Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund ikke spist på flere uker


Goldengull
 Share

Recommended Posts

Åtte måneder og blitt en ordentlig særing hva gjelder spising. Frem til nå har han spist vom, men for noen uker siden sluttet han å spise dette. Matskåla var fullstendig uinteressant og han bare kikket på det og gikk bort. Forsøkte både frossent, tint etc. Endte opp med å bytte til MUSH, ett måltid gikk ned, men så var dette også uinteressant. Fikk anbefalt Alpha Spirit valpefor som godbiter på tur og trening slik at han hvert fall får i seg noe med næring. Dette har gått fint i noen dager. Så prøvde jeg å fullfore med dette ved å ta bort matskåla og heller gjøre måltidene om til søk i hagen. Fungerte i et par dager, men nå vil han ikke ha noe av det, verken på tur eller ellers. Han er helt koko på tur nå og drar og hiver seg ut etter busker og lyktestolpe for å snuse og markere. Han har gått betraktelig ned i vekt, men er ikke undervektig ennå, men mest frustrerende er at ved spisevegringen/manglende interesse for mat, så har han også blitt fullstendig døv for meg. I går brukte vi halvannen time på en tur som vanligvis tar en halvtime. Jeg stoppet hver gang han strammet båndet, og det tok en evighet å få han inn til meg igjen. Konseptet "hit" har som forduftet, og det satt godt tidligere - inn til meg og sitt, få ros, snu og gå videre.

Han har kun én testikkel, og han har gått på anxitane for å roe ned stress i to måneder, men nå ser det ikke ut til å fungerer i det hele tatt. Kan kanskje en kastrering hjelpe på dette? Det er fryktelig slitsomt for ham, ser jeg, og han er helt utslitt etter tur fordi han virrer, drar, og snuser så veldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som løpetid i verste tenåringsfasen for meg?

Jeg foreslår å ta en pause i gå pent-treningen og sette på ham grime og et kortere bånd. La ham snuse litt, men gå videre før han blir fiksert. Belønn all frivillig kontakt med noe ekstra godt. Det å jobbe med slike ting nå blir bare frustrerende for begge.

Om han går på medisiner som ikke fungerer så har det vel lite hensikt. Ta en tur til dyrlegen og diskuter hva som er hensiktsmessig å gjøre. Det kan være kjemisk kastrering kan være verdt et forsøk, eller ihvertfall å sjekke om den ene testikkelen lager problemer.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Høres ut som løpetid i verste tenåringsfasen for meg?

Jeg foreslår å ta en pause i gå pent-treningen og sette på ham grime og et kortere bånd. La ham snuse litt, men gå videre før han blir fiksert. Belønn all frivillig kontakt med noe ekstra godt. Det å jobbe med slike ting nå blir bare frustrerende for begge.

Om han går på medisiner som ikke fungerer så har det vel lite hensikt. Ta en tur til dyrlegen og diskuter hva som er hensiktsmessig å gjøre. Det kan være kjemisk kastrering kan være verdt et forsøk, eller ihvertfall å sjekke om den ene testikkelen lager problemer.

 

Litt redd for grime, fordi jeg er redd for å ødelegge ham, men skal lese meg opp på det og få opplæring og prøve det. Tatt kontakt med dyrlege for å ta en prat. Pillene var som et forsøk på å unngå eventuell kastrering, så bedt om ny vurdering og sjekk av testikkelen som ikke har kommet ned. 
Tusen takk for tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste å sørge for med grime er å ha kort nok bånd så hunden ikke får nakkesleng ved rykk. Det betyr at du må bevege deg mer med ham og at han ikke får frihet til å løpe så mye, men det trenger ikke å være så dumt nå. Om du har mulighet til å la ham løpe litt i langline på et begrenset område er det sikkert fint også, så lenge han ikke fikserer på snusing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Nybegynner2020 skrev:

Åtte måneder og blitt en ordentlig særing hva gjelder spising. Frem til nå har han spist vom, men for noen uker siden sluttet han å spise dette. Matskåla var fullstendig uinteressant og han bare kikket på det og gikk bort. Forsøkte både frossent, tint etc. Endte opp med å bytte til MUSH, ett måltid gikk ned, men så var dette også uinteressant. Fikk anbefalt Alpha Spirit valpefor som godbiter på tur og trening slik at han hvert fall får i seg noe med næring. Dette har gått fint i noen dager. Så prøvde jeg å fullfore med dette ved å ta bort matskåla og heller gjøre måltidene om til søk i hagen. Fungerte i et par dager, men nå vil han ikke ha noe av det, verken på tur eller ellers. Han er helt koko på tur nå og drar og hiver seg ut etter busker og lyktestolpe for å snuse og markere. Han har gått betraktelig ned i vekt, men er ikke undervektig ennå, men mest frustrerende er at ved spisevegringen/manglende interesse for mat, så har han også blitt fullstendig døv for meg. I går brukte vi halvannen time på en tur som vanligvis tar en halvtime. Jeg stoppet hver gang han strammet båndet, og det tok en evighet å få han inn til meg igjen. Konseptet "hit" har som forduftet, og det satt godt tidligere - inn til meg og sitt, få ros, snu og gå videre.

Han har kun én testikkel, og han har gått på anxitane for å roe ned stress i to måneder, men nå ser det ikke ut til å fungerer i det hele tatt. Kan kanskje en kastrering hjelpe på dette? Det er fryktelig slitsomt for ham, ser jeg, og han er helt utslitt etter tur fordi han virrer, drar, og snuser så veldig.

Hvis hunden virkelig spiser så lite er som du skisserer her, er det ikke normalt.  Jeg ville først og fremst kuttet ut Anxitane. Det er vel heller tvilsomt at det har noen effekt og man skal ikke se helt bort fra at det kan være en sammenheng mellom produktet og den manglende apetitten. Hvor mye mosjon får denne hunden, der den kan bli kvitt energien? Sakte gåtur med stopp, er ikke nok for noen rase. 
 

Legger ved en link fra SceptVet.  https://skeptvet.com/Blog/2018/05/evidence-update-anxitane-l-theanine-for-anxiety-in-dogs-and-cats/

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, QUEST skrev:

Hvis hunden virkelig spiser så lite er som du skisserer her, er det ikke normalt.  Jeg ville først og fremst kuttet ut Anxitane. Det er vel heller tvilsomt at det har noen effekt og man skal ikke se helt bort fra at det kan være en sammenheng mellom produktet og den manglende apetitten. Hvor mye mosjon får denne hunden, der den kan bli kvitt energien? Sakte gåtur med stopp, er ikke nok for noen rase. 
 

Legger ved en link fra SceptVet.  https://skeptvet.com/Blog/2018/05/evidence-update-anxitane-l-theanine-for-anxiety-in-dogs-and-cats/

 

 

Vi går morgentur på rundt en halvtime hvor han får virre rundt og snuse, så er det ut i hagen og leke og trene etter formiddagslur, lengere tur på ettermiddagen på omtrent en time og så kveldstur. Har ikke inntrykk av at han får for lite mosjon, båndtreningsscenariet var bare for å skissere hvordan han nå er. Det er ikke sånn vi går tur vanligvis.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...