Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips for trening av hund som er redd for barn?


IL0
 Share

Recommended Posts

Jeg har en 6 år gammel irsk setter hannhund. Han kommer opprinnelig fra en barnefamilie (to voksne og 3-4 barn så vidt vi har forstått), men jeg har hatt han i to år nå. 

Familien ga han bort fordi de ikke hadde tid til å gi han den oppmerksomheten han trengte. I tillegg nevnte tidligere eier så vidt noe om at han kunne bjeffe litt på fremmede menn som kom inn i huset (typisk elektrikere, rørlegger, o.l.). Anså ikke dette om et spesielt 'faresignal' da jeg tenkte at det ikke var speiselt unormalt for en hund å varsle om fremmede inne i huset. 

I begynnelsen merket ikke jeg noe særlig til dette, men etterhvert som kompiser kom på besøk så jeg tendensen. Dette har jeg heldigvis klart å få han vekk fra - i hvertfall på 99 % av menn. Utvalgte menn er han fortsatt utrygg på dessverre, men han gjør ikke annet enn å bjeffe og roer seg raskt. Løsningen min har vært å invitere kompiser inn i leiligheten og få de til å gå rett bort til bikkja og sette seg rolig ned ved siden av han. 

Nå har min søster fått et barn, og vi ser at hunden min reagerer kraftig på dette barnet. Har hatt han på saueauversjon tidligere, og oppførselen hans rundt nevøen min er fryktelig lik med hans atferd rundt sauer. Han har aldri angrepet sauer eller bitt noen, men han kan bjeffe, pipe, gjespe, skumme/sikle når han ser sauer. Akkurat slik blir han med nevøen min. Jeg mistenker det er fordi han ikke skjønner hva slags skapning nevøen min er. Når han bjeffer og blir stresset pga nevøen min har jeg pleid å roe han ned (så godt det lar seg gjøre) og forsøkt å distrahere han slik at jeg får han vekk fra situasjonen og inn i et rom med sin egen seng, tyggebein og vann. Tror ikke det er riktig av meg å kjefte på han i denne situasjonen da jeg opplever han mer som redd enn aggressiv, så derfor har jeg forsøkt å bare late som ingenting og heller gjøre ting litt 'hyggeligere' i en ellers stressende situasjon for bikkja. Likevel fungerer dette dårlig i lengden - spesielt hvis jeg skal få egne barn. Jeg har jo blitt så glad i han, og vil helst ikke ta livet av han fordi jeg skal få egne barn. Jeg tenker at det ikke er et alternativ å omplassere han på nytt pga. atferdsproblemene, og derfor vil avlivning dessverre være et realistisk alternativ - selv om jeg har et håp om at han blir vant til spebarn dersom han får se et hver dag...

Er det noen som har gode tips for hvordan jeg kan trene med han for at han skal forstå at nevøen min er et menneske og hvordan han skal bli mindre redd for barn generelt? Helst en metode som er tryggest for barnet (selvfølgelig). Han har også en tendens til å bruke labben sin for å ta på ting han lurer på hva er - dette er ikke greit når det er snakk om et lite barn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å si hva dette kommer av, men vanligvis er vel denne typen reaksjoner basert på frykt og da er det ekstra viktig å unngå kjeft eller straff. Dette er ofte ikke så enkelt å jobbe med på egenhånd så det kan være lurt å ta kontakt med en hundetrener som bruker positive metoder og få en egen vurdering og treningsopplegg. Ellers kan jeg anbefale boken BAT 2.0 ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...