Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjørdis Drama Queen


Bullemamma
 Share

Recommended Posts

Hei alle sammen! Nylig meldt meg inn her, og eies av en flott liten krabat på 7 mnd, type klovnehund aka minibull. ?

Hjørdis er altså en Miniature Bull Terrier, 7 mnd (født 01.01.20), elsker folk, fart og moro, og er ekspert på å sjarmere enhver stakkar i senk!

Hun har avlssperre på seg da hun ble født med haleknekk, men det går helt fint, for vi skulle ikke bruke hunden i avl uansett. Så lenge hun er frisk og rask, er det alt som betyr noe for oss.

Vi hentet denne skatten etter en 8-9-timers kjøretur i grufult vintervær i slutten av februar, rett før Coronaen virkelig gjorde sitt inntog og landet stengte. En ukes tid senere var grensene stengt, og folk måtte isolere seg fra andre. Vi gikk dermed en ganske spennende valpetid i møte...!

Det hele har heldigvis gått veldig bra - over all forventning, faktisk! Vi har nå en hund som elsker mennesker. Hun er selvsikker og trygg, går supert overens med andre hunder, og har nylig begynt å bli vant til barn også. Hun er fortsatt en liten pøbel til tider, og vi kan vel ikke påstå at hun er heeeelt sluttet å nappe folk i armene enda. Det hender seg at hun glemmer seg bort og tygger litt på et øre også nå og da, men hun kommer fort på at det ikke er sånn det skal gjøres.

Hjørdis er min lille drøm gått i oppfyllelse. I 20 år har hjertet hamret for denne rasen, og 2020 skulle bli året min drøm gikk i oppfyllelse (kona, derimot, skulle ALDRI ha en sånn "stygg" hund, men nå er hun som smør, og jeg får det jo stort sett som jeg vil. ?)

Nå som hun er blitt eldre, har hun blitt mer og mer koseklump - og hun er straks ferdig med sin første løpetid!

På fritiden er hun med på et fantastisk tilbud vi har her i byen, som heter WalkMe. Kort og greit går det ut på at eier (og utdannet hundetrener) hos WalkMe kjører rundt på morgenen og henter hunder, før hun tar dem med seg til et 4 mål stort, inngjerdet område i vakkert naturlandskap, og hundene får fysisk og mental trening, samtidig som de sosialiseres og lærer nye ting. Det har vært en "blessing" for oss i en travel hverdag hvor man kanskje har litt dårlig samvittighet for å være på jobb så lenge. Når hun har vært med WalkMe sover hun gjerne i 2 dager, kun avbrutt av foring, lufting og kos. Så er det påan igjen. ?

Det har vært, og er, hardt arbeid å oppdra en slik hund. Og på enkelte punkter skulle vi nok gjort ting annerledes - men man lærer så lenge man lever, og vi har WalkMe i ryggen når vi går oss vill.
Vi kan ikke skryte på oss at hun er verdensmester i lydighet heller, - hun er som en liten sosiopat, og gjør ting som gagner henne selv. Men hun er veldig kjærlig og hengiven, og det finnes ikke noe bedre enn gleden når man kommer hjem/har vært på do/har vært i et annet rom/hun har tatt en lur, samt når hun kommer bort og slenger seg i armkroken etter en lang dag. Jeg ville ikke hatt det på noen annen måte, og det vil bli flere buller i fremtiden. Hjemmet blir liksom ikke et hjem uten.

Undertegnede er 32 år (men akter vel å fylle 29 år i noen år til?), jobber som IT-konsulent, og har ellers ikke så mye interessant å si om seg selv.

Hyggelig å være her, og jeg ser fram til å bli bedre kjent med forumet. ?

20200702_125452.jpg

20200807_205906.jpg

20200630_233849.jpg

IMG_20200518_095729_200.jpg

IMG_20200503_112335_657.jpg

2020-03-13 13.49.23-1.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...