Gå til innhold
Hundesonen.no

Ireland - Sverige - Norge?


_Solveig_
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Vi har planlagt å kjøpe en Cocker Spaniel valp, og har stått på venteliste veldig lenge hos en oppdretter som sosialiserer valpene godt. 

Planen var vel egentlig at valpen på 8 uker skulle importeres rett fra Ireland til Norge, men tydeligvis må valpen være tre måneder før import? Da mister jeg hele sosialiseringsvinduet og så videre fordi valpen er så "gammel" når den kommer. 

Er det mulig å importere en 8 uker gammel valp først til Sverige gjennom fly, så over grensa med bil til Norge? Hva kreves av pass og vaksiner til sammen (hva må oppdretter gjøre for at valpen kan krysse begge grenser?)Nå tenker jeg uavhengig av Covid-19.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke mulig å lovlig få en hund fra Irland til Norge før den er 14 uker gammel, på grunn av kravet om rabiesvaksine. Hunden må ha pass med bekreftet rabiesvaksine (som den ikke kan ta før 12 uker) og ormekur. Jeg tror det er to ukers karenstid på rabiesvaksinen nå.

Du må også reise sammen med hunden for at det ikke skal regnes som kommersiell innførsel, noe som er ganske dyrt og omfattende.

Mattilsynet har ganske greie oversikter på dette. Det skal ikke ha noe å si om du sender valpen til Sverige så lenge den har vært i Irland, de samme kravene vil gjelde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Det er ikke mulig å lovlig få en hund fra Irland til Norge før den er 14 uker gammel, på grunn av kravet om rabiesvaksine. Hunden må ha pass med bekreftet rabiesvaksine (som den ikke kan ta før 12 uker) og ormekur. Jeg tror det er to ukers karenstid på rabiesvaksinen nå.

Du må også reise sammen med hunden for at det ikke skal regnes som kommersiell innførsel, noe som er ganske dyrt og omfattende.

Mattilsynet har ganske greie oversikter på dette. Det skal ikke ha noe å si om du sender valpen til Sverige så lenge den har vært i Irland, de samme kravene vil gjelde.

Ja, men kall meg et egghue, men er det da slik at det ikke er mulig å importere en valp til Norge fra andre land som er på under 14 uker (og forbipassert det kritiske sosialiseringsvinduet?). Det er heller ikke mulig å vaksinere en valp tidligere enn avtalt/normal vaksineringstid? 

I tillegg til det, er det ikke slik at valpen kan komme inn i Norge uten rabiesvaksine fordi Ireland har lite smitte, eller er jeg ute på jordet nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Korriger meg om jeg tar feil men rabies kommer du ikke utenom untatt fra Sverige ( heldigvis) Du slipper vel ormekur direkte fra Irland og Finland tror jeg . Du skriver jo at oppdretter gjør en god jobb så det går nok helt fint :) 

Ja jeg håper jo virkelig det. Det blir mye å betale og mye tålmodighet og tillit i sånne ting som dette, spesielt siden jeg har hatt en aggressiv hund før og det er ikke noe jeg vil oppleve igjen ?

Er det mulig å "sosialisere" valpen, selv når den er 16 uker (14 uker = rabiesvaksine og +2 uker effekt tid), eller må jeg rett og slett ta til takke med hunden som den kommer, ikke at det er noe galt i det. Er det for eksempel for sent for valpekurs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, _Solveig_ skrev:

Ja jeg håper jo virkelig det. Det blir mye å betale og mye tålmodighet og tillit i sånne ting som dette, spesielt siden jeg har hatt en aggressiv hund før og det er ikke noe jeg vil oppleve igjen ?

Er det mulig å "sosialisere" valpen, selv når den er 16 uker (14 uker = rabiesvaksine og +2 uker effekt tid), eller må jeg rett og slett ta til takke med hunden som den kommer, ikke at det er noe galt i det. Er det for eksempel for sent for valpekurs?

Kan ingenting om sånt men de tre jeg har hjemme nå kom ikke hit før det,  2 importer og en norsk ( den norske var vel 12 uker)  . 8uker er veldig smått og jeg er glad for at ikke oppdretter slapp yngste her avgårde så tidlig. De som måtte reise et stykke er jeg enda gladere for at ikke var 8 uker . 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Kan ingenting om sånt men de tre jeg har hjemme nå kom ikke hit før det,  2 importer og en norsk ( den norske var vel 12 uker)  . 8uker er veldig smått og jeg er glad for at ikke oppdretter slapp yngste her avgårde så tidlig. De som måtte reise et stykke er jeg enda gladere for at ikke var 8 uker . 

