Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressiv mot andre hunder


Guest elica
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg står nå i svært vanskelig situasjon hvor jeg må avlive ei tispe på 5 år som ble omplassert her fredag i forrige uke. Tidligere eiere vil at hun avlives enn å bli plassert bort igjen da de ikke vil hente henne pga lang vei, men de stresset med å bli kvitt henne raskt å kjørte henne hit uten klage på reisevei. 

Dette er en blanding av husky og border collie, som er svært aggressiv mot andre hunder, legger seg ned i angrep stilling med en gang hun ser en annen hund. Da er hun helt i transe og er helt umulig å få kontakt med. 

Tidligere eiere sa at hun ble veldig sinna når hun ser andre hunder, men ikke noe om at hun la seg ned i angrep posisjon for å være klar til å angripe. Hun beit vår sønn uten forvarsel rett under øyet hans ble 2 skrammer hvor det ble et lite sår når han kom til meg på kjøkkenet ( hadde da sendt hunden inn i stua først, for hun skal ikke være på kjøkkenet når vi oppholder oss der), glefset plutselig til huseieren vår helt uprovosert. Hun har bitt meg i låret når jeg måtte holde henne igjen med all makt og tyngden min for at hun ikke skulle klare å angripe møtene hunder. 

Ikke kan hun noen kommandoer noe særlig, jeg har prøver å trene på blikkontakt,sitt,ligg å bli.  

Går det ann å trene bort denne aggressiviteten hennes, eller er det avliving som er det beste? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er synd på deg som har fått et slikt problem i huset. Jeg tenker at mange hunde-problemer kan jobbes med, og de kan bli bedre. Men her er det snakk om en hund som har allerede levd bortimot halvparten av livet sitt, og dere vet trolig ikke så mye om hennes bakgrunn. Og tidligere eier har ikke greid å få denne adferden bort. 

Om dere er villig til å bruke mye tid og penger (det koster å få hjelp av profesjonelle), så kan dere prøve for å se om det kan bli bedre. 

Men jeg hadde levert hunden tilbake til forrige eier. De får sannelig ta ansvar for avliving selv, hvis det er det de mener er best (for dem/hunden)

(Jeg blir så oppgitt over hundeeiere som ikke kan/vil avlive hunden sin selv, og så omplasserer de hunden og lar den gå gjennom omplassering som kan være en voldsom opplevelse for enkelte hunder. Og grunnen til omplasseringen er kanskje at den er veldig gammel eller har store adferdsproblemer.

Omplassering av normale hunder er helt greit)

 

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en kombinasjon av to raser med sterke drifter, og når hun har fått holde på sånn i 5 år tar det MYE tid og arbeid å få henne trygg. Vi snakker årevis. Når hun også angriper folk, er det definitivt en hund som jeg ikke ville hatt ansvar for. Hva når den biter naboungen? Eller dreper valpen til fetteren din?

Aggresjonen er også et uttrykk for usikkerhet og frykt hos hunden, hun har det definitivt heller ikke bra.

Jeg har en hund som ble fryktaggressiv etter et par angrep i ettårsalderen. Da han var 5-6 kunne han omsider gå løs på trening under kommando. Han har nesten aldri kunnet gå ordentlig fritt om det har vært sannsynlig å møte på andre hunder på tur. For ikke å snakke om at du heller ikke vil ha ansvaret for at hun ødelegger og gjør andre hunder redde og aggressive.

Her burde eier ha avlivet heller enn omplassert, og jeg ville bedt om å få tilbake eventuelt penger dere har betalt for henne, og penger til å dekke avlivingen. Det er lover for handel mellom private også, og her har dere ikke fått det dere har betalt for. Hvis dere fortsatt vurderer omplasseringshund anbefaler jeg å avtale prøvetid, og snakke med folk som har kullsøsken og/eller vært instruktør eller trent sammen med hunden for å høre om deres inntrykk av den.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen hjertelig takk for svar.  

De vil ikke hente henne igjen eller ha henne tilbake, for jeg fikk melding om at det var vår skyld at hun har blitt sånn. 

Har nå sendt mail til veterinæren i kommunen her om denne vanskelige situasjonen, og at jeg er nødt til å avlive henne. 

Kommer aldri til å ta til oss en omplasseringshund igjen, så hvis vi noen gang vil klare å anskaffe oss en hund noen gang igjen etter denne opplevelsen så blir det å kjøpe en valp fra noen seriøse. 

Må rett og slett tenke på sikkerheten til barna, andre mennesker, hunder og ikke minst for henne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Dette er en kombinasjon av to raser med sterke drifter, og når hun har fått holde på sånn i 5 år tar det MYE tid og arbeid å få henne trygg. Vi snakker årevis. Når hun også angriper folk, er det definitivt en hund som jeg ikke ville hatt ansvar for. Hva når den biter naboungen? Eller dreper valpen til fetteren din?

Aggresjonen er også et uttrykk for usikkerhet og frykt hos hunden, hun har det definitivt heller ikke bra.

Jeg har en hund som ble fryktaggressiv etter et par angrep i ettårsalderen. Da han var 5-6 kunne han omsider gå løs på trening under kommando. Han har nesten aldri kunnet gå ordentlig fritt om det har vært sannsynlig å møte på andre hunder på tur. For ikke å snakke om at du heller ikke vil ha ansvaret for at hun ødelegger og gjør andre hunder redde og aggressive.

Her burde eier ha avlivet heller enn omplassert, og jeg ville bedt om å få tilbake eventuelt penger dere har betalt for henne, og penger til å dekke avlivingen. Det er lover for handel mellom private også, og her har dere ikke fått det dere har betalt for. Hvis dere fortsatt vurderer omplasseringshund anbefaler jeg å avtale prøvetid, og snakke med folk som har kullsøsken og/eller vært instruktør eller trent sammen med hunden for å høre om deres inntrykk av den.

Kommer til å kreve tilbake de 5000,- og at de betaler selv for avling siden de ikke vil hente henne tilbake og avlive henne selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes mange fine omplasseringshunder uten store problemer. Men alliere deg med en erfaren hundeperson (spør på hundeklubb eller hundeskole i nærheten?) som kan hjelpe deg og vurdere hunden, og som kanskje kan litt mer om hva som bør sjekkes på forhånd. Nå har du jo opplevd det absolutt verste av det, så da kan det bare bli bedre! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...