Gå til innhold
Hundesonen.no

Ireland - Sverige - Norge?


_Solveig_
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Vi har planlagt å kjøpe en Cocker Spaniel valp, og har stått på venteliste veldig lenge hos en oppdretter som sosialiserer valpene godt. 

Planen var vel egentlig at valpen på 8 uker skulle importeres rett fra Ireland til Norge, men tydeligvis må valpen være tre måneder før import? Da mister jeg hele sosialiseringsvinduet og så videre fordi valpen er så "gammel" når den kommer. 

Er det mulig å importere en 8 uker gammel valp først til Sverige gjennom fly, så over grensa med bil til Norge? Hva kreves av pass og vaksiner til sammen (hva må oppdretter gjøre for at valpen kan krysse begge grenser?)Nå tenker jeg uavhengig av Covid-19.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke mulig å lovlig få en hund fra Irland til Norge før den er 14 uker gammel, på grunn av kravet om rabiesvaksine. Hunden må ha pass med bekreftet rabiesvaksine (som den ikke kan ta før 12 uker) og ormekur. Jeg tror det er to ukers karenstid på rabiesvaksinen nå.

Du må også reise sammen med hunden for at det ikke skal regnes som kommersiell innførsel, noe som er ganske dyrt og omfattende.

Mattilsynet har ganske greie oversikter på dette. Det skal ikke ha noe å si om du sender valpen til Sverige så lenge den har vært i Irland, de samme kravene vil gjelde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Det er ikke mulig å lovlig få en hund fra Irland til Norge før den er 14 uker gammel, på grunn av kravet om rabiesvaksine. Hunden må ha pass med bekreftet rabiesvaksine (som den ikke kan ta før 12 uker) og ormekur. Jeg tror det er to ukers karenstid på rabiesvaksinen nå.

Du må også reise sammen med hunden for at det ikke skal regnes som kommersiell innførsel, noe som er ganske dyrt og omfattende.

Mattilsynet har ganske greie oversikter på dette. Det skal ikke ha noe å si om du sender valpen til Sverige så lenge den har vært i Irland, de samme kravene vil gjelde.

Ja, men kall meg et egghue, men er det da slik at det ikke er mulig å importere en valp til Norge fra andre land som er på under 14 uker (og forbipassert det kritiske sosialiseringsvinduet?). Det er heller ikke mulig å vaksinere en valp tidligere enn avtalt/normal vaksineringstid? 

I tillegg til det, er det ikke slik at valpen kan komme inn i Norge uten rabiesvaksine fordi Ireland har lite smitte, eller er jeg ute på jordet nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Korriger meg om jeg tar feil men rabies kommer du ikke utenom untatt fra Sverige ( heldigvis) Du slipper vel ormekur direkte fra Irland og Finland tror jeg . Du skriver jo at oppdretter gjør en god jobb så det går nok helt fint :) 

Ja jeg håper jo virkelig det. Det blir mye å betale og mye tålmodighet og tillit i sånne ting som dette, spesielt siden jeg har hatt en aggressiv hund før og det er ikke noe jeg vil oppleve igjen ?

Er det mulig å "sosialisere" valpen, selv når den er 16 uker (14 uker = rabiesvaksine og +2 uker effekt tid), eller må jeg rett og slett ta til takke med hunden som den kommer, ikke at det er noe galt i det. Er det for eksempel for sent for valpekurs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, _Solveig_ skrev:

Ja jeg håper jo virkelig det. Det blir mye å betale og mye tålmodighet og tillit i sånne ting som dette, spesielt siden jeg har hatt en aggressiv hund før og det er ikke noe jeg vil oppleve igjen ?

Er det mulig å "sosialisere" valpen, selv når den er 16 uker (14 uker = rabiesvaksine og +2 uker effekt tid), eller må jeg rett og slett ta til takke med hunden som den kommer, ikke at det er noe galt i det. Er det for eksempel for sent for valpekurs?

Kan ingenting om sånt men de tre jeg har hjemme nå kom ikke hit før det,  2 importer og en norsk ( den norske var vel 12 uker)  . 8uker er veldig smått og jeg er glad for at ikke oppdretter slapp yngste her avgårde så tidlig. De som måtte reise et stykke er jeg enda gladere for at ikke var 8 uker . 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Kan ingenting om sånt men de tre jeg har hjemme nå kom ikke hit før det,  2 importer og en norsk ( den norske var vel 12 uker)  . 8uker er veldig smått og jeg er glad for at ikke oppdretter slapp yngste her avgårde så tidlig. De som måtte reise et stykke er jeg enda gladere for at ikke var 8 uker . 

