Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei. Jeg trenger help. Vi fikk gratis en tispe labrador retrieve på 13 mnd fra en venn som kunne ikke forsette å passe på hunnden grunnen de har ikke tid. Saken er at hunden tilhører datteren til min venn, en 22 åring som bestemte seg for å dra på ferie 2 uker til landet sin, avtalen mellom hun og foreldrene hennes var at hun skulle dra bare 2 uker, nå har gått 2 måneder og hun har ikke kommet tilbake til Norge enda og foreldrene sine kan ikke passer mer lenge på hund pga. Det krever mye tid og penge. Hun ringte  foreldrene sine for 3 uker siden og hun sa at hun skal bli kanskje til januar men også er usikker på. Etter at  min venn snakket med henne prøvde å si at han kan ikke passe lenge eller har ansvar for hunden. Så han ringte meg og spurte om jeg ville ha hunden og jeg sa SELVFØLGELIG JAA!! jeg kjenner hunden fra valpen ( hunden ble kjøpt i poland) og jeg altid vart interessert for å ha eller kjøpe hunden fordi hunden hadde ikke det bra oss dem pga min venn jobber nesten 12 timer var dag og hunden måtte være i buret hele tiden i en liten vaskerom og venter på at han kommer tilbake fra jobben for å ta hunden på en liten tur, turer som vart  max. 30min. endelig han ringte meg for spørre om jeg var forsatt interessert på hunden jeg spurte om han ville selge? Men han sa nei du får den "gratis" så bestemte vi å kjøre sammen til veterinær klinikk får gjøre alt riktig tenkte jeg. Hunden fikk en  rutine kontroll hvor legen fante ut at hunden vart under vekt, hadde veldig dårlig pels grunnen stress og legen skjønte med engang at hunden hadde ikke det bra også manglet en vaksin. Veterinær merket på at hunden aldri hadde vært registrert i norge også vart aldri på en rutine kontroll. Så veterinæren fjernet navn fra chipen og registrerte den til mitt navn også ble registrert på adressen min i Dyr.id registrering så det ble ikke noe eierskifte fordi hunden vart ikke registrert i norge så derfor nå står mitt navn som første eier på ID. registrering, også har jeg skrevet mitt navn på den polske passport til hunden. Da jeg trodde at alt vart bra etter 2 uker ca. så plutselig ringte han meg igjen til å fortelle meg at dattera hans skal gjøre alt mulig for å få hunden tilbake eller så kommer vi til opplever en helvetes liv hvis vi ikke levere hunden tilbake når hun kommer tilbake til Norge. Vi skal kjempe til sist for å beholde hunden vår. Pliss hjelpe oss med noen råd. Hunden har den riktig liv som hun altid burde hadde hatt. vi er en familie på 4 med en jente kat som heldigvis  er glad i Hverandre

  ?❤️??‍?‍?‍?

 

Endret av Mars
Skrevet

Har den første eieren en kjøpekontrakt der det står at hun eier hunden? Hadde faren tillatelse fra henne til å selge eller gi bort hunden? Hvis han ikke hadde hennes tillatelse (eventuelt, ikke gitt beskjed om at hunden ble gitt bort om hun ikke kom å hentet den selv) så er det strengt tatt han som har gitt bort en hund han ikke eier, og det er ikke lov.

Ble det skrevet noen kontrakt da du tok over hunden? Hvor lenge har du hatt den?

Ettersom du ikke har betalt noe for hunden så kan det bli vanskelig hvis hun har en kjøpekontrakt som sier at hun eier den. Men du kan kreve penger for de utleggene du har hatt til dyrlege, mat og andre ting, og eventuelt godtgjørelse for å ha "passet på" hunden så lenge du har hatt den. Det kan fort bli en sum hun ikke er interessert i å betale for å få tilbake hunden.

Det er nok ingen som kan gjøre så mye her. Om faren har fått tillatelse (eller gitt varsel ihvertfall) om at han ville gi bort hunden kan det være dere stiller sterkere. Men du bør nok få råd fra en advokat. Advokatvakten har gratis juridisk rådgivning i de store byene, det finnes også andre steder som kan gi enkel rådgivning. Jussbuss mm.

