Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergi og avl?


Recommended Posts

Hei. Vi kjøpte en staffordshire bullterrier for litt over 1 år siden og hadde et ønske om å avle på henne. Når hun var 1 år fikk hun påvist allergi (soppsporer, midd og støv allergi). Hun fikk 1 runde med behandling, vi byttet fór osv og hun har vært fin siden. Men er det sånn nå at vi ikke kan avle på henne? Oppdretter mener at de har aldri hatt allergi på noen av bikkjene. Og jeg leser så mye forskjellig rundt omkring ang dette med avl. De vil ikke kunne bli registrert i NKK hvis vår nå er (jeg regner med registrert/ at det står i systemet at hun er testet med allergi) Eller kan dette være en «mild» allergi hvor dette går greit? Er snart 1 halvt år siden hun ble testet og fikk behandling, ikke vært noe etterpå med kløe osv. Så har jeg hørt at det ofte bare kan være maten som må byttes og at det hjelper. Er det noen som har fått valper på sin som har fått «påvist» allergi men så si ikke plaget, eller hva tenker folk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du bør virkelig ikke avle på henne. Oppdretter kan si hun ikke har hatt allergi på noen av hennes, men hva med tidligere avkom? Er alle sjekket? Staff er jo veldig utsatt for allergi og ved å avle på allergiske hunder så viderefører man bare dette. Det er kjipt og dyrt å ha allergihund, noe jeg ikke unner noen å kjøpe. Spesielt ikke når dere vet om at hun har allergi.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hun fin, eller fungerer hun fordi hun går på spesialfôr?

Noen hunder (og mennesker) kan ha allergi som de vokser fra seg. Men jeg ville vært rimelig sikker på at ingen kullsøsken eller andre hunder på linjene er allergiske, og la hunden bli ordentlig voksen og klart allergifri, før avl er aktuelt å vurdere.

Jeg vet ikke om NKK har noen sperre på staffer som har påvist allergi men det bør uansett ikke avles på når allergi er et kjent problem på rasen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allergitester for mennesker er notorisk ustabile, og jeg går ut i fra at det er det samme for tester for dyr. Det er dessuten mange faktorer som kan få immunforsvaret til å oppføre seg litt merkelig i en periode og med det gi «unormale» prøvesvar eller symptomer. Og medfødt allergi har det jo ikke bare med å forsvinne som dugg for solen etter en «kur». Kan det være verdt å ta en ny test og samtidig diskutere saken med veterinær? Forstå meg rett, jeg ville trådd meget varsomt altså, men verdt å undersøke saken nærmere synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, simira skrev:

Er hun fin, eller fungerer hun fordi hun går på spesialfôr?

Noen hunder (og mennesker) kan ha allergi som de vokser fra seg. Men jeg ville vært rimelig sikker på at ingen kullsøsken eller andre hunder på linjene er allergiske, og la hunden bli ordentlig voksen og klart allergifri, før avl er aktuelt å vurdere.

Jeg vet ikke om NKK har noen sperre på staffer som har påvist allergi men det bør uansett ikke avles på når allergi er et kjent problem på rasen

Hun er fin og ble det etter vi sluttet på det fôret hun brukte fra hun var valp til 12mnd. Fikk et spesialfôr av veterinær og etter det fikk vi anbefalt av veldig mange og prøve VOM som hun har gått på siden. Derfor jeg lurer på om det kan ha mye å si på at man prøver å bytte fôr for det virker som det kan ha hatt mye å si. Men i å med at blodprøvene sier allergi så blir jeg litt usikker. Hun har vært fin helt siden vi fikk behandling den ene gangen hos veterinær. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tillien skrev:

Allergitester for mennesker er notorisk ustabile, og jeg går ut i fra at det er det samme for tester for dyr. Det er dessuten mange faktorer som kan få immunforsvaret til å oppføre seg litt merkelig i en periode og med det gi «unormale» prøvesvar eller symptomer. Og medfødt allergi har det jo ikke bare med å forsvinne som dugg for solen etter en «kur». Kan det være verdt å ta en ny test og samtidig diskutere saken med veterinær? Forstå meg rett, jeg ville trådd meget varsomt altså, men verdt å undersøke saken nærmere synes jeg.

Ja vi har vurdert nå etter hun har gått på et spesialfôr og en god stund på VOM etterpå, og sett hun har vært fin siden den ene behandling hos veterinær, å gå tilbake og ta en ny test. Hørt en del si det BARE kan være fôret som bør byttes men siden testen sa allergi har jeg ikke helt troa. Menmen??‍♀️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk av hunder med milde symptomer på allergi og hudproblemer er sannsynligvis en del av årsaken til at rasen er så belastet som den er med allergier og hudproblemer. 

Jeg ville ikke kjøpt valp fra et kull der mor eller far tidligere har blitt behandlet for allergi eller hudproblemer. Hadde definitivt ikke brukt en slik hund i avl, ville ikke vært villig til å risikere å med viten og vilje avle fram hunder med mildere eller alvorligere grader av sykdom.

Hadde det vært en sykdom som var enklere å kartlegge, for eksempel HD som bedømmes av en egen instans og automatisk registreres offentlig, kunne jeg rådet deg til å sjekke linjene nøye. Hadde det vært svært gode hofteresultater på linjene jevnt over kunne man kanskje tatt sjansen på å bruke en hund med mild diagnose i avl. Når det derimot gjelder allergi, stiller saken seg helt annerledes. Allergi registreres ikke i noe datasystem med mindre eier ber veterinæren gjøre det, og det er etter min erfaring mye hysj-hysj om slikt blant oppdrettere og eiere. Hvor belastet linjene faktisk er når det gjelder allergi er dermed vanskeligere å vurdere, som gjør at jeg skyr unna alt av linjer som viser eller har hatt symptomer på allergi eller hudproblemer.

  • Like 3
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Tyttebæra skrev:

Bruk av hunder med milde symptomer på allergi og hudproblemer er sannsynligvis en del av årsaken til at rasen er så belastet som den er med allergier og hudproblemer. 

Jeg ville ikke kjøpt valp fra et kull der mor eller far tidligere har blitt behandlet for allergi eller hudproblemer. Hadde definitivt ikke brukt en slik hund i avl, ville ikke vært villig til å risikere å med viten og vilje avle fram hunder med mildere eller alvorligere grader av sykdom.

Hadde det vært en sykdom som var enklere å kartlegge, for eksempel HD som bedømmes av en egen instans og automatisk registreres offentlig, kunne jeg rådet deg til å sjekke linjene nøye. Hadde det vært svært gode hofteresultater på linjene jevnt over kunne man kanskje tatt sjansen på å bruke en hund med mild diagnose i avl. Når det derimot gjelder allergi, stiller saken seg helt annerledes. Allergi registreres ikke i noe datasystem med mindre eier ber veterinæren gjøre det, og det er etter min erfaring mye hysj-hysj om slikt blant oppdrettere og eiere. Hvor belastet linjene faktisk er når det gjelder allergi er dermed vanskeligere å vurdere, som gjør at jeg skyr unna alt av linjer som viser eller har hatt symptomer på allergi eller hudproblemer.

Dette:icon_clapping:


Jeg har allergihund, og ville aldri funnet på å avle på en hund behandlet for allergi uansett hvor mild. Førsteprioritet bør alltid være helse, og staffen er jo ikke en fåtallig rase så man bør ikke trenge å bruke syke hunder i avl.

  • Thanks 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...