Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten hund til agility og fjelltur


dompapp
 Share

Recommended Posts

12 timer siden, Tonje skrev:

Uten at jeg kjenner rasene så godt, men hva med kooiker? kromfohrländer?

Kelpietisper blir heller ikke store og kan brukes til det meste, lettrente og omgjengelige hunder stort sett, men de krever å få brukt hodet. 

Kooiker må jeg innrømme at jeg er litt skeptisk til på bakgrunn av egne erfaringer: jeg har kjent to stk fra forskjellige oppdrett ganske godt, begge med stor skepsis til fremmede mennesker (begge ble avlivet for å bite tilslutt) og samkjønnsagressjon. Nå kan det jo være at jeg har vært uheldig med mine erfaringer, men ser av hva @*Marianne* skriver her at det kan gjelde flere.

Kromfohrländer har jeg lite kjennskap til så jeg tar en kikk. Er de sjeldne, vanskelig å få tak i?

Kelpie ja, de har jeg ikke tenkt på en gang, har sett for meg at de er veldig krevende hunder på lik linje med malle ol, men det stemmer kanskje ikke? :D 

12 timer siden, *Marianne* skrev:

Kooiker ville jeg vært forsiktig med hvis du er avhengig av omgjengelig/sosial og ikke løsmunnet. Riktignok finnes det omgjengelige og stille kooikere, men de er ofte noe reserverte (Eller kanskje mer selektive i hvem de liker eller ikke), og samkjønnsaggresjon er ikke et ukjent problem. I tillegg er de opprinnelig avlet som «gårdshund» så varsling og jaktinstinkt er på flere ganske tilstede, selv om de er lettlærte og de to punktene kan nok til dels trenes bort. På de andre punktene plasser kooiker godt, mener jeg. Ganske sære ofte, men oppvakte og raske hunder med stor læringskapasitet.

Ja, nemlig, dette bekrefter litt de fordommene jeg har mot rasen som beskrevet over. 

9 timer siden, Thea skrev:

Ja, det er vel få som sier så mye negativt i sånne rasegrupper. Det er også en del som er helt bestemte på at det er greit å ha en toller som kun turhund, og der er jeg helt uenig. De er aktive hunder og fortjener å brukes ? Men det høres det ut som dere har tenkt å gjøre ?

Hold deg til de som er på klubbens oppdretterliste i alle fall, og kjøp av de med lange kravslister til valpekjøperne og ikke kjøp av de som har "helt friske linjer", for det fins ikke ? Men en oppdretter som er ærlig om og klar over hva som fins langt bak på linjene er et mye bedre valg.

Og husk som sagt at du kan få en del lyd både pga vokting og på grunn av stress. Det er jo også noe som heter tollerhyl ? Gode sangstemmer har de også ?

Ja, ikkesant. Jeg har forsåvidt et godt inntrykk av rasen ut ifra de jeg har møtt opp gjennom også, men det har hovedsakelig vært gjennom hundeklubben og vært individer som har fått brukt seg skikkelig. Er samkjønnsagressjon vanlig blant hannene? Den ene jeg kjente hadde det, og jeg så at det var nevnt i Facebookgruppa også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, dompapp said:

Ja, ikkesant. Jeg har forsåvidt et godt inntrykk av rasen ut ifra de jeg har møtt opp gjennom også, men det har hovedsakelig vært gjennom hundeklubben og vært individer som har fått brukt seg skikkelig. Er samkjønnsagressjon vanlig blant hannene? Den ene jeg kjente hadde det, og jeg så at det var nevnt i Facebookgruppa også. 

Om du leser RAS får du mye info :)  Og her er info om helse og link til helseundersøkelsen som ble gjort. Har inntrykk av at generell redsel/nervøsitet er et problem hos enkelte og at det kan slå ut i alt fra samkjønnsaggresjon til generelt pysethet. Nå skal det sies at helseundersøkelsen det refereres til i RAS er ti år gammel og jeg syns det virker som mange tollere er bra skrudd sammen nå. Men det er greit å være klar over at det er en ekstremt populær rase hvor man får solgt valper uansett kombinasjon og uansett hva som er av sykdommer og dårlig mentalitet på linjene. Det kan være lange ventelister og gode penger å tjene på å gjøre en dårlig kombinasjon. Tolleren er jo litt mindre sosial enn de andre retrieverne, men innimellom møter jeg tollere som knapt tør å gå bort til folk og det syns jeg er trist. 