Ja, har hørt at de burde være lenger hos oppdretter fordi da er de mer rustet for valpelivet hos noen nye folk pga "spøkelsestiden" eller hva nå enn man kaller det. 

Jeg er bare litt nervøs for at valpen ikke "aksepterer" sitt nye hjem eller meg som eieren sin, eller noe sånt. Det høres sikkert helt teit ut, men det er vel en reell sjanse når hunden har levd såpass lenge med mor og oppdretter? Noen folk her har iallefall sagt at den eneste og beste alderen er 8 uker, lenger enn det så blir man liksom aldri ordentlig "eier og venn" med valpen. Din erfaring? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk ridgebacken ved 10 uker, og det var veldig deilig. Renslighetstreningen gikk ganske fort, og han var trygg og god.

Jeg tenker at så lenge valpen er trygg og stabil i utgangspunktet så vil det ikke bli noe problem. Det hender da rett som det er at en oppdretter beholder en valp eller to noen uker ekstra, enten fordi de ikke er solgt, vil beholde en, eller kjøper ikke kan hente før. Eller at valpen skal eksporteres. Valper leveres tilbake eller omplasseres av ulike årsaker.

Så lenge valpen er genetisk stødig og oppdretter gjør en god jobb så ville jeg ikke bekymret meg så mye.

Folk får jo voksne omplasseringshunder også som tilpasser seg og trives godt i nytt hjem med ny eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner flere som har importert valper (som har vært 14 + uker) 

De behandler valpen som valp, uten å tenke på hvor mange uker den er. Dvs de går på valpekurs, miljøtrener og sosialiserer som om valpen hadde vært 8 uker.
De har alle blitt normale hunder ?

De fleste oppdrettere gjør gode jobber med valpene de skal selge. De vil jo også at valpen skal bli en bra hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer aldri til å hente hjem en valp på 8 uker igjen (de er så små!), da vil jeg heller vente til den er 11-12 uker. Hunder påvirkes og trenes hele livet, så dersom oppdretter gjør en god jobb så kan du bare fortsette jobben når du får valpen uten store problemer.

Jeg kjøpte den ene hunden min som ettåring, og den andre hunden min som treåring nå for to mnd siden. Da vi møtte igjen oppdretter (og tidligere eier) halvannen måned etter kjøpet så var det ikke tvil om at hunden min tilhørte meg mentalt. Begge jentene mine er svært knyttet til meg, og folk tror jeg har hatt dem siden valpetid på grunn av det tette forholdet vi har. Så heller ingen grunn til bekymring angående eieforhold.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at dersom dette er en normalt oppegående og flink oppdretter, vil den sosialiseres greit der, med mindre det er snakk om en useriøs kennel hvor valpene vokser opp i en hundegård uten å aldri se noe annet enn den, og at de voksne er fra nervøse linjer. Men regner med du har gjort litt research på hvordan oppdretteren er :) jeg forstår bekymringen din, jeg har hatt en omplasseringshund med mange atferdsproblemer, og man er jo livredd for å få slike ting igjen, da har man jo en stor trang til å ville forme valpen selv fra scratch. Men det går stortsett bra :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Orca skrev:

Jeg tror at dersom dette er en normalt oppegående og flink oppdretter, vil den sosialiseres greit der, med mindre det er snakk om en useriøs kennel hvor valpene vokser opp i en hundegård uten å aldri se noe annet enn den, og at de voksne er fra nervøse linjer. Men regner med du har gjort litt research på hvordan oppdretteren er :) jeg forstår bekymringen din, jeg har hatt en omplasseringshund med mange atferdsproblemer, og man er jo livredd for å få slike ting igjen, da har man jo en stor trang til å ville forme valpen selv fra scratch. Men det går stortsett bra :) 

Ja, oppdretteren har veldig god kritikk. Men ettersom det har vært en del aggressivitet opp gjennom i cockeren så må man liksom være bombesikker da... 

Er det fremdeles aggressive tendenser i de røde cockerne, eller er det avlet ut? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10/2/2020 at 3:38 PM, _Solveig_ skrev:

Ja, oppdretteren har veldig god kritikk. Men ettersom det har vært en del aggressivitet opp gjennom i cockeren så må man liksom være bombesikker da... 

Er det fremdeles aggressive tendenser i de røde cockerne, eller er det avlet ut? 

Såvidt jeg har hørt, har de greid ganske greit å avle seg bort fra dette, så jeg tror ikke det er et like stort problem som før. Hva sier oppdretter? Er det noen spesiell grunn til at dere vil ha fra akkurat Irland og ingen i Norge/Sverige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...