Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan håndtere bjeffing inne?


Phoebs
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg trenger sårt noen tips. Min snille, fine Flat Coated retriever tispe på 8 måneder har de siste måneden begynt å bjeffe på alt mulig rart av lyder. Vi bor i leilighet, og det er naturligvis litt støy fra naboer. Hun har bodd på samme sted fra hun var 8 uker, men det er de siste månedene hun har begynt å reagere. Hun bjeffer på alt av lyder - hvis noen går i trappa utenfor, naboer som bråker og lignende. Hun bjeffer også hvis vi går i oppgangen og noen plutselig kommer ut av en dør. Har til tider skremt vettet av flere av naboene mine. Det begynner å bli litt frustrerende, for jeg vil ikke at de andre skal bli plaget av oss. Hun er jo verdens snilleste hund ellers, og hun elsker mennesker. Virker som at hun skvetter, og reagerer med å bjeffe. Det skjer veldig sjeldent ute, men har hendt et par ganger når det er mørkt på kvelden og noen kommer litt "plutselig" på henne. Ut av en dør, en bil osv. Hun bjeffer derimot ALDRI på andre hunder som bjeffer mot henne eller når vi leker.

Jeg er usikker på hvordan jeg skal gå frem for å prøve stoppe bjeffinga. Noen som har noen tips? Da hadde jeg blitt veldig glad!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spøkelsesalder, kalles det. Har hun hatt løpetid enda? Kan også fort komme i forbindelse med det.

Jeg har ikke mye erfaring med det problemet selv, men har blant annet sett foreslått å kaste noen godbiter på gulvet hver gang hunden bjeffer. Jeg antar hun er ganske matmotivert, som retriever. Da får hun noe annet å tenke på, mat/tygging er beroligende, og forhåpentligvis vil hun ta kontakt med deg når hun blir usikker på lyder heller enn å bjeffe. I verste fall lærer du henne å bjeffe for å få godbiter. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, simira skrev:

Spøkelsesalder, kalles det. Har hun hatt løpetid enda? Kan også fort komme i forbindelse med det.

Jeg har ikke mye erfaring med det problemet selv, men har blant annet sett foreslått å kaste noen godbiter på gulvet hver gang hunden bjeffer. Jeg antar hun er ganske matmotivert, som retriever. Da får hun noe annet å tenke på, mat/tygging er beroligende, og forhåpentligvis vil hun ta kontakt med deg når hun blir usikker på lyder heller enn å bjeffe. I verste fall lærer du henne å bjeffe for å få godbiter. :P

Har hørt flere har sagt dette med spøkelsesalder, så jeg håper virkelig det bare er det. Er bare redd for at hun skal få en dårlig vane som ikke går over ? Hun har ikke hatt løpetid, men mulig det begynner å nærme seg. Mange hannhunder som er veldig interessert for tiden i alle fall. 
 

Takk for tips! Det skal jeg teste ☺️ Har bare tenkt at dette med å gi godbit kanskje beløpet bjeffinga, og det vil jeg jo ikke. Men ser jo at det kanskje heller kan fungere som en slags avledning. Jeg skal prøve meg på det ☺️ Takk! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ser hun begynner å bjeffe for å få belønning så er det bare å slutte eller be henne legge seg i de tilfellene, tenker jeg.

Ellers så gjelder det nok å være litt på vakt, følge med, og prøve å forebygge eller avlede disse episodene. Selv om det er en fase så er det viktig å ikke la det vokse seg inn i en uvane. Men tenk forebygging og alternativ adferd. Hvis dere har en godt nok innarbeidet "legge seg på teppet/plassen" så kan du begynne å gi den kommandoen etter noen godbiter på gulvet, så kan du kanskje få en hund som går og legger seg når den hører lyder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det høres ikke dumt ut. Jeg skal prøve å være ekstra på vakt fremover og ha godbiter lett tilgjengelig i leiligheten. Forhåpentligvis vil hun kanskje roe seg etterhvert :) Og øver mer på å "legge seg på plass". Hun er god på veldig mange andre ting, men akkurat den biten syntes hun er veeeldig kjedelig, hehe. Hun vil helst ligge under bena mine til en hver tid. Så her må det jobbes! Tusen takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
På 1/11/2021 at 5:28 PM, Phoebs skrev:

Hei!

Jeg trenger sårt noen tips. Min snille, fine Flat Coated retriever tispe på 8 måneder har de siste måneden begynt å bjeffe på alt mulig rart av lyder. Vi bor i leilighet, og det er naturligvis litt støy fra naboer. Hun har bodd på samme sted fra hun var 8 uker, men det er de siste månedene hun har begynt å reagere. Hun bjeffer på alt av lyder - hvis noen går i trappa utenfor, naboer som bråker og lignende. Hun bjeffer også hvis vi går i oppgangen og noen plutselig kommer ut av en dør. Har til tider skremt vettet av flere av naboene mine. Det begynner å bli litt frustrerende, for jeg vil ikke at de andre skal bli plaget av oss. Hun er jo verdens snilleste hund ellers, og hun elsker mennesker. Virker som at hun skvetter, og reagerer med å bjeffe. Det skjer veldig sjeldent ute, men har hendt et par ganger når det er mørkt på kvelden og noen kommer litt "plutselig" på henne. Ut av en dør, en bil osv. Hun bjeffer derimot ALDRI på andre hunder som bjeffer mot henne eller når vi leker.

Jeg er usikker på hvordan jeg skal gå frem for å prøve stoppe bjeffinga. Noen som har noen tips? Da hadde jeg blitt veldig glad!

Kaster meg på her; har samme problem med 2 år gammel Jack. Vanskelig å forutse og være forberedt sjøl, da plutselige lyder utenfra, lyder hos nabo utløser dette. Har selvfølgelig forsøkt å rose henne og gi godbit når hun i noen sekunder er stille, men av og til eskalerer det såpass at jeg føler jeg må foreta meg noe. Det samme skjer når hun springer ut i hagen vår, tar seg en runde og bjeffer i øst og vest før hun stopper. Da er jeg jo helt uten kontroll, hun kommer ikke inn på kommando, liksom, så har begynt å sette på ei langline når hun springer ut i hagen og da kommer det ikke en lyd! Problemet er når dette tar av inne. Erfaringer...råd?

Endret av Queen B
skrivefeil
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det holder ikke å gi én godbit i disse situasjonene, målet her er jo å avlede hunden så den skal tenke på noe annet. Hvis hun er stille et brøkdels sekund så må du være rask og gi godbiter, flere etter hverandre, så hun ikke rekker å bjeffe igjen. Så fort hun er stille lenge nok kan du jobbe med å lære inn alternativ adferd, som å legge seg på teppet, hente en tyggeting eller lignende. Eller bare gi henne et godbitsøk utover gulvet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...