Gå til innhold
Hundesonen.no

Overgang fra to til tre hunder.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har nå en Tibbe gutt på 12  og en Eurasier gutt på 5, Venter på en gutte valp til våren.  Jeg tenker og håper at det går bra, at det forsatt råder harmoni i flokken slik det er nå. Men vet jo ikke, det kan jo bli utfordringer, man vet jo aldri om den nye blir en dominerende hund eller ei. Vil noen dele sine erfaringer ang dette tema?  Hvordan gikk det i valpe tida, unghund itden?  Hvilke problemer  har dere støtt på eller har det gått knirkefritt?  Spent på svar . ? 

Skrevet

For min del ble det av og til en utfordring å ha hunder med ulike behov. Eldste var 10 år og ville/kunne ikke bli med på alle turer de yngre trengte. 

Det ble også mer hundetrening med nr3 og det å ha med en eldre frysepinn i bilen var ikke alltid like lett eller gjennomførbart. Derfor var jeg veldig takknemlig for samboer som ofte tok en egen seniortur med gamlingen og var selskapet hans når jeg måtte ture/trene de andre to. Uten hjelpen hans hadde det blitt mer styr enn jeg hadde trivdes med tror jeg. Så hos oss blir det nok ikke 3 hunder igjen, jeg hater å ha dårlig samvittighet ovenfor dem og vil gi alle det de fortjener uten at det går utover noen av de andre.

Dog tror jeg det hadde vært lettere med raser med mer like behov, det skal sies. Også er vi forskjellig og det som for noen er et optimalt hundehold kan være totalt uaktuelt for andre å leve med. 

Skrevet

Her gikk det knirkefritt med 9 åring , 5 åring og valp av samme rase. Mye spring igjen i de voksne uten at eldste var blitt for gammel til å orke valp/ unghund. Men jeg hadde ikke ventet lengre med valp og utsattgamlingen for det når han ble enda eldre, da hadde jeg heller ventet til han ikke var mere. Valp/ unghund tar jo 2 år og kan være skikkelig slitsomt og kanskje noe en ordentlig gammel hund bør slippe i mange fall... 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...