Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering hund


Mars
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg trenger help. Vi fikk gratis en tispe labrador retrieve på 13 mnd fra en venn som kunne ikke forsette å passe på hunnden grunnen de har ikke tid. Saken er at hunden tilhører datteren til min venn, en 22 åring som bestemte seg for å dra på ferie 2 uker til landet sin, avtalen mellom hun og foreldrene hennes var at hun skulle dra bare 2 uker, nå har gått 2 måneder og hun har ikke kommet tilbake til Norge enda og foreldrene sine kan ikke passer mer lenge på hund pga. Det krever mye tid og penge. Hun ringte  foreldrene sine for 3 uker siden og hun sa at hun skal bli kanskje til januar men også er usikker på. Etter at  min venn snakket med henne prøvde å si at han kan ikke passe lenge eller har ansvar for hunden. Så han ringte meg og spurte om jeg ville ha hunden og jeg sa SELVFØLGELIG JAA!! jeg kjenner hunden fra valpen ( hunden ble kjøpt i poland) og jeg altid vart interessert for å ha eller kjøpe hunden fordi hunden hadde ikke det bra oss dem pga min venn jobber nesten 12 timer var dag og hunden måtte være i buret hele tiden i en liten vaskerom og venter på at han kommer tilbake fra jobben for å ta hunden på en liten tur, turer som vart  max. 30min. endelig han ringte meg for spørre om jeg var forsatt interessert på hunden jeg spurte om han ville selge? Men han sa nei du får den "gratis" så bestemte vi å kjøre sammen til veterinær klinikk får gjøre alt riktig tenkte jeg. Hunden fikk en  rutine kontroll hvor legen fante ut at hunden vart under vekt, hadde veldig dårlig pels grunnen stress og legen skjønte med engang at hunden hadde ikke det bra også manglet en vaksin. Veterinær merket på at hunden aldri hadde vært registrert i norge også vart aldri på en rutine kontroll. Så veterinæren fjernet navn fra chipen og registrerte den til mitt navn også ble registrert på adressen min i Dyr.id registrering så det ble ikke noe eierskifte fordi hunden vart ikke registrert i norge så derfor nå står mitt navn som første eier på ID. registrering, også har jeg skrevet mitt navn på den polske passport til hunden. Da jeg trodde at alt vart bra etter 2 uker ca. så plutselig ringte han meg igjen til å fortelle meg at dattera hans skal gjøre alt mulig for å få hunden tilbake eller så kommer vi til opplever en helvetes liv hvis vi ikke levere hunden tilbake når hun kommer tilbake til Norge. Vi skal kjempe til sist for å beholde hunden vår. Pliss hjelpe oss med noen råd. Hunden har den riktig liv som hun altid burde hadde hatt. vi er en familie på 4 med en jente kat som heldigvis  er glad i Hverandre

  ?❤️??‍?‍?‍?

 

Endret av Mars
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har den første eieren en kjøpekontrakt der det står at hun eier hunden? Hadde faren tillatelse fra henne til å selge eller gi bort hunden? Hvis han ikke hadde hennes tillatelse (eventuelt, ikke gitt beskjed om at hunden ble gitt bort om hun ikke kom å hentet den selv) så er det strengt tatt han som har gitt bort en hund han ikke eier, og det er ikke lov.

Ble det skrevet noen kontrakt da du tok over hunden? Hvor lenge har du hatt den?

Ettersom du ikke har betalt noe for hunden så kan det bli vanskelig hvis hun har en kjøpekontrakt som sier at hun eier den. Men du kan kreve penger for de utleggene du har hatt til dyrlege, mat og andre ting, og eventuelt godtgjørelse for å ha "passet på" hunden så lenge du har hatt den. Det kan fort bli en sum hun ikke er interessert i å betale for å få tilbake hunden.

Det er nok ingen som kan gjøre så mye her. Om faren har fått tillatelse (eller gitt varsel ihvertfall) om at han ville gi bort hunden kan det være dere stiller sterkere. Men du bør nok få råd fra en advokat. Advokatvakten har gratis juridisk rådgivning i de store byene, det finnes også andre steder som kan gi enkel rådgivning. Jussbuss mm.

Og så må du vurdere om det er verdt det, hun kan jo uansett gjøre det ganske vanskelig for dere med å lage bråk, så det kommer an på hvilket forhold du har til din venn og hvor nær dere bor.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, simira skrev:

Har den første eieren en kjøpekontrakt der det står at hun eier hunden? Hadde faren tillatelse fra henne til å selge eller gi bort hunden? Hvis han ikke hadde hennes tillatelse (eventuelt, ikke gitt beskjed om at hunden ble gitt bort om hun ikke kom å hentet den selv) så er det strengt tatt han som har gitt bort en hund han ikke eier, og det er ikke lov.

Ble det skrevet noen kontrakt da du tok over hunden? Hvor lenge har du hatt den?

Ettersom du ikke har betalt noe for hunden så kan det bli vanskelig hvis hun har en kjøpekontrakt som sier at hun eier den. Men du kan kreve penger for de utleggene du har hatt til dyrlege, mat og andre ting, og eventuelt godtgjørelse for å ha "passet på" hunden så lenge du har hatt den. Det kan fort bli en sum hun ikke er interessert i å betale for å få tilbake hunden.

Det er nok ingen som kan gjøre så mye her. Om faren har fått tillatelse (eller gitt varsel ihvertfall) om at han ville gi bort hunden kan det være dere stiller sterkere. Men du bør nok få råd fra en advokat. Advokatvakten har gratis juridisk rådgivning i de store byene, det finnes også andre steder som kan gi enkel rådgivning. Jussbuss mm.

Og så må du vurdere om det er verdt det, hun kan jo uansett gjøre det ganske vanskelig for dere med å lage bråk, så det kommer an på hvilket forhold du har til din venn og hvor nær dere bor.

Hei. Takk for svar det eneste jeg kan si er at han ga beskjed til dattera sin etter hun sa at hun skulle ikke kommer tilbake før januar, de hadde en muntlig avtale for å passe på hunden siden hun bodde oss foreldrene før hun dro, og det skulle være for 2 uker. Nå har gått 2 mnd. og hun har ikke kommet tilbake. Hunden er vart hos oss 3 uker ca. Og vennen min kan ikke beholde hund lenge, jeg som sagt fikk bare passport av hunden med boka med vaksiner som hunden fikk før hun reiste til norge. hunden ble aldri registrert i norge, så  gjorde jeg det. Så det ble ikke noe eier skiftet, så jeg har blitt nå som første eier på ID. Registering. Håper at det får meg en mulighet til å ikke miste hunden ??

Endret av Mars
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare den samtalen vi hadde den dagen som vi møtet opp i veterinær klinikk og dyrlegen kjenner saken. Også jeg kan si at hunden vart ikke registrert i norge. For di hun tokte aldri hunden til veterinær for en rutine kontroll. Vi snakker om en ungdom på 22 åring som gidder ikke å gjøre noe for sin egen hånd og må altid ha help av foreldrene ?‍♂️??‍♂️

 

Endret av Mars
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir forøvrig ingen rettssak, med mindre det er noe veldig spesielt som har skjedd. Først må hun isåfall anmelde foreldrene sine eller dere for tyveri - som neppe blir fulgt opp på grunn av familieforbindelsen og at hun reiste fra hunden. Og hun har neppe råd til noen advokat som er god nok til å faktisk få gjennom denne saken. Da kan hun heller kjøpe seg et par nye hunder for en brøkdel av den prisen.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...