Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er vel en svært sjelden rase her på berget, så antall erfaringer og kvaliteten på disse (hvor mange individer folk har møtt og fra hvor mange linjer) kan nok fort være litt ymse, men kanskje er det noen med inngående kunnskap om rasen her inne ... 

Jeg har truffet to stk, fra samme oppdrett ved et par anledninger og begge virket som fine, kvikke familiehunder. Jeg fikk imidlertid ikke inntrykk av at de ville vært førstevalget dersom man i stor grad anskaffet hund for å «trene aktivt». De snakket mer om dem som aktive familiehunder. Men avhengig av dine ambisjoner så kan man sikkert gjøre mye gøy med dem og mestre mye i lag ... andre hunder i samme gruppe (gruppe 8 - som i tillegg til vannhundene også består av spaniels og retrievere) og i gruppe 1 (gjeterhunder) føles bare umiddelbart som en sikrere og enklere (tilgjengelighet) vei for meg i alle fall.

Hva er det som gjør at du tenker akkurat barbet? Dersom målet er å trene aktivt, så ville jeg i alle fall sørget for å finne en oppdretter som har noe å vise til akkurat der ... at opphavet er brukt til noe.

Skrevet

Jeg undersøkte Barbet da jeg skulle kjøpe hund. Falt helt for størrelsen og beskrivelsene av rasen, men klarte bare å finne ett individ som det var mulig å treffe, og ingen oppdrettere i Norge (da jeg leita, kan hende det har dukka opp noen nå?). Jeg fant et par i Sverige som virka seriøse og gode, og som brukte hundene sine aktivt i sport, men det var små oppdrettere med få kull, og jeg hadde ikke tålmodighet til å vente to år på neste kull og så kanskje få en valp fra det. 

Jeg gikk for portis, fordi den var mer tilgjengelig, lettere å møte individer fra rasen, flere oppdrettere, mye mer å velge mellom. Hadde jeg hatt masse tålmodighet og god tid (flere år) på å skaffe meg hund, kan det nok hende jeg hadde gått for Barbet.

Skrevet
12 timer siden, tillien skrev:

Det er vel en svært sjelden rase her på berget, så antall erfaringer og kvaliteten på disse (hvor mange individer folk har møtt og fra hvor mange linjer) kan nok fort være litt ymse, men kanskje er det noen med inngående kunnskap om rasen her inne ... 

Jeg har truffet to stk, fra samme oppdrett ved et par anledninger og begge virket som fine, kvikke familiehunder. Jeg fikk imidlertid ikke inntrykk av at de ville vært førstevalget dersom man i stor grad anskaffet hund for å «trene aktivt». De snakket mer om dem som aktive familiehunder. Men avhengig av dine ambisjoner så kan man sikkert gjøre mye gøy med dem og mestre mye i lag ... andre hunder i samme gruppe (gruppe 8 - som i tillegg til vannhundene også består av spaniels og retrievere) og i gruppe 1 (gjeterhunder) føles bare umiddelbart som en sikrere og enklere (tilgjengelighet) vei for meg i alle fall.

Hva er det som gjør at du tenker akkurat barbet? Dersom målet er å trene aktivt, så ville jeg i alle fall sørget for å finne en oppdretter som har noe å vise til akkurat der ... at opphavet er brukt til noe.

Takk for svar? Har vært inne på norske og svenske nettsider og kennelsider for Barbet. Det virker som oppdretterne driver aktivt og variert med hundene sine, og er opptatt av å sikre god avl for å fremme rasen. Det at det er såpass få kull syns jeg er tillitsvekkende mht å ikke «overavle» for å dekke etterspørselen, men ta seg god tid og følge opp valpekjøpere. For oss er det egentlig en fordel å vente til neste år da vi har en unghund som godt kan modnes litt mer før vi får valpen. Har hatt de rasene du nevner tidligere (minus gjeterhund) og det er fine hunder, men vi er avhengig av noe som er mer «allergivennlig». Flott å få positiv uttalelse fra hundefolk som ikke selv har Barbet, men som ser rasen litt objektivt?

Skrevet (endret)
5 timer siden, Torvald tåke skrev:

Jeg undersøkte Barbet da jeg skulle kjøpe hund. Falt helt for størrelsen og beskrivelsene av rasen, men klarte bare å finne ett individ som det var mulig å treffe, og ingen oppdrettere i Norge (da jeg leita, kan hende det har dukka opp noen nå?). Jeg fant et par i Sverige som virka seriøse og gode, og som brukte hundene sine aktivt i sport, men det var små oppdrettere med få kull, og jeg hadde ikke tålmodighet til å vente to år på neste kull og så kanskje få en valp fra det. 

Jeg gikk for portis, fordi den var mer tilgjengelig, lettere å møte individer fra rasen, flere oppdrettere, mye mer å velge mellom. Hadde jeg hatt masse tålmodighet og god tid (flere år) på å skaffe meg hund, kan det nok hende jeg hadde gått for Barbet.

Takk for svar? Det er såvidt jeg vet bare en aktiv kennel i Norge - Revulen. De virker veldig seriøse.  Vi har en mellompuddel nå og mannen min ønsker en større hund. Vi mistet den andre hunden i våres og han var nærmere en Barbet i størrelse. Det er egentlig bare en fordel for oss å vente til neste år siden den andre da vil være 3 år og litt mer moden og fornuftig (kanskje?). Får bruke ventetiden til å bli kjent med rasen og suge til oss all informasjon vi kan få på godt, og eventuelt, vondt. Foreløpig ser det ut som det eneste negative er en tilbøyelighet til separasjonsangst, men den blir ikke lange dager alene, og vi har en til som er trygg på det, så det satser vi på at går bra med litt trening.

Endret av Pippipia

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...