første avhengig av at flere ønsker det, og så er det synd når et stort flertall faktisk ikke ønsker det. Som det har vist seg her. Noe av grunnen til at flere trivdes bedre her enn på Facebook var nettopp den litt mer siviliserte, kanskje for noen "tammere" diskusjonskulturen, og forsvant når de ikke orket det de opplevde som usaklig kritikk for enhver kommentar. Så får vi som er her tenke igjennom hva "vi" ønsker, som enkeltbrukere og i fellesskap, og kanskje være litt bevisst det når vi poster.  
    • Jeg har sittet på hendene mine....  Jeg er en av de som var aktiv på canis for mange mange år siden. Og som fikk med meg det meste av det som skjedde der. Og som fulgte med på sonen og så hva som skjedde her.  Problemet var aldri verken uenighet, eller at noen var "krasse", men at enkelte "100 % positive" mente seg å ha fasiten og sannheten også om andre forumbrukere. Og som bedrev direkte hets, enten åpenlyst eller bak i kulissene.  Og så noen da, som jeg ser fremdeles er aktive på sonen og som mener seg å "vite" mye om andres tilnærming til hund, selv om de overhodet ikke kjenner dem.  Så da er det ikke så rart at man ikke gidder.  Og ja - jeg er krass, til tider overtydelig, har mange års erfaring og skolering på hund, aktiv i ymse settinger med hund, konkurrerer med hund. Og det å da gjentatte ganger bli beskyldt for å være "dyreplager", "umoralsk" etc fordi man ikke angir seg selv til 100 % positiv ("kun" 97 % - herregud - jeg har da selvinnsikt.... ), kombinert med å få private trusler a la "jeg vet hvor du bor, så ikke føl deg for trygg" etc, da gidder man ikke lenger.   Jeg har også vært på kurs med noen av disse "100 prosent positive". Av nysgjerrighet. Og de var jaggu meg ikke positive i håndtering av folk. Som er det som kjennetegner en god instruktør.  Derimot; nedlatende, opptatt av å vise hvor gode de selv var, fulle av hersketeknikker. I livet som på forum.    Trist.     
    • Klart at noen hunder er såpass uheldig med sine eiere at de nærmest blir "ødelagt". Men jeg syns at mange bruker en hendelse i hundens liv, som forklaring på et adferdsproblem. Som mitt eksempel hvor en hund løper mot, bjeffer som gal og skremmer en annen unghund. Det har kanskje også noe med når i livet til hunden det skjer. De er gjerne mer sårbare i enkelte perioder av livet sitt? Min hund er "helt gal". Han oppfører seg absolutt ikke som naboens labrador 😄 Jeg kan ikke legge skylden på en eller flere hendelser. Han bare er sånn. Men jeg blir jo litt forundret hvorfor han gjør som han gjør av og til. Jeg har en hund som er av en sjelden rase. Så det er ikke mange å sammenligne med. Men på en FB-side for oss som har denne rasen tok de opp hvordan de oppfører seg i gitte situasjoner. Min hund oppfører seg som ca 90 % av de andre hundene av denne rasen. Så istedenfor å legge skylden på en hendelse, så kan bare si "at sånn er de". De er gal (på en grei måte da) Kjekt å ha en forklaring  Av og til er hundene våre bare sånn som de er. Uten at de er ødelagt. Det er sikkert vanskeligere for en hund å ha ro i alle situasjoner når man bor f.eks i et bymiljø hvor det kryr av andre hunder, folk, biler, støy, lukter, lyder osv. Enn for en hund som vokser opp i ro og mak på landet.  Det er mange forskjellige ting som former en hund
    • Nå leser du veldig mye inn i en halv setning Jeg mener på ingen måte at erfaringsbasert kunnskap er verdiløs og at kurs er den eneste veien til målet, tvert imot, jeg mener begge deler kan bidra med nyttige verktøy. Kommentaren min var utelukkende rettet mot (tidligere) forumbrukere uten fagkunnskap som presenterer personlige meninger som fasitsvar, samtidig som motparten overkjøres av hersketeknikk. Det synes jeg er problematisk.    Personangrep kan vel være så mangt, og handler ikke nødvendigvis om å bli "butthurt". Det kan like gjerne være meningsløse argumenter om hvem/hva man er/har/gjør, utelukkende ment for å kneble debatten. For å ta meg selv som eksempel - i enhver diskusjon om helse hos diverse raser ble jeg avspist med "du har cavalier så du har ikke stemmerett" (mer eller mindre). Sånt blir det ikke særlig fruktbar debatt av, og den type lavmål gidder i hvert fall ikke jeg å bruke tid på.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...