Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd og stressa for bilkjøring / bilbur


O1234
 Share

Recommended Posts

Hei,

Jeg har en samojed på 6 måneder som alltid har vært veldig redd for å kjøre bil. Jeg har trodd (av uvitenhet) at dette kom til å gå over av seg selv, men virker ikke som det går over.

Hun verken piper, bjeffer eller uler. Hun bare sitter der å ser panisk ut. Noen ganger hvis det går fort eller når det er mørkt sitter hun å biter i gitteret. Hun har aldri spydd eller gjort fra seg i bilen.

Hun hopper gladelig inn og ut av bilen og har ikke noe problem med å sitte der å vente hvis vi er inne i butikken.

Noen som har noe tips på hvordan vi kan gjøre bilkjøring bedre for a? Vi kjører veldig mye bil på tur så totalmengden stress blir relativt høyt. I fremtiden vil det bli en del langkjøring for å dra på tur mange timer hjemmefra.

Endret av o1337
skrivefeil
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender sånt går over med trening og alder, men kanskje ikke alltid.

Hvor sitter hun? Bur eller bagasjerom?

Er buret stort nok, har hun god nok plass?

Det er vanskelig å gi gode råd uten å kjenne hunden og situasjonen, men jeg ville startet med å sørge for et komfortabelt bilbur som er et trygt sted. Ta det inn i huset en stund, gi måltidene der, og lær henne å slappe av der. Ta gjerne en måneds pause fra bilkjøring om det er mulig.

Når hun er trygg og komfortabel i bilburet ville jeg også jobbet med trygghet rundt bilen, altså være rundt bilen uten å kjøre. Inn hvis hun selv velger/tar initiativ til å hoppe inn.

Når du først skal ut å kjøre igjen, så snakk med dyrlege om bilsyketabletter som hun kan få på forhånd, så hun ikke får den negative opplevelsen med bilsyke som hun antagelig har. Jo lengre pause fra bilkjøring, jo bedre sjanse for at en ny tur uten bilsyke/stress vil sette seg.

Håper det ordner seg, slitsomt med bilsyk hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Det hender sånt går over med trening og alder, men kanskje ikke alltid.

Hvor sitter hun? Bur eller bagasjerom?

Er buret stort nok, har hun god nok plass?

Det er vanskelig å gi gode råd uten å kjenne hunden og situasjonen, men jeg ville startet med å sørge for et komfortabelt bilbur som er et trygt sted. Ta det inn i huset en stund, gi måltidene der, og lær henne å slappe av der. Ta gjerne en måneds pause fra bilkjøring om det er mulig.

Når hun er trygg og komfortabel i bilburet ville jeg også jobbet med trygghet rundt bilen, altså være rundt bilen uten å kjøre. Inn hvis hun selv velger/tar initiativ til å hoppe inn.

Når du først skal ut å kjøre igjen, så snakk med dyrlege om bilsyketabletter som hun kan få på forhånd, så hun ikke får den negative opplevelsen med bilsyke som hun antagelig har. Jo lengre pause fra bilkjøring, jo bedre sjanse for at en ny tur uten bilsyke/stress vil sette seg.

Håper det ordner seg, slitsomt med bilsyk hund!

Hei og takk for svar! ?

Hun sitter i bilbur i bagasjerommet. Det er romslig men kanskje litt lavt under taket. Vi skal bytte bil snart og samtidig bytte til et høyere bilbur. Men hu har god plass til å snu seg rundt og bytte stilling og ligge. Men hun har ikke mulighet til å strekke seg ut. Hu ligger ikke så lenge bilen kjører over 60 km\t. For meg virker det som det er lyden som skremmer hu. Eventuelt bevegelsene utenfor som raser forbi. Kan det for eksempel hjelpe å dekke til slik at hun ikke ser ut eller tror du det kan gjøre det verre?

Hu hopper frivillig inn i buret og løper gjerne alltid mot bilen hvis hu ser den. Vi trente mye på det her i starten (både med buret utenfor og i bilen) da hu ikke ønsket å gå inn i bilen som valp. Er en bildør åpen hopper hu inn og lukter og romsterer. 

Godt tips det med å få hu til å slappe av inne i huset. Det skal jeg prøve, Men hu slapper av og sover gjerne hvis vi har vært på butikken eller på besøk til noen der vi ikke kunne ha hu med inn.

Det er fult mulig å la hu slippe kjøre bil over en lengre periode, men det blir litt kjedeligere turer da vi ikke har noen skog i umiddelbar nærhet ? Kan jo være verdt å prøve det også!

Så du trur hun er bilsyk altså?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om hun løper til bilen og ellers slapper av i buret ville jeg jobbet med det. Siden det er farten hun ser ut til å reagere på så tenker jeg bilsyke, men jeg kan jo ta feil.

Hvis dere skal bytte bil med det første så ville jeg faktisk skaffet buret dere skal ha der og begynt å jobbe med det, og samtidig droppet å kjøre bil fram til dere har byttet bil og hun er trygg og komfortabel i det nye buret. Da har dere ihvertfall alle forutsetninger for å starte på scratch!

Dere kan også gjerne prøve å dekke til, det kan godt være det hjelper. Det skader ihvertfall ikke å prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, simira skrev:

Selv om hun løper til bilen og ellers slapper av i buret ville jeg jobbet med det. Siden det er farten hun ser ut til å reagere på så tenker jeg bilsyke, men jeg kan jo ta feil.

Hvis dere skal bytte bil med det første så ville jeg faktisk skaffet buret dere skal ha der og begynt å jobbe med det, og samtidig droppet å kjøre bil fram til dere har byttet bil og hun er trygg og komfortabel i det nye buret. Da har dere ihvertfall alle forutsetninger for å starte på scratch!

Dere kan også gjerne prøve å dekke til, det kan godt være det hjelper. Det skader ihvertfall ikke å prøve.

Yes! Men da har jeg noe jeg kan teste ut!

Takk for svar ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...