Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er vel en svært sjelden rase her på berget, så antall erfaringer og kvaliteten på disse (hvor mange individer folk har møtt og fra hvor mange linjer) kan nok fort være litt ymse, men kanskje er det noen med inngående kunnskap om rasen her inne ... 

Jeg har truffet to stk, fra samme oppdrett ved et par anledninger og begge virket som fine, kvikke familiehunder. Jeg fikk imidlertid ikke inntrykk av at de ville vært førstevalget dersom man i stor grad anskaffet hund for å «trene aktivt». De snakket mer om dem som aktive familiehunder. Men avhengig av dine ambisjoner så kan man sikkert gjøre mye gøy med dem og mestre mye i lag ... andre hunder i samme gruppe (gruppe 8 - som i tillegg til vannhundene også består av spaniels og retrievere) og i gruppe 1 (gjeterhunder) føles bare umiddelbart som en sikrere og enklere (tilgjengelighet) vei for meg i alle fall.

Hva er det som gjør at du tenker akkurat barbet? Dersom målet er å trene aktivt, så ville jeg i alle fall sørget for å finne en oppdretter som har noe å vise til akkurat der ... at opphavet er brukt til noe.

Skrevet

Jeg undersøkte Barbet da jeg skulle kjøpe hund. Falt helt for størrelsen og beskrivelsene av rasen, men klarte bare å finne ett individ som det var mulig å treffe, og ingen oppdrettere i Norge (da jeg leita, kan hende det har dukka opp noen nå?). Jeg fant et par i Sverige som virka seriøse og gode, og som brukte hundene sine aktivt i sport, men det var små oppdrettere med få kull, og jeg hadde ikke tålmodighet til å vente to år på neste kull og så kanskje få en valp fra det. 

Jeg gikk for portis, fordi den var mer tilgjengelig, lettere å møte individer fra rasen, flere oppdrettere, mye mer å velge mellom. Hadde jeg hatt masse tålmodighet og god tid (flere år) på å skaffe meg hund, kan det nok hende jeg hadde gått for Barbet.

Skrevet
12 timer siden, tillien skrev:

Det er vel en svært sjelden rase her på berget, så antall erfaringer og kvaliteten på disse (hvor mange individer folk har møtt og fra hvor mange linjer) kan nok fort være litt ymse, men kanskje er det noen med inngående kunnskap om rasen her inne ... 

Jeg har truffet to stk, fra samme oppdrett ved et par anledninger og begge virket som fine, kvikke familiehunder. Jeg fikk imidlertid ikke inntrykk av at de ville vært førstevalget dersom man i stor grad anskaffet hund for å «trene aktivt». De snakket mer om dem som aktive familiehunder. Men avhengig av dine ambisjoner så kan man sikkert gjøre mye gøy med dem og mestre mye i lag ... andre hunder i samme gruppe (gruppe 8 - som i tillegg til vannhundene også består av spaniels og retrievere) og i gruppe 1 (gjeterhunder) føles bare umiddelbart som en sikrere og enklere (tilgjengelighet) vei for meg i alle fall.

Hva er det som gjør at du tenker akkurat barbet? Dersom målet er å trene aktivt, så ville jeg i alle fall sørget for å finne en oppdretter som har noe å vise til akkurat der ... at opphavet er brukt til noe.

Takk for svar? Har vært inne på norske og svenske nettsider og kennelsider for Barbet. Det virker som oppdretterne driver aktivt og variert med hundene sine, og er opptatt av å sikre god avl for å fremme rasen. Det at det er såpass få kull syns jeg er tillitsvekkende mht å ikke «overavle» for å dekke etterspørselen, men ta seg god tid og følge opp valpekjøpere. For oss er det egentlig en fordel å vente til neste år da vi har en unghund som godt kan modnes litt mer før vi får valpen. Har hatt de rasene du nevner tidligere (minus gjeterhund) og det er fine hunder, men vi er avhengig av noe som er mer «allergivennlig». Flott å få positiv uttalelse fra hundefolk som ikke selv har Barbet, men som ser rasen litt objektivt?

Skrevet (endret)
5 timer siden, Torvald tåke skrev:

Jeg undersøkte Barbet da jeg skulle kjøpe hund. Falt helt for størrelsen og beskrivelsene av rasen, men klarte bare å finne ett individ som det var mulig å treffe, og ingen oppdrettere i Norge (da jeg leita, kan hende det har dukka opp noen nå?). Jeg fant et par i Sverige som virka seriøse og gode, og som brukte hundene sine aktivt i sport, men det var små oppdrettere med få kull, og jeg hadde ikke tålmodighet til å vente to år på neste kull og så kanskje få en valp fra det. 

Jeg gikk for portis, fordi den var mer tilgjengelig, lettere å møte individer fra rasen, flere oppdrettere, mye mer å velge mellom. Hadde jeg hatt masse tålmodighet og god tid (flere år) på å skaffe meg hund, kan det nok hende jeg hadde gått for Barbet.

Takk for svar? Det er såvidt jeg vet bare en aktiv kennel i Norge - Revulen. De virker veldig seriøse.  Vi har en mellompuddel nå og mannen min ønsker en større hund. Vi mistet den andre hunden i våres og han var nærmere en Barbet i størrelse. Det er egentlig bare en fordel for oss å vente til neste år siden den andre da vil være 3 år og litt mer moden og fornuftig (kanskje?). Får bruke ventetiden til å bli kjent med rasen og suge til oss all informasjon vi kan få på godt, og eventuelt, vondt. Foreløpig ser det ut som det eneste negative er en tilbøyelighet til separasjonsangst, men den blir ikke lange dager alene, og vi har en til som er trygg på det, så det satser vi på at går bra med litt trening.

Endret av Pippipia

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...