Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressiv hund


_Solveig_
 Share

Recommended Posts

Hei, I går kom tanta mi på besøk med sin hund, *tantehund. På samme tid er jeg også på besøk (vi er begge hos min mor) med min hund. 

Min hund er aggressiv mot hannhunder, og begynner å knurre og vise tenner til Tantehund med en gang han kommer ut i bakhagen. De sloss og bruker lang tid på å finne en gråsone, men selv om Tantehund er rolig, så fortsetter min hund å "erte" og ikke gi Tantehund noe plass; han får ikke gå noen steder alene noe som resulterer i mye knurring og mas. 

Innendørs så fungerer det ikke. De begynner å sloss, og med det mener jeg at min hund tar en godt tak i siden på Tantehund med tennene og så dasker Tantehund tilbake, mye knurring og mas involvert.

Om jeg prøver å klappe på Tantehund går min hund, helt ærlig, bananas. Han begynner å knurre med en gang. Ingen av dem har reist bust enda, og ikke noe blod har blitt spilt, men slik kan det ikke fortsette de neste 12 dagene. 

Jeg burde også nevne at moren min eier en BC og en Saint. Bernard som er i sin første kanskje-løpetid. De virker uinteresserte i henne, men de sloss foran henne (hun legger seg ned med et skremt utrykk). Bc er en hannhund og kastrert, han er eldst og trekker seg unna all slossing og mas. 

Noe forsøk på å fikse vennskapet etter en stor slosskamp hvor vi måtte dra dem fra hverandre med time-out, eller fungerer det ikke? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor i alle dager har du hunden din løs hvis du vet at han er aggressiv mot andre hannhunder? Ha han i bånd og hold de unna hverandre. Etter de hadde slåss, så hadde det vært lurt å ikke la ikke hunden din fortsette å oppføre seg som en bølle, ta ansvar og hold han unna. Din blir bare bedre på å være bøllete og det er dårlig gjort mot den andre hunden. Hunder skal ikke "finne ut av det selv", det er dere som hundeeiere som må ta ansvar. Siden du spør om det er noen måter å fikse vennskapet på, har de vært venner tidligere? 

Jeg ville ha delt av inneområdet, evt hatt de (eller din) i bånd, og hatt delt utetid sånn at de ikke var ute sammen. Dette er ikke bra for hverken de to hundene eller de andre som bor sammen med de. Og en tispe med løpetid vil bare gjøre ting verre. 

  • Like 2
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Piglet skrev:

Hvorfor i alle dager har du hunden din løs hvis du vet at han er aggressiv mot andre hannhunder? Ha han i bånd og hold de unna hverandre. Etter de hadde slåss, så hadde det vært lurt å ikke la ikke hunden din fortsette å oppføre seg som en bølle, ta ansvar og hold han unna. Din blir bare bedre på å være bøllete og det er dårlig gjort mot den andre hunden. Hunder skal ikke "finne ut av det selv", det er dere som hundeeiere som må ta ansvar. Siden du spør om det er noen måter å fikse vennskapet på, har de vært venner tidligere? 

Jeg ville ha delt av inneområdet, evt hatt de (eller din) i bånd, og hatt delt utetid sånn at de ikke var ute sammen. Dette er ikke bra for hverken de to hundene eller de andre som bor sammen med de. Og en tispe med løpetid vil bare gjøre ting verre. 

Hunden min er venn med BC og Saint Bernarden. Bestevenner, faktisk. Det var derfor jeg trodde at min hund kanskje kom til å godta den nye hannhunden; noen aksepterer han helt greit. 

Det med å "finne ut av det selv" er noe et familiemedlem rådet meg fordi de mener det er stressende for hunden å ha eiere og halsbånd når de møter en ny hund. Min hund var i hagen med de andre da Tantehund kom. Utenfor er de ålreite venner, selv om Tantehund eskorteres litt rundt. Men nå for litt siden så trengte de seg begge inn døra samtidig, og begynte å knurre på hverandre igjen. 

Jeg er usikker på om det er tilgitt og glemt nå (min hund er ute med de andre mens Tantehund er innendørs), men jeg har ikke lyst til å bare slippe de ut sammen, I tilfelle mer bråk oppstår. 

I følge internettet så kjemper de om alfaplassen pga BC trekker seg veldig ut av konflikt, eller så beskytter de meg og tanta mi fra hverandre(jeg kan ikke røre Tantehund fordi da blir min hund aggressiv og det samme for Tantehund om tanta mi rører min hund). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ikke har fått dem til å gå sammen med de rådene du har fått tidligere så ville jeg bare sørget for å holde dem adskilt så lenge de er på besøk. Ingen grunn til å risikere mer bråk og skader, og ingen av hundene har det bra når de hele tiden må passe seg for den andre.

Så kan du heller kontakte en instruktør og få hjelp til å jobbe med dette problemet over tid.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, _Solveig_ skrev:

Hunden min er venn med BC og Saint Bernarden. Bestevenner, faktisk. Det var derfor jeg trodde at min hund kanskje kom til å godta den nye hannhunden; noen aksepterer han helt greit. 

Det med å "finne ut av det selv" er noe et familiemedlem rådet meg fordi de mener det er stressende for hunden å ha eiere og halsbånd når de møter en ny hund. Min hund var i hagen med de andre da Tantehund kom. Utenfor er de ålreite venner, selv om Tantehund eskorteres litt rundt. Men nå for litt siden så trengte de seg begge inn døra samtidig, og begynte å knurre på hverandre igjen. 

Jeg er usikker på om det er tilgitt og glemt nå (min hund er ute med de andre mens Tantehund er innendørs), men jeg har ikke lyst til å bare slippe de ut sammen, I tilfelle mer bråk oppstår. 

I følge internettet så kjemper de om alfaplassen pga BC trekker seg veldig ut av konflikt, eller så beskytter de meg og tanta mi fra hverandre(jeg kan ikke røre Tantehund fordi da blir min hund aggressiv og det samme for Tantehund om tanta mi rører min hund). 

Ja, det kan være dumt med bånd når hunder hilser på hverandre fordi de da ikke får frihet til å bruke hele språket sitt. Men å gå rundt å aldri vite når det smeller, å være på vakt hele tiden, det er stressende for hundene det. Det er mye bedre at de er trygge på at dere tar ansvar. Når ting er som de er nå så ville jeg bare holdt de adskilt, så det høres lurt ut å ikke slippe dem sammen. Ingen grunn til å ta noen sjanser.

Og så går det an fremover å ta det med deg det du opplevde nå: at selv om din en sjelden gang aksepterer andre hannhunder så er det innmari dumt å teste det ut når han har en forhistorie med aggresjon. Det er dårlig gjort overfor din og den andre dere møter. Og kanskje kan du få hjelp fra en erfaren instruktør? Og ikke tro alt du leser på internett...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...