Jeg snakket med mange i miljøet og gjorde mye research før vi valgte oppdretter, og vi endte med en veldig trivelig, nysgjerrig, tøff, miljøsterk og selvstendig hund, men så er det lyden som du ikke vil ha, da. Det har vært mye jobb med å få vekk bjeff på lyder ute, på folk som går forbi på veien ved hagen, på lyder han hører om natta, på rådyr og rev i nabolaget osv. Helt bjeffefritt får vi det nok aldri! Og så er det ul på kirkeklokker, det har jeg også hørt fra andre med toller, men akkurat det er koselig i grunnen ? Han er heldigvis helt stille i treningssammenheng, og det har vi vært veldig bevisste på helt fra start. En del tollere kan sitte og skrike om de må se på andre hunder jobbe, for eksempel. Spesielt om de andre får hente dummyer eller gå agility. En del klarer heller ikke være stille mens de jobber selv. Så det er greit å tenke på.

Her litt fra RAS som det kan være greit å være klar over. Som sagt er dette noen år siden, men det gir en liten pekepinn:
 

 

Quote

 

Man kan se at mange tollere har et høyt stressnivå, dårlig evne til å koble av og lav terskel for lyd. Dette er ofte relatert til hvordan hunden er oppdratt, men stressnivå og terskel for lyd er også egenskaper som er delvis genetisk betinget  og som det derfor er ytterst viktig at vektlegges i det videre avlsarbeidet.

(...)

[Statistikk fra de to største forsikringsselskapene] viser at risikoen for død grunnet atferdsmessige faktorer er meget høy for toller sammenlignet med relativ risiko beregnet for alle raser.

(...)

Noen prosenttall som utpeker seg fra undersøkelsen er at 88 % mener hunden er nysgjerrig. 16,5 % mener at hunden ikke er kontaktsøkende. 83 % mener hunden er tøff, der 11 % oppfatter den som svært tøff. 50 % mener de har en pysete hund. 30 % mener de har en svært selvstendig hund.

(...)

15 % av hundene viser moderat til sterk angst/frykt for trafikkstøy. 21 % har moderat til sterk angst/frykt for tordenvær. Nesten 30 % viser angst/frykt for skudd/smell. 33 % har moderat til sterk angst for fyrverkeri.

 

 

Endret av Thea
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 7/27/2020 at 10:04 AM, dompapp skrev:

Hei, jeg ønsker å få noen tips til hvilke raser som kunne passet inn hos oss :) 

Har også gjort meg opp noen egne tanker som jeg gjerne vil ha deres tilbakemelding på. 

Dette er hva vi ønsker: 
- liten (under 15kg, ikke miniatyr)

- omgjengelig  (vi har en del hunder i nær familie- og vennekrets hunden kommer til møte mye)
- lettrent og egnet for agility (konkurransenivå i lavere klasser, ingen store ambisjoner)
- godt egnet for friluftsliv (kan kle på når kaldt og får sove inne i telt)
- ikke høyt jaktinnstinkt (ønsker å kunne ha løs i camp utenom båndtvang)
- ikke spesielt løsmunnet
- ikke mye pelsstell (edit: lagt til)

Dette er hva vi kan tilby: 
- en aktiv hverdag med mye tur og hodetrim
- mange turer på hytta, fjellet, i skogen 

Egne tanker:
Jeg virkelig digger de små terrierne, spesielt parson russell og border terrier. Men uten å ha førstehåndskunnskap og noen av de antar jeg at de stryker glatt på et par av ønskene våre (omgjengelig og jaktinnstinkt). Finnes det andre typer små terriere som er litt mer "light" enn disse kanskje?
Nylig har jeg også oppdaget Lundehunden som kan virke egnet men der har jeg virkelig null kunnskap (og de føttene er litt rare?) :D Er de lettrente f.eks? Leste også noe om at de generelt er vanskelig å få renslige, er det virkelig en ting på en hel rase? 

Setter pris på andre innspill på raser vi burde sjekke ut også, takk ? 

Jeg har erfaring med fox terrier og lakeland terrier. Lakeland er litt større enn jr og pr, men mindre enn fox terrier. De kan være temmelig høylydte, og har gjerne sterkt jaktinstinkt. En del av mine «likesinnede» kan ikke ha hunden løs. De er heller ikke nødvendigvis så samarbeidsvillige... Masse sjarm og personlighet og er selvfølgelig verdens fineste når du eier en, men som instruktøren på valpekurset sa da jeg var litt frustrert: Du må huske på at det ikke er en border collie du har. Hun kommer aldri til å bli en hund som adlyder bare fordi du vil ? Kjenner bare to med lundehund, og begge har nevnt bjeffing som en utfordring. De fleste terrierrasene har en del pelsstell, i alle fall om du går for en ruhåret. Har d uvurdert dansk/svensk gårdshund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...