Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering hund


Mars
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg trenger help. Vi fikk gratis en tispe labrador retrieve på 13 mnd fra en venn som kunne ikke forsette å passe på hunnden grunnen de har ikke tid. Saken er at hunden tilhører datteren til min venn, en 22 åring som bestemte seg for å dra på ferie 2 uker til landet sin, avtalen mellom hun og foreldrene hennes var at hun skulle dra bare 2 uker, nå har gått 2 måneder og hun har ikke kommet tilbake til Norge enda og foreldrene sine kan ikke passer mer lenge på hund pga. Det krever mye tid og penge. Hun ringte  foreldrene sine for 3 uker siden og hun sa at hun skal bli kanskje til januar men også er usikker på. Etter at  min venn snakket med henne prøvde å si at han kan ikke passe lenge eller har ansvar for hunden. Så han ringte meg og spurte om jeg ville ha hunden og jeg sa SELVFØLGELIG JAA!! jeg kjenner hunden fra valpen ( hunden ble kjøpt i poland) og jeg altid vart interessert for å ha eller kjøpe hunden fordi hunden hadde ikke det bra oss dem pga min venn jobber nesten 12 timer var dag og hunden måtte være i buret hele tiden i en liten vaskerom og venter på at han kommer tilbake fra jobben for å ta hunden på en liten tur, turer som vart  max. 30min. endelig han ringte meg for spørre om jeg var forsatt interessert på hunden jeg spurte om han ville selge? Men han sa nei du får den "gratis" så bestemte vi å kjøre sammen til veterinær klinikk får gjøre alt riktig tenkte jeg. Hunden fikk en  rutine kontroll hvor legen fante ut at hunden vart under vekt, hadde veldig dårlig pels grunnen stress og legen skjønte med engang at hunden hadde ikke det bra også manglet en vaksin. Veterinær merket på at hunden aldri hadde vært registrert i norge også vart aldri på en rutine kontroll. Så veterinæren fjernet navn fra chipen og registrerte den til mitt navn også ble registrert på adressen min i Dyr.id registrering så det ble ikke noe eierskifte fordi hunden vart ikke registrert i norge så derfor nå står mitt navn som første eier på ID. registrering, også har jeg skrevet mitt navn på den polske passport til hunden. Da jeg trodde at alt vart bra etter 2 uker ca. så plutselig ringte han meg igjen til å fortelle meg at dattera hans skal gjøre alt mulig for å få hunden tilbake eller så kommer vi til opplever en helvetes liv hvis vi ikke levere hunden tilbake når hun kommer tilbake til Norge. Vi skal kjempe til sist for å beholde hunden vår. Pliss hjelpe oss med noen råd. Hunden har den riktig liv som hun altid burde hadde hatt. vi er en familie på 4 med en jente kat som heldigvis  er glad i Hverandre

  ?❤️??‍?‍?‍?

 

Endret av Mars
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har den første eieren en kjøpekontrakt der det står at hun eier hunden? Hadde faren tillatelse fra henne til å selge eller gi bort hunden? Hvis han ikke hadde hennes tillatelse (eventuelt, ikke gitt beskjed om at hunden ble gitt bort om hun ikke kom å hentet den selv) så er det strengt tatt han som har gitt bort en hund han ikke eier, og det er ikke lov.

Ble det skrevet noen kontrakt da du tok over hunden? Hvor lenge har du hatt den?

Ettersom du ikke har betalt noe for hunden så kan det bli vanskelig hvis hun har en kjøpekontrakt som sier at hun eier den. Men du kan kreve penger for de utleggene du har hatt til dyrlege, mat og andre ting, og eventuelt godtgjørelse for å ha "passet på" hunden så lenge du har hatt den. Det kan fort bli en sum hun ikke er interessert i å betale for å få tilbake hunden.

Det er nok ingen som kan gjøre så mye her. Om faren har fått tillatelse (eller gitt varsel ihvertfall) om at han ville gi bort hunden kan det være dere stiller sterkere. Men du bør nok få råd fra en advokat. Advokatvakten har gratis juridisk rådgivning i de store byene, det finnes også andre steder som kan gi enkel rådgivning. Jussbuss mm.

Og så må du vurdere om det er verdt det, hun kan jo uansett gjøre det ganske vanskelig for dere med å lage bråk, så det kommer an på hvilket forhold du har til din venn og hvor nær dere bor.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, simira skrev:

Har den første eieren en kjøpekontrakt der det står at hun eier hunden? Hadde faren tillatelse fra henne til å selge eller gi bort hunden? Hvis han ikke hadde hennes tillatelse (eventuelt, ikke gitt beskjed om at hunden ble gitt bort om hun ikke kom å hentet den selv) så er det strengt tatt han som har gitt bort en hund han ikke eier, og det er ikke lov.

Ble det skrevet noen kontrakt da du tok over hunden? Hvor lenge har du hatt den?

Ettersom du ikke har betalt noe for hunden så kan det bli vanskelig hvis hun har en kjøpekontrakt som sier at hun eier den. Men du kan kreve penger for de utleggene du har hatt til dyrlege, mat og andre ting, og eventuelt godtgjørelse for å ha "passet på" hunden så lenge du har hatt den. Det kan fort bli en sum hun ikke er interessert i å betale for å få tilbake hunden.

Det er nok ingen som kan gjøre så mye her. Om faren har fått tillatelse (eller gitt varsel ihvertfall) om at han ville gi bort hunden kan det være dere stiller sterkere. Men du bør nok få råd fra en advokat. Advokatvakten har gratis juridisk rådgivning i de store byene, det finnes også andre steder som kan gi enkel rådgivning. Jussbuss mm.

Og så må du vurdere om det er verdt det, hun kan jo uansett gjøre det ganske vanskelig for dere med å lage bråk, så det kommer an på hvilket forhold du har til din venn og hvor nær dere bor.

Hei. Takk for svar det eneste jeg kan si er at han ga beskjed til dattera sin etter hun sa at hun skulle ikke kommer tilbake før januar, de hadde en muntlig avtale for å passe på hunden siden hun bodde oss foreldrene før hun dro, og det skulle være for 2 uker. Nå har gått 2 mnd. og hun har ikke kommet tilbake. Hunden er vart hos oss 3 uker ca. Og vennen min kan ikke beholde hund lenge, jeg som sagt fikk bare passport av hunden med boka med vaksiner som hunden fikk før hun reiste til norge. hunden ble aldri registrert i norge, så  gjorde jeg det. Så det ble ikke noe eier skiftet, så jeg har blitt nå som første eier på ID. Registering. Håper at det får meg en mulighet til å ikke miste hunden ??

Endret av Mars
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare den samtalen vi hadde den dagen som vi møtet opp i veterinær klinikk og dyrlegen kjenner saken. Også jeg kan si at hunden vart ikke registrert i norge. For di hun tokte aldri hunden til veterinær for en rutine kontroll. Vi snakker om en ungdom på 22 åring som gidder ikke å gjøre noe for sin egen hånd og må altid ha help av foreldrene ?‍♂️??‍♂️

 

Endret av Mars
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir forøvrig ingen rettssak, med mindre det er noe veldig spesielt som har skjedd. Først må hun isåfall anmelde foreldrene sine eller dere for tyveri - som neppe blir fulgt opp på grunn av familieforbindelsen og at hun reiste fra hunden. Og hun har neppe råd til noen advokat som er god nok til å faktisk få gjennom denne saken. Da kan hun heller kjøpe seg et par nye hunder for en brøkdel av den prisen.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...