Og så må du vurdere om det er verdt det, hun kan jo uansett gjøre det ganske vanskelig for dere med å lage bråk, så det kommer an på hvilket forhold du har til din venn og hvor nær dere bor.

  • Like 2
Skrevet (endret)
10 timer siden, simira skrev:

Har den første eieren en kjøpekontrakt der det står at hun eier hunden? Hadde faren tillatelse fra henne til å selge eller gi bort hunden? Hvis han ikke hadde hennes tillatelse (eventuelt, ikke gitt beskjed om at hunden ble gitt bort om hun ikke kom å hentet den selv) så er det strengt tatt han som har gitt bort en hund han ikke eier, og det er ikke lov.

Ble det skrevet noen kontrakt da du tok over hunden? Hvor lenge har du hatt den?

Ettersom du ikke har betalt noe for hunden så kan det bli vanskelig hvis hun har en kjøpekontrakt som sier at hun eier den. Men du kan kreve penger for de utleggene du har hatt til dyrlege, mat og andre ting, og eventuelt godtgjørelse for å ha "passet på" hunden så lenge du har hatt den. Det kan fort bli en sum hun ikke er interessert i å betale for å få tilbake hunden.

Det er nok ingen som kan gjøre så mye her. Om faren har fått tillatelse (eller gitt varsel ihvertfall) om at han ville gi bort hunden kan det være dere stiller sterkere. Men du bør nok få råd fra en advokat. Advokatvakten har gratis juridisk rådgivning i de store byene, det finnes også andre steder som kan gi enkel rådgivning. Jussbuss mm.

Og så må du vurdere om det er verdt det, hun kan jo uansett gjøre det ganske vanskelig for dere med å lage bråk, så det kommer an på hvilket forhold du har til din venn og hvor nær dere bor.

Hei. Takk for svar det eneste jeg kan si er at han ga beskjed til dattera sin etter hun sa at hun skulle ikke kommer tilbake før januar, de hadde en muntlig avtale for å passe på hunden siden hun bodde oss foreldrene før hun dro, og det skulle være for 2 uker. Nå har gått 2 mnd. og hun har ikke kommet tilbake. Hunden er vart hos oss 3 uker ca. Og vennen min kan ikke beholde hund lenge, jeg som sagt fikk bare passport av hunden med boka med vaksiner som hunden fikk før hun reiste til norge. hunden ble aldri registrert i norge, så  gjorde jeg det. Så det ble ikke noe eier skiftet, så jeg har blitt nå som første eier på ID. Registering. Håper at det får meg en mulighet til å ikke miste hunden ??

Endret av Mars
Skrevet (endret)

Jeg har bare den samtalen vi hadde den dagen som vi møtet opp i veterinær klinikk og dyrlegen kjenner saken. Også jeg kan si at hunden vart ikke registrert i norge. For di hun tokte aldri hunden til veterinær for en rutine kontroll. Vi snakker om en ungdom på 22 åring som gidder ikke å gjøre noe for sin egen hånd og må altid ha help av foreldrene ?‍♂️??‍♂️

 

Endret av Mars
Skrevet

Da høres det ikke ut som det er noen stor fare for at det blir problemer rundt dette. Jeg foreslår  at dere slår dere til ro med at dere er registrert som eiere i dyreidentitet, og ta det hvis hun faktisk kommer tilbake til landet i det hele tatt.

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet

og hvis det blir vansker med å beholde hunden: sett opp krav for betaling per dag dere har hatt hunden, pluss utgifter for fôr, veterinær og annet. 

 

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet

Det blir forøvrig ingen rettssak, med mindre det er noe veldig spesielt som har skjedd. Først må hun isåfall anmelde foreldrene sine eller dere for tyveri - som neppe blir fulgt opp på grunn av familieforbindelsen og at hun reiste fra hunden. Og hun har neppe råd til noen advokat som er god nok til å faktisk få gjennom denne saken. Da kan hun heller kjøpe seg et par nye hunder for en brøkdel av den prisen.

  • Like 1
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...