Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips for trening av hund som er redd for barn?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en 6 år gammel irsk setter hannhund. Han kommer opprinnelig fra en barnefamilie (to voksne og 3-4 barn så vidt vi har forstått), men jeg har hatt han i to år nå. 

Familien ga han bort fordi de ikke hadde tid til å gi han den oppmerksomheten han trengte. I tillegg nevnte tidligere eier så vidt noe om at han kunne bjeffe litt på fremmede menn som kom inn i huset (typisk elektrikere, rørlegger, o.l.). Anså ikke dette om et spesielt 'faresignal' da jeg tenkte at det ikke var speiselt unormalt for en hund å varsle om fremmede inne i huset. 

I begynnelsen merket ikke jeg noe særlig til dette, men etterhvert som kompiser kom på besøk så jeg tendensen. Dette har jeg heldigvis klart å få han vekk fra - i hvertfall på 99 % av menn. Utvalgte menn er han fortsatt utrygg på dessverre, men han gjør ikke annet enn å bjeffe og roer seg raskt. Løsningen min har vært å invitere kompiser inn i leiligheten og få de til å gå rett bort til bikkja og sette seg rolig ned ved siden av han. 

Nå har min søster fått et barn, og vi ser at hunden min reagerer kraftig på dette barnet. Har hatt han på saueauversjon tidligere, og oppførselen hans rundt nevøen min er fryktelig lik med hans atferd rundt sauer. Han har aldri angrepet sauer eller bitt noen, men han kan bjeffe, pipe, gjespe, skumme/sikle når han ser sauer. Akkurat slik blir han med nevøen min. Jeg mistenker det er fordi han ikke skjønner hva slags skapning nevøen min er. Når han bjeffer og blir stresset pga nevøen min har jeg pleid å roe han ned (så godt det lar seg gjøre) og forsøkt å distrahere han slik at jeg får han vekk fra situasjonen og inn i et rom med sin egen seng, tyggebein og vann. Tror ikke det er riktig av meg å kjefte på han i denne situasjonen da jeg opplever han mer som redd enn aggressiv, så derfor har jeg forsøkt å bare late som ingenting og heller gjøre ting litt 'hyggeligere' i en ellers stressende situasjon for bikkja. Likevel fungerer dette dårlig i lengden - spesielt hvis jeg skal få egne barn. Jeg har jo blitt så glad i han, og vil helst ikke ta livet av han fordi jeg skal få egne barn. Jeg tenker at det ikke er et alternativ å omplassere han på nytt pga. atferdsproblemene, og derfor vil avlivning dessverre være et realistisk alternativ - selv om jeg har et håp om at han blir vant til spebarn dersom han får se et hver dag...

Er det noen som har gode tips for hvordan jeg kan trene med han for at han skal forstå at nevøen min er et menneske og hvordan han skal bli mindre redd for barn generelt? Helst en metode som er tryggest for barnet (selvfølgelig). Han har også en tendens til å bruke labben sin for å ta på ting han lurer på hva er - dette er ikke greit når det er snakk om et lite barn. 

Skrevet

Vanskelig å si hva dette kommer av, men vanligvis er vel denne typen reaksjoner basert på frykt og da er det ekstra viktig å unngå kjeft eller straff. Dette er ofte ikke så enkelt å jobbe med på egenhånd så det kan være lurt å ta kontakt med en hundetrener som bruker positive metoder og få en egen vurdering og treningsopplegg. Ellers kan jeg anbefale boken BAT 2.0 ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...