Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips for trening av hund som er redd for barn?


IL0
 Share

Recommended Posts

Jeg har en 6 år gammel irsk setter hannhund. Han kommer opprinnelig fra en barnefamilie (to voksne og 3-4 barn så vidt vi har forstått), men jeg har hatt han i to år nå. 

Familien ga han bort fordi de ikke hadde tid til å gi han den oppmerksomheten han trengte. I tillegg nevnte tidligere eier så vidt noe om at han kunne bjeffe litt på fremmede menn som kom inn i huset (typisk elektrikere, rørlegger, o.l.). Anså ikke dette om et spesielt 'faresignal' da jeg tenkte at det ikke var speiselt unormalt for en hund å varsle om fremmede inne i huset. 

I begynnelsen merket ikke jeg noe særlig til dette, men etterhvert som kompiser kom på besøk så jeg tendensen. Dette har jeg heldigvis klart å få han vekk fra - i hvertfall på 99 % av menn. Utvalgte menn er han fortsatt utrygg på dessverre, men han gjør ikke annet enn å bjeffe og roer seg raskt. Løsningen min har vært å invitere kompiser inn i leiligheten og få de til å gå rett bort til bikkja og sette seg rolig ned ved siden av han. 

Nå har min søster fått et barn, og vi ser at hunden min reagerer kraftig på dette barnet. Har hatt han på saueauversjon tidligere, og oppførselen hans rundt nevøen min er fryktelig lik med hans atferd rundt sauer. Han har aldri angrepet sauer eller bitt noen, men han kan bjeffe, pipe, gjespe, skumme/sikle når han ser sauer. Akkurat slik blir han med nevøen min. Jeg mistenker det er fordi han ikke skjønner hva slags skapning nevøen min er. Når han bjeffer og blir stresset pga nevøen min har jeg pleid å roe han ned (så godt det lar seg gjøre) og forsøkt å distrahere han slik at jeg får han vekk fra situasjonen og inn i et rom med sin egen seng, tyggebein og vann. Tror ikke det er riktig av meg å kjefte på han i denne situasjonen da jeg opplever han mer som redd enn aggressiv, så derfor har jeg forsøkt å bare late som ingenting og heller gjøre ting litt 'hyggeligere' i en ellers stressende situasjon for bikkja. Likevel fungerer dette dårlig i lengden - spesielt hvis jeg skal få egne barn. Jeg har jo blitt så glad i han, og vil helst ikke ta livet av han fordi jeg skal få egne barn. Jeg tenker at det ikke er et alternativ å omplassere han på nytt pga. atferdsproblemene, og derfor vil avlivning dessverre være et realistisk alternativ - selv om jeg har et håp om at han blir vant til spebarn dersom han får se et hver dag...

Er det noen som har gode tips for hvordan jeg kan trene med han for at han skal forstå at nevøen min er et menneske og hvordan han skal bli mindre redd for barn generelt? Helst en metode som er tryggest for barnet (selvfølgelig). Han har også en tendens til å bruke labben sin for å ta på ting han lurer på hva er - dette er ikke greit når det er snakk om et lite barn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å si hva dette kommer av, men vanligvis er vel denne typen reaksjoner basert på frykt og da er det ekstra viktig å unngå kjeft eller straff. Dette er ofte ikke så enkelt å jobbe med på egenhånd så det kan være lurt å ta kontakt med en hundetrener som bruker positive metoder og få en egen vurdering og treningsopplegg. Ellers kan jeg anbefale boken BAT 2.0 ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...