Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressiv mot andre hunder


Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg står nå i svært vanskelig situasjon hvor jeg må avlive ei tispe på 5 år som ble omplassert her fredag i forrige uke. Tidligere eiere vil at hun avlives enn å bli plassert bort igjen da de ikke vil hente henne pga lang vei, men de stresset med å bli kvitt henne raskt å kjørte henne hit uten klage på reisevei. 

Dette er en blanding av husky og border collie, som er svært aggressiv mot andre hunder, legger seg ned i angrep stilling med en gang hun ser en annen hund. Da er hun helt i transe og er helt umulig å få kontakt med. 

Tidligere eiere sa at hun ble veldig sinna når hun ser andre hunder, men ikke noe om at hun la seg ned i angrep posisjon for å være klar til å angripe. Hun beit vår sønn uten forvarsel rett under øyet hans ble 2 skrammer hvor det ble et lite sår når han kom til meg på kjøkkenet ( hadde da sendt hunden inn i stua først, for hun skal ikke være på kjøkkenet når vi oppholder oss der), glefset plutselig til huseieren vår helt uprovosert. Hun har bitt meg i låret når jeg måtte holde henne igjen med all makt og tyngden min for at hun ikke skulle klare å angripe møtene hunder. 

Ikke kan hun noen kommandoer noe særlig, jeg har prøver å trene på blikkontakt,sitt,ligg å bli.  

Går det ann å trene bort denne aggressiviteten hennes, eller er det avliving som er det beste? 

Skrevet

Jeg syns det er synd på deg som har fått et slikt problem i huset. Jeg tenker at mange hunde-problemer kan jobbes med, og de kan bli bedre. Men her er det snakk om en hund som har allerede levd bortimot halvparten av livet sitt, og dere vet trolig ikke så mye om hennes bakgrunn. Og tidligere eier har ikke greid å få denne adferden bort. 

Om dere er villig til å bruke mye tid og penger (det koster å få hjelp av profesjonelle), så kan dere prøve for å se om det kan bli bedre. 

Men jeg hadde levert hunden tilbake til forrige eier. De får sannelig ta ansvar for avliving selv, hvis det er det de mener er best (for dem/hunden)

(Jeg blir så oppgitt over hundeeiere som ikke kan/vil avlive hunden sin selv, og så omplasserer de hunden og lar den gå gjennom omplassering som kan være en voldsom opplevelse for enkelte hunder. Og grunnen til omplasseringen er kanskje at den er veldig gammel eller har store adferdsproblemer.

Omplassering av normale hunder er helt greit)

 

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet

Dette er en kombinasjon av to raser med sterke drifter, og når hun har fått holde på sånn i 5 år tar det MYE tid og arbeid å få henne trygg. Vi snakker årevis. Når hun også angriper folk, er det definitivt en hund som jeg ikke ville hatt ansvar for. Hva når den biter naboungen? Eller dreper valpen til fetteren din?

Aggresjonen er også et uttrykk for usikkerhet og frykt hos hunden, hun har det definitivt heller ikke bra.

Jeg har en hund som ble fryktaggressiv etter et par angrep i ettårsalderen. Da han var 5-6 kunne han omsider gå løs på trening under kommando. Han har nesten aldri kunnet gå ordentlig fritt om det har vært sannsynlig å møte på andre hunder på tur. For ikke å snakke om at du heller ikke vil ha ansvaret for at hun ødelegger og gjør andre hunder redde og aggressive.

Her burde eier ha avlivet heller enn omplassert, og jeg ville bedt om å få tilbake eventuelt penger dere har betalt for henne, og penger til å dekke avlivingen. Det er lover for handel mellom private også, og her har dere ikke fått det dere har betalt for. Hvis dere fortsatt vurderer omplasseringshund anbefaler jeg å avtale prøvetid, og snakke med folk som har kullsøsken og/eller vært instruktør eller trent sammen med hunden for å høre om deres inntrykk av den.

  • Like 1
Skrevet

Tusen hjertelig takk for svar.  

De vil ikke hente henne igjen eller ha henne tilbake, for jeg fikk melding om at det var vår skyld at hun har blitt sånn. 

Har nå sendt mail til veterinæren i kommunen her om denne vanskelige situasjonen, og at jeg er nødt til å avlive henne. 

Kommer aldri til å ta til oss en omplasseringshund igjen, så hvis vi noen gang vil klare å anskaffe oss en hund noen gang igjen etter denne opplevelsen så blir det å kjøpe en valp fra noen seriøse. 

Må rett og slett tenke på sikkerheten til barna, andre mennesker, hunder og ikke minst for henne. 

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Dette er en kombinasjon av to raser med sterke drifter, og når hun har fått holde på sånn i 5 år tar det MYE tid og arbeid å få henne trygg. Vi snakker årevis. Når hun også angriper folk, er det definitivt en hund som jeg ikke ville hatt ansvar for. Hva når den biter naboungen? Eller dreper valpen til fetteren din?

Aggresjonen er også et uttrykk for usikkerhet og frykt hos hunden, hun har det definitivt heller ikke bra.

Jeg har en hund som ble fryktaggressiv etter et par angrep i ettårsalderen. Da han var 5-6 kunne han omsider gå løs på trening under kommando. Han har nesten aldri kunnet gå ordentlig fritt om det har vært sannsynlig å møte på andre hunder på tur. For ikke å snakke om at du heller ikke vil ha ansvaret for at hun ødelegger og gjør andre hunder redde og aggressive.

Her burde eier ha avlivet heller enn omplassert, og jeg ville bedt om å få tilbake eventuelt penger dere har betalt for henne, og penger til å dekke avlivingen. Det er lover for handel mellom private også, og her har dere ikke fått det dere har betalt for. Hvis dere fortsatt vurderer omplasseringshund anbefaler jeg å avtale prøvetid, og snakke med folk som har kullsøsken og/eller vært instruktør eller trent sammen med hunden for å høre om deres inntrykk av den.

Kommer til å kreve tilbake de 5000,- og at de betaler selv for avling siden de ikke vil hente henne tilbake og avlive henne selv. 

Skrevet

Det finnes mange fine omplasseringshunder uten store problemer. Men alliere deg med en erfaren hundeperson (spør på hundeklubb eller hundeskole i nærheten?) som kan hjelpe deg og vurdere hunden, og som kanskje kan litt mer om hva som bør sjekkes på forhånd. Nå har du jo opplevd det absolutt verste av det, så da kan det bare bli bedre! ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...