Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en unghund, han er nå snart et år gammel. Han er en veldig pen hund, så fremmede har alltid lyst til å hilse eller snakke til han når vi er på tur (til og med når vi går med "ikke forstyrr"-vest), og hunden min reagerer med å bjeffe eller knurre. Forbipasseringer går greit, det er bare når folk begynner å prate til han (eller meg) han bjeffer, og siden jeg bor på et lite sted der alle kjenner alle, så bjeffer han jo relativt mye... Finnes det noen måter å få vekk dette på? Jeg begynner å bli en smule frustrert. 

Skrevet

Nå veit ikke jeg hva du har prøvd, men jeg ville ha fokusert på kontakt. Min har innmari lyst til å hilse på alle med overfall, så jeg har lært inn en kontaktlyd. Begynn i lite krevende miljøer, jeg begynte innendørs, kontakt-belønn-kontakt-belønn. Jeg ville ha vært veldig raus med godbitene i begynnelsen. Gradvis økte jeg vanskelighetsgraden, helt til jeg kunne oppnå kontakt selv i krevende møtesituasjoner. Nå søker Torvald kontakt med meg i situasjoner hvor det tidligere ville ha blitt vanskelig og mye negativitet. Når han mislyktes gikk jeg to steg tilbake. Det har tatt to år å komme dit at vi 99,9% av gangene kan passere folk og dyr på en rolig og beherska måte, så det kan nok være lurt å forberede seg på at dette er tålmodighetsarbeid. Husk også at hunden din er tenåring - mye blir ofte lettere når de runder to år.

Skrevet

Jeg ville i stedet for kontakt kastet en liten neve godbiter på bakken og sagt "søk". Så fort du vet/tror han vil reagere, helst litt på avstand, så det er lettere for ham å avlede. Når du har gjort dette ofte nok vil han sannsynligvis se på deg etter godbiter når dere møter noen, og er forhåpentligvis opptatt med å søke når/hvis du prater med noen. Jeg tenker også at du kan trene på å ligge rolig å slappe av separat, og bruke det etterhvert.

  • Like 2
Skrevet

Enig med Simira. Jeg har jobbet mye med min hund som gira seg mye opp i slike situasjoner. Nå vet jeg ikke om hunden din bjeffer fordi han er usikker eller gira, men uansett så kan man prøve å gjøre møter til noe positivt for hunden, altså ved å gi godbiter. Målet er å få han til å tenke at det er super kult å være med deg når dere møter folk. Det kan ta litt tid, men hvis man er konsekvent og belønner ved hver passering kommer det seg nok. Jeg er egentlig ikke en som sier hei i forbifarten til ukjente på tur, men har begynt å gjøre det for hunden sin skyld mens jeg jobber med han. Nå har han lært at jeg kan snakke med folk, og at det er kult fordi da lønner det seg å være med meg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvordan er en kromfohrlander og kooiker og hovawart? 
    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...