Ja, har hørt at de burde være lenger hos oppdretter fordi da er de mer rustet for valpelivet hos noen nye folk pga "spøkelsestiden" eller hva nå enn man kaller det. 

Jeg er bare litt nervøs for at valpen ikke "aksepterer" sitt nye hjem eller meg som eieren sin, eller noe sånt. Det høres sikkert helt teit ut, men det er vel en reell sjanse når hunden har levd såpass lenge med mor og oppdretter? Noen folk her har iallefall sagt at den eneste og beste alderen er 8 uker, lenger enn det så blir man liksom aldri ordentlig "eier og venn" med valpen. Din erfaring? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk ridgebacken ved 10 uker, og det var veldig deilig. Renslighetstreningen gikk ganske fort, og han var trygg og god.

Jeg tenker at så lenge valpen er trygg og stabil i utgangspunktet så vil det ikke bli noe problem. Det hender da rett som det er at en oppdretter beholder en valp eller to noen uker ekstra, enten fordi de ikke er solgt, vil beholde en, eller kjøper ikke kan hente før. Eller at valpen skal eksporteres. Valper leveres tilbake eller omplasseres av ulike årsaker.

Så lenge valpen er genetisk stødig og oppdretter gjør en god jobb så ville jeg ikke bekymret meg så mye.

Folk får jo voksne omplasseringshunder også som tilpasser seg og trives godt i nytt hjem med ny eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner flere som har importert valper (som har vært 14 + uker) 

De behandler valpen som valp, uten å tenke på hvor mange uker den er. Dvs de går på valpekurs, miljøtrener og sosialiserer som om valpen hadde vært 8 uker.
De har alle blitt normale hunder ?

De fleste oppdrettere gjør gode jobber med valpene de skal selge. De vil jo også at valpen skal bli en bra hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer aldri til å hente hjem en valp på 8 uker igjen (de er så små!), da vil jeg heller vente til den er 11-12 uker. Hunder påvirkes og trenes hele livet, så dersom oppdretter gjør en god jobb så kan du bare fortsette jobben når du får valpen uten store problemer.

Jeg kjøpte den ene hunden min som ettåring, og den andre hunden min som treåring nå for to mnd siden. Da vi møtte igjen oppdretter (og tidligere eier) halvannen måned etter kjøpet så var det ikke tvil om at hunden min tilhørte meg mentalt. Begge jentene mine er svært knyttet til meg, og folk tror jeg har hatt dem siden valpetid på grunn av det tette forholdet vi har. Så heller ingen grunn til bekymring angående eieforhold.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at dersom dette er en normalt oppegående og flink oppdretter, vil den sosialiseres greit der, med mindre det er snakk om en useriøs kennel hvor valpene vokser opp i en hundegård uten å aldri se noe annet enn den, og at de voksne er fra nervøse linjer. Men regner med du har gjort litt research på hvordan oppdretteren er :) jeg forstår bekymringen din, jeg har hatt en omplasseringshund med mange atferdsproblemer, og man er jo livredd for å få slike ting igjen, da har man jo en stor trang til å ville forme valpen selv fra scratch. Men det går stortsett bra :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Orca skrev:

Jeg tror at dersom dette er en normalt oppegående og flink oppdretter, vil den sosialiseres greit der, med mindre det er snakk om en useriøs kennel hvor valpene vokser opp i en hundegård uten å aldri se noe annet enn den, og at de voksne er fra nervøse linjer. Men regner med du har gjort litt research på hvordan oppdretteren er :) jeg forstår bekymringen din, jeg har hatt en omplasseringshund med mange atferdsproblemer, og man er jo livredd for å få slike ting igjen, da har man jo en stor trang til å ville forme valpen selv fra scratch. Men det går stortsett bra :) 

Ja, oppdretteren har veldig god kritikk. Men ettersom det har vært en del aggressivitet opp gjennom i cockeren så må man liksom være bombesikker da... 

Er det fremdeles aggressive tendenser i de røde cockerne, eller er det avlet ut? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10/2/2020 at 3:38 PM, _Solveig_ skrev:

Ja, oppdretteren har veldig god kritikk. Men ettersom det har vært en del aggressivitet opp gjennom i cockeren så må man liksom være bombesikker da... 

Er det fremdeles aggressive tendenser i de røde cockerne, eller er det avlet ut? 

Såvidt jeg har hørt, har de greid ganske greit å avle seg bort fra dette, så jeg tror ikke det er et like stort problem som før. Hva sier oppdretter? Er det noen spesiell grunn til at dere vil ha fra akkurat Irland og ingen i Norge/Sverige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...